Viser innlegg med etiketten Arild Midthun. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Arild Midthun. Vis alle innlegg

5. desember 2023

Julehefter 2023 - del 3

Eksemplar fra Egmont Kids Media AS, mot en ærlig anmeldelse


Noen julehefter til er fortært. Noen klassiske og noen nye. Kjekt med noen norske, også.


Nr. 91 Stomperud ca. 30 sider. Det står ikke noe sidetall.


Det begynte som en oversettelse og inspirasjon fra Sverige, men som ble mer og mer selvstendig. Handlingen er alltid lagt til i det militære miljøet. Karakterene som får mest oppmerksomhet er selvfølgelig nr. 91 Stomperud, obersten og nr.87 som er en latsabb. 

Dette er en av de få juleheftene som har overskrift til hver situasjonskomedie, og sidene er ofte på to sider, men også av og til på en side og tre. Det blir ikke snakket i bobler, men teksten og replikkene er skrevet under hver bilderute. Nr. 9 Stomperud er også den eneste som snakker dialekt, mens andre snakker bokmål.

Stusser litt på språket for to ganger blir det nevnt weekendperm. Det skjer i den første historien som heter Tjuvradd på nattbesøk. Den ene gangen weekendperm blir nevnt, skrives det uten bindrestrek, men ikke begge gangene. Her må man bestemme seg. Og i historien som heter En bjørnetjeneste. Er det en mann som påstår han har vondt i det ene kneet. Og så spør Stomperud: Hvem av dem var det? Skal det ikke være hvilken av dem i stedet for hvem, eller er det en dialekt greie? Jeg bare spør.

Jeg liker forholdet mellom 91. Stomperud og obersten. Noen ganger er de kompiser, og andre ganger havner nr.91 Stomperud i forskjellige problemer. De lever en annereldes hverdag siden de er i forsvaret, og gir oss et komisk innlikk i det.

Sært og småmorsomt.

 

Terningkast: 4


Juledetektivene 32. sider


Igjen har Arild Midthun og Knut Nærum laget en Donald historie sammen, og med redaktør Tormod Løkling, har de laget en klassisk historie med våre venner i Andeby. Arild Midthun er kjent for å lage forsidene til Donald Duck & Co, og har av og til også laget noen av historiene. Knut Nærum er mest kjent for tidligere å ha vært med i Nytt på nytt, og har den siste tiden skrevet en god del bøker. Knut Nærum og Arild Midthun har også laget noen historier sammen i Donald Duck & Co bladene, så det er ikke første gang.

Denne gang er det Donald, Langbein og Mikke Mus som er sammen om et problem. Jula nærmer seg med stormskritt og S.U.K.K. får mye å gjøre da det oppstår en krise, og S.U.K.K. er et detektivbyrå med denne trioen.

Langbein blir hypnotisert under en nattevakt i rådhustårnet av en mystisk figur. Langbeins jobb er å passe på en gullstatue som blir kalt Juleringeren som skal skape julestemning for innbyggerne. Statuen forsvinner, og Mikke har en anelse hvem som står bak. Sammen er de nødt til å redde denne gullstatuen, så ikke julestemningen blir ødelagt. De havner i den ene knipen etter den andre.

Et julehefte som er lett å sluke siden den er svært medrivende, og historien har mye energi. Min favorittkarakter fra Andeby: Spøkelseskladden er med, så det er et pluss. Å si at han er med er ingen avsløring, da han selv er med på forsiden.

Spennende og humoristisk i kjent Donald stil.

 

Terningkast: 5


Julehefter 2023 - del 1

Julehefter 2023 - del 2


15. desember 2020

Walt Disney's Donald: Jul i Gruffenberg - et høydepunkt!

Reklame: Eksemplar fra Egmont Kids Media, mot en ærlig anmeldelse

     Hertugene stengte biblioteket mitt fordi de ikke

ville at folket skulle ha adgang til kunnskap!


Et julehefte med mye action!

