Julehefter 2018 - del 6

Det er ikke mange julehefter igjen nå. Har noen få tegneserier igjen, og jeg tar heftene med bare tekster helt til slutt. Så snart er moroa over, dessverre.

Denne gjengen har nok de fleste et forhold til. Selv så jeg de på Tv for mange år siden, og jeg har også noen av disse kaffekoppene med dem på. Denne gjengen ble skapt av Tove Jansson.

Dette er vel det mest kreative juleheftet, fordi det inneholder ikke bare tegneserier, men også oppgaver. Det morsomme er at oppgavene befinner seg både i og utenfor historiene. Synes det er en kreativ og fin løsning, og på den måten skiller dette heftet seg fra de andre juleheftene.Det står også noen sider med fakta om skaperen av mummitrollene og om de berømte kaffekoppene.

Det er flere historier i dette heftet, som handler om mummitrollenes små og store hverdagsproblemer, lille My som har en tendenes til å rote seg bort i mye, og mye mer. Et koselig hefte for de små, og også for de store.

Terningkast: 5
Antall sider: 80

Lunch har vært med i juleheftesamlingen i noen få år, men er likevel fremdeles en av de nyeste. Lunch minner meg litt om komiserienThe Office. Alt mulig kan skje i et kontorlandskap.

Lunch er skapt av Børge Lund, og det har blitt både hefter og bøker i det siste. Det har blitt en hit hos mange. Det er ikke en av mine favorittegneserier, men Lunch er litt morsomt nå og da. Denne gjengen er sær, og finner på alt mulig. Denne gangen er det en gris på jobb. Hva i all verden har den der å gjøre? Det er også med noen gjesteroller som jeg ikke har helt sansen for. Det er en fin måte å introdusere nye tegneserieskapere på, men siden juleheftene er så tynne fra før, så burde de heller droppe det. For når jeg leser Lunch, vil jeg lese Lunch. Når jeg leser Pondus, vil jeg lese Pondus. Skjønner? Synes det blir feil format å gi tegneserieskapere reklame på. Det kan gjøres i hefter som gis ut ellers i året, istedet for å gjøre det i juleheftene, men det er min mening.

Gjesterollene som blir brukt i Lunch er Dunce av Jens K. Styve, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med da han også fikk en liten plass i årets Pondus julehefte. Hvorfor bruke samme tegneserieskaper i flere hefter? Den andre er Intet nytt fra hjemmefronten av Therese G. Eide. Ingen av de tegneseriene var helt for meg da de er kanskje på kanten til å være for barnslig for min del.

Bortsett fra det er dette et underholdende hefte, men det byr heller ikke på så mye nytt. Har man lest Lunch, så vet man hva man får. Men Lunch består av god og fin humor. Lund er ikke så grov og absurd som Øverli, men likevel bør vel Lunch helst leses av de eldste i familien, for tror kanskje dette ikke er humor for barn?

Terningkast: 4
Antall sider: 32

Donald er mannen som dominerer juleheftesamlingen hvert år og det med god grunn. Det er mange her til lands som leser Donald Duck og Co (blant annet jeg), og som har et forhold til Andebygjengen.

Dette heftet er også av Arild Midthun, som er kjent for å tegne forsiden til alle Donald Duck & Co bladene. Dette heftet Smeltepunkt Svaldbard er om nissen som har fått trusler, og hans hjem er i fare for å gå under vann. Heldigvis dukker Ole, Dole, Doffen, Donald og Petter Smart opp. Vil de klare å finne en løsning på denne krisen sammen, eller er det for sent?

Morsomt at et viktig tema blir tatt opp, som global oppvarming, og et pluss at Anders Midthun prøver seg som manusforfatter for synes han gjør det bra, og det er godt han også prøver seg i litt ukjente terreng også. Han er en dyktg tegner, ingen tvil om det, men også dyktig historieforteller også. Så håper han får prøve seg igjen neste år også.

Litt tilfeldig at Donald, nevøene og Petter Smart får hjelpe julenissen, og morsomt at også nissen trenger hjelp en gang i blant. Ikke spesielt original historie, men tar opp et viktig tema, er engasjerende, og det er viktig å hjelpe hverandre i nød. Trivelig julehefte som avsluttes med en liten, enkel krimgåte.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 4 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 5 kan leses her.

Det er synd at juleheftesamlingen snart tar slutt for i år, fordi det går for fort unna. Heftene var dessverre ikke like lenge som bøker. Man leser et hefte og det er over på et blunk.

