Viser innlegg med etiketten Walter Isaacson. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Walter Isaacson. Vis alle innlegg

10. august 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Dark Game av Jonathan Janz, Ta meg tilbake av B.A. Paris, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson og Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling



Bøker jeg leste i forrige uke:

* Risiko - Sven G. Simonsen
* The Dark Game - Jonathan Janz
* Ta meg tilbake - B.A. Paris

Antall leste sider i forrige uke:

 893 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
 
Bøker som leses nå:

*  Syv løgner - Elizabeth Kay
* Dronningen - Tove Taalesen
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Du er klarsynt - Lilli Bendriss
 * Bruddstykker - Karin Slaughter

Varierte bøker ble lest i forrige uke også, både når det gjelder sjangre og innhold. Jeg leste to thrillere og en horror. Det var en thriller jeg likte, en thriller jeg ikke likte noe særlig og en horror som var litt tam.

Natt til tirsdag leste jeg ut Risiko av Sven G. Simonsen som var en småspennende og artig thriller. Litt feil å kalle det en artig thriller når den inneholder både død og sorg. Men forfatteren selv kaller det en røverhistorie og det er det også. Noen partier er litt langdryge og forutsigbare, men følte ikke at det gjorde noe i denne type setting. Man blir på en måte revet med likevel. Den er om psykolog Liv Eriksson som møter veggen etter å ha mistet sin kjæreste i en klatreulykke. Det skjedde i Thailand og etter å ha dratt hjem, er ikke ting som før. Olav hadde en jobb som kunne ha sine farer med seg, og i dagene de var sammen i Thailand, virket han stresset over noe. Skjulte han noe for henne og var det noe med jobben? Var det noen som ville ham vondt? Liv får ikke fred før hun gjør sine undersøkelser, men vil hun få medhold fra andre? Litt lett å finne ut hva som står bak, men syntes ikke det ødela noe, for dette er en lett bok å leve seg inn i.
 
Natt til onsdag begynte jeg å lese Dronningen av Tove Taalesen. Tove Taalesen var tidligere lakei for kongeparet og denne krimboka baserer seg på den type jobb. Hovedkarakteren som får nemlig jobb som lakei. Hovedkarakteren Tale Voss har sine bange anelser når hun takker ja til jobben. Det er en jobb som krever mye av henne og samtidig må hun være plettfri. Hun blir observert både på jobb og på fritiden for å se om hun er rett person for jobben. Selv kjenner hun seg nervøs og samtidig fascinerer jobben henne. Samtidig er det en mann som har skumle planer for Slottet. Klarer han å fullføre jobben uten å bli oppdaget?

Spennende med en annen type setting enn det man er vant til i en krimbok på en stund. Begynnelsen er litt sen, men liker å bli kjent med de forskjellige karakterene som dukker opp, og jeg er interessert i å finne ut hva som skjer. Det er en fascinerende krimbok så langt.

Torsdag leste jeg utThe Dark Game av Jonathan Janz, som ikke ble helt den horrorboka jeg hadde tenkt. Den ble mer barnslig og rar istedet for uhyggelig og nervepirrende. Konseptet virket jo lovende. Voksne mennesker som tilbringer en stund i en herregård som ligger øde til. De er invitert av forfatter og legende Roderick Wells, fordi de selv drømmer om det store gjenombruddet. Mens de er der er det noen kritierer. De får ikke bruke teknologi. Alle må skrive innen horrorsjangeren og de får et antall bestemt ord de må gjennomføre. Etter hvert blir man elimenert og vinneren vinner prestisje og mer enn de kan ønske seg. Det som skuffet meg mest i denne boka var karakterene som blir veldig sterotypiske i en slik type setting, og jeg ville heller lese om nåtiden, og konkurransen istedet for alle bakgrunnshistoriene. Jeg liker for all del å gå i dybden og bli kjent med karakterene, men denne gang synes jeg bakgrunnshistoriene var uengasjerende og hadde lite til felles med nåtiden. Det gjorde heller ikke at jeg likte karaktererene noe bedre, og når man ikke liker noen eller får forhold til noen av karakteren man leser om, blir man fort likegyldig. Det skjedde denne gang. 