28. oktober 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Blind Assassin av Margaret Atwood og Detektiv Donald Krim 4: Herregårdsgrøss av Arild Midthun er fra egen boksamling 


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Stella Polaris - Myriam H. Bjerkli
* Detektiv Donald Krim 4: Herregårdsgrøss - Arild Midthun 

 Antall leste sider i forrige uke: 

637 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

I skyggen av stråleglansen - Jan-Erik James Knudsen

Bøker som leses nå:

* Passasjeren - Lisa Lutz
* Død eller iskrem? - Gareth P. Jones
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 

Planlagte bøker denne uken:

* Passasjeren - Lisa Lutz
* Død eller iskrem? - Gareth P. Jones
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg


Har ikke vært mange innlegg fra meg i det siste, for har ikke hatt så mye bloggmotivasjon, men prøver å få det på bane igjen siden jeg leser hver dag. 

Natt til mandag leste jeg ut Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli. Denne brukte jeg noe tid på å lese fordi den engasjerte ikke så mye. Den har et viktig tema, men det er ikke bestandig alt. Stella Polaris handler om en kvinne som har vært sammen med Aleksander fra de var små. Det er de mot resten av verden. Han er truende, voldelig og alkoholisert, og hun er ikke særlig eksemplarisk selv, men hun prøver. Sammen har de Marius, som er alt for Stella. Verden hennes blir snudd på hodet da hun drar til barnehagen for å hente ham, men Barnevernet har vært der og hentet ham før henne. Hun må vente en hel helg før hun får vite hva som skjer. Hvem har sendt bekymringsmelding og vil hun få sønnen tilbake? Ikke nok med det. Stella havner i en ulykke og Aleksander tar på seg skylde, og må dermed han sone. I mellomtiden gifter hun seg med Daniel. Vil det bli lettere for henne å få tilbake Marius hvis hun er sammen med Daniel, og vil hun klare å motstå Aleksander som hun fremdeles har følelser for? Vil livet hennes gå i riktig retning? Og det viktigste: Kommer hun til å klare og overbevise andre at hun virkelig er en god mor?

Bjerkli skriver godt, men her var det plottet jeg strevde litt med. Selv om det er et tema som er både sårbart og viktig, synes jeg resten var noe forutsgibart og lettvint. Det er en handling som man har sett lignende på film mange ganger før. Det var derfor jeg slet litt med å komme meg gjennom den. Jeg har fremdeles lyst til  å lese flere krimbøker av Bjerkli, selv om denne ikke helt falt i smak.

Som i forrige helg fortsetter jeg med "evighetsboka" Passasjeren av Lisa Lutz. Det er om en kvinne som forlater et åsted etter at hennes mann er død. Hun mener det ikke er hennes skyld, likevel rømmer hun. Sikkert fordi hun regner med å ikke bli trodd. Underveis skifter hun identitet så fort hun skjønner at hun er i fare. Til å være en bok om en kvinne på flukt, er den ganske tam. Den er mer morsom enn spennende, fordi hovedpersonen er temmelig festlig. Jeg skulle ha likt å lese om henne i et annet plot. Jeg får bare slite meg gjennom denne. Det er en bok på 315 sider, men den er hverken lettlest eller spesielt spennende, så da går det litt tregt. Jeg får bruke noen dager til på den.

Samme natt som jeg leste ut Stella Polaris, begynte jeg å lese denne boka: Død eller iskrem? av Gareth P. Jones. Jeg har lest noen bøker av ham tidligere og det er: Arvingene, Familieforbannelsen og De dødes byrå. Både skrivestilen hans, den tørre humoren og bisarre, mørke handlinger minner meg litt om R.L. Stine som jeg leste mye av i barne og ungdomsårene. Litt nå også. Blir alltid nostalgisk av å lese bøkene hans. R.L. Stine har skrevet utrolig mange bøker og serier, men er mest kjent for Grøsserne som heter Goosebumps på originalspråket og Fear Street bøkene. Så derfor jeg liker Gareth P. Jones. I hvert fall det meste av det han har skrevet, for tror det er bøker jeg ville ha likt veldig godt hvis jeg leste dem som yngre, men jeg liker dem i voksen alder også. Det er noe som aldri forandrer seg. Min avhengighet til horror og det mørke og det dystre, både i bok og filmforfmat. Det er noe jeg aldri blir lei av. Vet at ikke mange tar horrorsjangeren seriøst. Det gjør ikke jeg heller. Noen ganger havner man over noen godbiter, og noe er svært underholdende. Synes at Død eller iskrem er både morsomt, sært og mørkt. Liker måten Jones skriver om forskjellige innbyggere i Larkin Mills, som man blir kjent med, istedet for å konsentrere seg om bare en hovedperson.