Kilde: Anmeldereksemplar

---

Julehefter 2018 - del 3

Det er på tide med ny runde med julehefter siden det er mange av dem i år også, og godt er det. Hva er vel jul uten julehefter? Det var et must da man var liten i hvert fall.

Tom og Jerry er to kjekke gutter som jeg har sett mye på Tv-skjermen. De vises også fremdeles på tegnefilmkanalen Boomerang.

Årets Tom og Jerry hefte består av tre historier, og det i kjent Tom og Jerry stil. De gjør alt for å lure og terge hverandre, og de kan være i overkant voldelige. Men de er mer voldelige på tegnefilm enn i bladformat, synes jeg.

Den første historien er om Jerry og hans kompis, Tuffy, som besøker en leketøysbutikk hvor Tom står vakt.Ved en tilfeldighet møter de den ekte julenissen ...

Den andre historien er om Tuffy som er lei seg for han har så dårlig selvbilde. Jerry, som den gode vennen han er, ber Tom i all hemmelighet om litt bistand til å få Tuffy i bedre humør. Men er Tom virkelig villig til å hjelpe Jerry, de som egentlig er erkefiender?

Den tredje og siste historien er om Jerry og Tuffy som er med Tom som blindpassasjerer på skitur, men er det så lurt?

Har man sett noen Tom og Jerry episoder på tv, vet man godt hva det er går ut på. Tom og Jerry er stadig ute etter å irritere hverandre, og det kan gå hardt for seg. Men føler ofte, også denne gang, at de to har mer snert i på Tv enn i tegneseriehefte. Gode, gamle kjenninger, men fungerer bedre på Tv-skjermen enn i bladformat. Historiene i dette bladet hadde sin sjarm, men manglet innhold.

Terningkast: 2
Antall sider: 34

Pondus har vært en fast figur i juleheftesamlingen og i tegneseriverdenen ellers de siste årene. Jeg er ingen blodfan, men jeg liker den sære humoren. Det er også mye å kjenne se igjen i, selv om man ikke har en egen familie.

Dette heftet består av forskjellige historier og striper. Som regel tar jeg for meg hva hver enkelt historie handler om, men i Pondus er det for mange til å gjøre det, og vil holde julehefteanmeldelsene korte og presise.

I utgangspunktet er det Påsan, sønnen til Pondus som får mest oppmerksomhet. Han er med i bandet Fotsopp og de får i oppdrag av rektor om å spille på skoleavslutningen nå når det nærmer seg jul.

Kommer de til å få det til uten at det blir noe bråk?

Pondus og resten av gjengen er seg selv lik, og har vel ikke forandret seg de siste årene. De har sin sjarm de også. Her er det gamle vante som familieproblemer, skoleproblemer med mye sarkasme for den som tåler det.

Det er også med noen gjesteroller: Dunce av Jens K. Styve, noe jeg ikke ser helt vitsen med. Skjønner det er vanlig med gjesteroller hos store tengeserieskapere men vil heller lese mer Pondus istedet for gjesterollene. Var heller ikke særlig begeistret over Bestis av Kenneth Larsen. Ikke helt min type tegneserie. Det er også med to sider kryssord for den som liker sånt ...

Småmorsomt og tørt, men også noe tamt til Pondus å være.

Terningkast: 3
Antall sider: 34

Nordlys er en av nykomlingene i årets juleheftesamling og er skrevet og illustrert av Malin Falch. Nordlys er først og fremst en bokserie der den første boka; Reisen til Jotundalen kom ut tidligere i år.

Juleheftet Skattejakten (Nordlys) består av to historier. Den første er om Sonja fra Røros (den samme Sonja i Reisen til Jotundalen). Hun og onkel Henrik har et nært og spesielt bånd. Hun synes han er kjempespennende siden han er kunstner og reiser overalt. Han har også evnen til å besøkeforskjellige verdener gjennom en portal. I den første historien er det juleaften, og onkelen har laget en liten skattejakt til henne. Er hun glup nok til å forstå den?

Den andre historien er en smakebit til neste bok i Nordlys serien. Sånn sett føles juleheftet mer ut som reklame enn et julehefte. Jeg ville heller ha hatt en lang historie istedet for at del to er smakebit for en senere utgivelse. Synes det blir litt tynt, med tanke på at julehefter er tynt i seg selv. Man vil ha historier istedet for smakebiter. Jeg vil i alle fall det. Likte den første historien godt, men konseptet med den andre ødela litt for min del.

Må også nevne at illustrasjonene er fantastiske!

Terningkast: 3
Antall sider: 42

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.

Kilde: Anmeldereksemplar

---