Viser innlegg med etiketten Donald Duck. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Donald Duck. Vis alle innlegg

27. desember 2019

Helgelektyre(314)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Revival av Stephen King, The Blind Assassin av Margaret Atwood, Imagimorphia av Kerby Rosanes, Tattoo Designs, og Donald Ducks julehistorier, er fra egen boksamling


Hekseknuten 2: Keiserens grav - Johan Rundberg
Revival - Stephen King
The Blind Assassin - Margaret Atwood

Forrige mandag på lillejulaften, leste jeg ut denne:

Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal

Det er en god bok med fokus på psykisk helse siden hovedkarakteren, Veronica jobber som sykepleier innen psykisk helse. Veronica kommer over et gammelt brev som vekker vonde minner om en av døtrene, Thale. Etter at Veronicas kjære Ragnar dør mens han er på jobb, har hun for det meste oppdratt deres tre barn, Iselin, Benjamin og Thale selv, og i boka er de unge voksne. Selv om Veronica befinner seg i en rolig tid i privatlivet med hektiske dager på jobb, hjemsøker episodene med Thale hele familien fremdeles. 

Vi blir kjent med familien i en turbulent tid da Thale var opprøsk, vanket i feil miljø, og hadde en tendens til å forsvinne uten å si fra hvor hun er. Samtidig prøver Veronica å hanskes med dette alene. Vil noen hjelpe henne med Thale, eller er det bare en fase? I nåtiden er Veronica fremdeles singel, men hennes venninne synes hun bør finne en mann og hinter om Oliver som har vært god venn av Veronica i mange år. Er det noe mellom dem, eller prøver venninnen hennes bare å oppmuntre henne? Og er hun egentlig klar for en ny mann etter at Ragnar ble revet bort fra henne, selv om det er mange år siden?

En fin og god bok å få med seg selv om man ikke hovedsaklig er interessert i psykisk helse, men et viktig tema er det. Det var mest spennende å lese om Veronicas yrke og hennes bånd til Thale, men Veronicas privatliv og kjærlighetsliv vekket ikke den samme interessen. Å lese om kjærlighetslivet til en dame som nærmer seg femti, er ikke noen favorittemne å lese om for min del, og syntes det ødela litt av flyten og spenningen i boka.

Dagen etter begynte jeg å lese en ny bok, som er en bok for unge lesere. Det er Keiserens grav av Johan Rundberg, som er andre bok i Hekseknuten. Det er en spøkelseskrimserie som kan leses frittstående. Igjen møter vi Sebastian som har en berømt skuespillermor. Akkurat nå er hun lei seg fordi det virker ikke som om hun får flere roller, og er ikke en del av en julekalender som blir spilt inn for tiden på Östasiatiska museet. Sebastian og Max henger mye på innspillingsettet siden de kjenner Manda fra før som er med i julekalenderen, og de møter på nye mysterier, hvor innspillingen skjer ...

Morsom og et hyggelig gjensyn med trioen, men synes kanskje den første boka hadde mer gnist? Mulig jeg blir ferdig med den i helga, siden det ikke er noen stor bok, og da skal jeg begynne å lese i spenningsboka: Forsvunnet av Kendra Elliot. Ukjent bok og forfatter, noe som gjør bøker mer spennende av og til. Jeg vet ikke så mye om den, og venter med å gi en oppsummering etter at jeg har begynt å lese i den, siden det er mye enklere.

Jeg leser videre i Revival av Stephen King som er litt tragikomisk i kjent King stil. Selv om det skjer en del alvorlige ting i Revival, er det brukt mye svart humor, noe jeg liker. Jeg har ikke kommet langt ennå, og hvis man er vant til King, vet man at det er mye karakteroppbygging før handling i starten av bøkene hans, men det er bare et pluss å bli kjent med de man leser om, derfor går ikke handlingen voldsomt fort, men det gjør man ikke noe siden King er veldig god på karakterbeskrivelser. Men så langt har jeg lest om en ny prest som kommer til en liten by i Maine. Flyttende etter kommer hans kone og hans lille sønn som tar stedet med storm, men samfunnet blir sjokkert da en alvorlig ulykke rammer prestens familie. Veldig spennende så langt og fargerik persongalleri, ikke minst. Så er spent på fortsettelsen.

I mellomtiden leser jeg ogsåThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg og en annen bokblogger har lest en god stund i, men vi har det ikke travelt. Jeg liker den, selv om det er noen partier som er litt tung og kompleks, men det går seg til. Det blir nok ingen lett bok å skrive om.

I helga skal jeg begynne å lese en julebok som heter Donald Ducks julehistorier, for man må jo også lese litt tegneserier i jula, og jeg abonnerer på Donald Duck, så da ble dette et naturlig valg. Jeg har lest Donald helt fra jeg er liten, og det kommer jeg aldri til å slutte med.

Det er jo sjakk å følge med på i romjulen, så det spørs hvor mye som blir lest. Det er VM i hurtig - og lynsjakk som foregår i Russland, og tror det varer til den 30. desember.