Onsdag leste jeg ut en bok som heter Herregårdsgrøss av Arild Midthun. Det er bok nummer fire i Detektiv Donald Krim som kan leses frittstående. I boka er det enkelthistorie, krimgåter som du kan være med å løse, og andre oppgaver. Jeg er ikke i den rettemålgruppa, men Donald er Donald, og han feirer Halloween hvert år. Jeg vet mange ikke er glad i Halloween, men jeg er det. Arild Midthun er mest kjent for å lage forsidene på Donald Duck & Co bladene.

Jeg har også lest videre i Verden som var min: Tyvetallet. Det gjør ikke noe å bruke litt tid på denne siden det er koselig og spennende lesing, og jeg liker måten Bjørnstad fletter nyhetsbilde oppgjennom årene med livet sitt. Siden sist har jeg lest om at Märtha Louise og Ari Behn gifter seg i Trondheim. Jeg kunne ha vært der og sett det selv siden jeg bor rett utenfor Trondheim, men typisk meg valgte jeg å se det på Tv istedet. Kronprinsesse Mette-Marit og Haakon får andregradsforbrenning på grunn av lyskastere under et intervju i Tyskland. En forferdelig flyulykke skjer hvor mange skolebarn døde i Tyskland. En dansk flygeleder blir knivdrept som hevn fordi en mann mistet familien sin i i den tragiske flyulykken. Et virus herjer i Kina. Mulla Krekar blir sendt fra Nederland til Norge, og Åsne Seierstad får mye oppmerksomhet for boka: Bokhandleren i Kabul. Bjørnstad selv er ofte på reise på forskjellige spilleoppdrag sammen med andre artister, og han må forberede seg til å takke nei til spillejobber oftere fremover, fordi han og C. har søkt om å bli foreldre. Samtidig bekymrer han seg over sine egne foreldre som er gamle og slitne, alene i et stort hus. Jeg har en god del sider igjen, for dette er en murstein på over 800 sider. Det går ikke tregt fordi det er kjedelig eller noe annet, men fordi jeg leser andre bøker "samtidig. Det handler om prioritering som jeg ikker så veldig flink til.

Sammen med en annen bokblogger, som jeg har lest mange bøker med i de siste årene, leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood. Jeg har ikke kommet videre i den siden jeg har lest i de andre bøkene mest, men skal forsøke å prioritere den i denne uka, fordi jeg liker Atwoods fortellerstemme. Begynnelsen er litt komplisert, og håper den blir litt lettere å lese fremover.

I forrige uke leste jeg mest i Verden som var min:Tyvetallet, og skal prøve å se mer i de andre bøkene også. Jeg kommer muligens til å bli ferdig med noen i denne uka også, og da skal jeg lese: Gjenferdets stemme av Johan Rundberg, som er første bok i spenningsserien Hekseknuten. Det er en ukjent forfatter og serie for min del, men det er bare spennende. Det er lett å lese av forfattere man kjenner godt til, men noen ganger er det forfriskende å lese bøker av noen som er mindre kjent, også, synes jeg. 

Det er da bøkene jeg har tenkt å fortesette med og begynne på i denne uka. Kanskje jeg rekker en bok til, men vi får se. Ellers er jeg opptatt med å se VM i fischersjakk for tiden, som begynte i går. Jeg vet forskjellen på fischersjakk og vanlig klassisk sjakk gjennom en introduksjon jeg så på Tv, men å gjengi det er noe helt annet og jeg er ikke rett person til å gjengi det, så jeg lar være å forklare forskjellen, men spennende er det. Jeg har fulgt med på sjakk siden 2012, eller 2013, men tror det var i 2013, og synes det er interessant. Bare synd at mange av sjakkturneringene ikke blir sendt på Tv. 

Bildet hentet fra google.

12. desember 2018

Julehefter 2018 - del 6

Det er ikke mange julehefter igjen nå. Har noen få tegneserier igjen, og jeg tar heftene med bare tekster helt til slutt. Så snart er moroa over, dessverre.


Denne gjengen har nok de fleste et forhold til. Selv så jeg de på Tv for mange år siden, og jeg har også noen av disse kaffekoppene med dem på. Denne gjengen ble skapt av Tove Jansson.

Dette er vel det mest kreative juleheftet, fordi det inneholder ikke bare tegneserier, men også oppgaver. Det morsomme er at oppgavene befinner seg både i og utenfor historiene. Synes det er en kreativ og fin løsning, og på den måten skiller dette heftet seg fra de andre juleheftene.Det står også noen sider med fakta om skaperen av mummitrollene og om de berømte kaffekoppene.

Det er flere historier i dette heftet, som handler om mummitrollenes små og store hverdagsproblemer, lille My som har en tendenes til å rote seg bort i mye, og mye mer. Et koselig hefte for de små, og også for de store.

Terningkast: 5
Antall sider: 80


Lunch har vært med i juleheftesamlingen i noen få år, men er likevel fremdeles en av de nyeste. Lunch minner meg litt om komiserienThe Office. Alt mulig kan skje i et kontorlandskap.

Lunch er skapt av Børge Lund, og det har blitt både hefter og bøker i det siste. Det har blitt en hit hos mange. Det er ikke en av mine favorittegneserier, men Lunch er litt morsomt nå og da. Denne gjengen er sær, og finner på alt mulig. Denne gangen er det en gris på jobb. Hva i all verden har den der å gjøre? Det er også med noen gjesteroller som jeg ikke har helt sansen for. Det er en fin måte å introdusere nye tegneserieskapere på, men siden juleheftene er så tynne fra før, så burde de heller droppe det. For når jeg leser Lunch, vil jeg lese Lunch. Når jeg leser Pondus, vil jeg lese Pondus. Skjønner? Synes det blir feil format å gi tegneserieskapere reklame på. Det kan gjøres i hefter som gis ut ellers i året, istedet for å gjøre det i juleheftene, men det er min mening.

Gjesterollene som blir brukt i Lunch er Dunce av Jens K. Styve, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med da han også fikk en liten plass i årets Pondus julehefte. Hvorfor bruke samme tegneserieskaper i flere hefter? Den andre er Intet nytt fra hjemmefronten av Therese G. Eide. Ingen av de tegneseriene var helt for meg da de er kanskje på kanten til å være for barnslig for min del.

Bortsett fra det er dette et underholdende hefte, men det byr heller ikke på så mye nytt. Har man lest Lunch, så vet man hva man får. Men Lunch består av god og fin humor. Lund er ikke så grov og absurd som Øverli, men likevel bør vel Lunch helst leses av de eldste i familien, for tror kanskje dette ikke er humor for barn?

Terningkast: 4
Antall sider: 32


Donald er mannen som dominerer juleheftesamlingen hvert år og det med god grunn. Det er mange her til lands som leser Donald Duck og Co (blant annet jeg), og som har et forhold til Andebygjengen.

Dette heftet er også av Arild Midthun, som er kjent for å tegne forsiden til alle Donald Duck & Co bladene. Dette heftet Smeltepunkt Svaldbard er om nissen som har fått trusler, og hans hjem er i fare for å gå under vann. Heldigvis dukker Ole, Dole, Doffen, Donald og Petter Smart opp. Vil de klare å finne en løsning på denne krisen sammen, eller er det for sent?

Morsomt at et viktig tema blir tatt opp, som global oppvarming, og et pluss at Anders Midthun prøver seg som manusforfatter for synes han gjør det bra, og det er godt han også prøver seg i litt ukjente terreng også. Han er en dyktg tegner, ingen tvil om det, men også dyktig historieforteller også. Så håper han får prøve seg igjen neste år også.

Litt tilfeldig at Donald, nevøene og Petter Smart får hjelpe julenissen, og morsomt at også nissen trenger hjelp en gang i blant. Ikke spesielt original historie, men tar opp et viktig tema, er engasjerende, og det er viktig å hjelpe hverandre i nød. Trivelig julehefte som avsluttes med en liten, enkel krimgåte.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 4 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 5 kan leses her.

Det er synd at juleheftesamlingen snart tar slutt for i år, fordi det går for fort unna. Heftene var dessverre ikke like lenge som bøker. Man leser et hefte og det er over på et blunk.

Kilde: Anmeldereksemplar