Selv om det er jul, har jeg fargelagt litt. Jeg har også fargelagt litt i en ny fargeleggingsbok.

Først litt fargelegging fra min "gamle" fargeleggingsbok:




 Motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Andre motiver jeg har begynt å fargelegge:



Disse motivene er fra denne boka:

Tattoo designs - m.fl. illustratører

God helg.

Ukas låt: Rats - Ghost



24. november 2018

Julehefter 2018 - del 2

Årets julehefter er en stor samling på over tretti hefter. I hvert fall den samlingen jeg har, og jeg har ikke lest halvparten ennå, men jeg er godt i gang. Nå er det på tide med del to av juleheftene jeg har lest.

Jeg har ikke hatt så mye forhold til Blondie bortsett fra juleheftene, og fra noen striper her og der. Må si at Blondie og familien hennes er en av mine høydepunkt i juleheftsamlinger generelt. Det er en sprudlende familie med mye skøyeri. Blondie som stadig blir ofte oppgitt av mannen hennes, Dagobert. Det samme med sjefen til Dagobert. Dagobert blir ofte satt på prøve av sjefen med forskjellige oppdrag, også privat. Likevel tar han det hele med ro. Han lar ikke små bagateller gå innpå ham, mens Blondie kan lett bli furten over småting, spesielt å få ham i gang med noe. Det er en kunst i seg selv da han foretrekker å sove fremfor å finne seg nye hobbyer.

Denne familien er utrolig sær, men gøyale. Hver side byr på en ny historie med et godt sluttpoeng. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke leser mer av Blondie, for det er lettbeint og real underholdning.

Terningkast: 4
Terningkast: 34

(Måtte ta eget bilde siden jeg ikke fant noen på nettet)

Siden jeg dessverre ble skuffet over årets Carl Bark's jul heftet, så ble Donald Duck (God Gammel Årgang), et plaster på såret. For denne utgaven er on point.

God Gammel Årgang byr på en ny historie på hver side med en vittighet på slutten. Historien på første side med eselet er spesielt morsomt, haha. I denne utgaven er det mye futt og fres. Donald er gammel lik seg med å være utspekulert (tror han selv), den interne kampen mellom ham og nevøene, og kampen for tilværelsen ellers er god, gammeldags Donaldstil. Ikke alltid ting går etter planen, men han har sine egne løsninger.

Denne utgaven består av mange morsomheter, gode poeng og en lystig lesestund. Forfriskende julehefte.

Terningkast: 5
Antall sider: 34

(Måtte ta eget bilde siden jeg ikke fant noen på nettet).

Pusur er en god gammel kjenning og et must i juleheftesamlinger. Kjenner jeg savner de morsomme Pusur skoledagbøkene i gamle dager. Morsomme greier.

Pusur er katten som elsker å sove og spise, spesielt lasagne. Hver dag irriterer han vettet av hans eier, Jon og hunden Jølle. Pusur er like kul og avslappet som han bruker å være. Heftet byr på litt jul også. Det er det ikke mange av julehefter som gjør, men noen og Pusur er en av dem. Han prøver blant annet å skrive til nissen og vil ikke at jula skal være over når det høytiden nærmer seg slutten.

Det mange kanskje ikke vet er at gode, gamle Pusur som elsker sarkasme like mye som jeg gjør, er at i år fyller han hele 40 år. Den eldste katta i verden?

Pusur byr ikke på så mye nytt i dette heftet heller, men han er lik seg selv og har god humor. Han har mange gode poeng og minner litt om Tommy og Tigern når det kommer til filosofering, bare litt mer lettbeint. Morsom og nostalgisk julehefte.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Er det noe jeg har lest mye av her i livet er det Donald Duck & Co som jeg også abonnerer på.

Dette juleheftet består av tre korte historier. Den første er om Onkel Skrue som overtales til å feire jula hos Donald, så lenge han får ta med seg lykketiøringen som aldri får fred fra Magicas klør. Men er lykketiøringen trygg nok hos Donald?

Den andre historien er om de gode vennene Mikke Mus og Langbein som tar på seg jobb som postbud for en periode. De kommer over en spennende seddel som så blir tatt av vinden. Hva er så spesielt med den seddelen og kommer de til å få tak i den?

Den tredje er den korteste historien av dem alle. Det er om Klodrik, fetteren til Donald som kommer på besøk. Han vil prøve å overtale Donalds katt til å være med på jakt, og det er ikke bare, bare ...

Jeg liker Donald Duck & Co siden jeg leser det hver uke. Det er ofte både spenning og humor, også for oss voksne, men selve juleheftet var i det slappeste laget. Til og med Donald virket litt slapp. Ikke spesielt mye humor eller spenning i denne utgaven, dessverre. Fort lest og fort glemt.

Terningkast: 2
Antall sider: 34

Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.


Kilde: Anmelderksemplar