Selv om jeg ikke likte denne er ikke dette min siste bok av Jonathan Janz. Han er det nye store navnet innen horrorsjangeren for tiden, og jeg vil gjerne lese flere bøker av ham for å se om det er noe for meg eller ikke, for det er vanskelig å finne ut kun etter en bok. Så skal undersøke hva annet i horrorsjangeren han skriver.The Dark Game ble for mye intriger, mørke hemmeligeter og intimitet. Savnet mer av atmosfære, uhygge og noen grøssende scener. Det ble ikke den type horror jeg liker.

I går leste jeg utTa meg tilbake av B.A. Paris. Noen ganger trenger man noe lett å leve seg inn i og det var denne, men likte den ikke bedre enn Bak lukkede dører. Det blir noe lettvint over det hele i begge bøkene jeg har lest av B.A. Paris. Men vil man ha noe lettvint og noe "trygt" å lese, passer bøkene til B.A. Paris bra til det. Ta meg tilbake er om Finn som mistet kjæresten sin for tolv år siden i en forsvinningssak. I ettertid har han prøvd å gå videre og skaffe seg et eget liv. Etter hvert har han blitt sammen med søsteren til kjæresten som forsvant og de skal snart gifte seg. Sånn sett har livet hans blitt normalt igjen. Men så kommer det små tegn i hverdagen som tyder på at Layla, kjæresten som forsvant for tolv år siden, prøver å si ham noe og gi et slags livstegn. Men er det henne som står bak og hva vil hun etter alle disse årene?

Jeg ville lese den på grunn av konseptet for forsvinningssaker er spennende uansett format. Men som sagt det blir noe lettvint over det hele og det er vanskelig å føle sympati for Finn av en eller annen grunn. Klarer ikke helt å like ham. Grei lesing der og da, men det er ikke en thriller man tenker og smiler lurt av lenge etterpå.
 
Ikke for å være pirkete, men på baksiden står det at Layla forsvinner når de parkerer ved en bensinstasjon. Men i innholdet forsvinner hun mens de parkerer ved en rasteplass siden Finn må bruke toalettet. Han drar til nærmeste bensinstasjon når han ikke klarer å finne Layla alene, og drar dit for å be om hjelp. 
 
Bøkene jeg leser nå er: Syv løgner av Elizabeth Kay, Dronningen av Tove Taalesen, og The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson.
 
Syv løgner startet jeg så vidt i går, men kom ikke langt. Ikke bokas skyld, men får alltid dårlig leselyst på søndager etter å ha lest hele uka. Leser litt på søndager også, men det blir bare ikke like mye. Greit å gjøre andre ting også innimellom. Syv løgner visste jeg ikke så mye om på forhånd, men den har vært synlig i det siste og av en eller annen grunn har påvirket interessen. Den er om et vennskap på godt og vondt, men er de helt ærlig mot hverandre? En av jentene sier ikke alltid det hun mener. Hvorfor? Et spesielt vennskap og bok så langt, men jeg liker den hittil.
 
Jeg kommer til å bli ferdig med både Syv løgner og Dronningen i løpet av uka, tror jeg, og da blir neste bok: Du er klarsynt: 7 trinn til å aktivere dine evner av Lilli Bendriss og Camillo Løken. Har siden begynnelsen sett Åndenes Makt. Synes det både er et spennende og koselig program. Tror ikke på alt av det overnaturlige, men det er og blir et spennende tema. Har lest noen bøker av Lena Ranehag tidligere som også har vært ofte sett i Åndenes Makt, så det blir morsmomt å lese noe av Lilli Bendriss også.
 
Har også et håp om å begynne på Bruddstykker av Karin Slaughter før uka er over. Har lest Pretty Girls og The Good Daughter av henne tidligere, og likte begge to like godt. Jeg brukte lang tid på å manne meg opp til å lese bøkene hennes for hun har fått voldsomt mye skryt, og da blir man skeptisk. Men er glad for at jeg til slutt ga etter nysgjerrigheten for hun skriver godt. Vet ikke så mye om denne boka og det er et pluss. Vil helst vite så lite som mulig om en bok før jeg leser den. 
 
Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den er en avansert high fantasy bok/serie. Jeg synes i hvert fall det. Det er mange karakterer som dukker opp etter hvert, nye uttrykk å lære seg, og bare det å sette seg inn i den type verden er utfordrende. Er ikke vant til å lese high fantasy, så da tar det lenger tid å sette seg inn i alle beskrivelsene. Jeg har ingen problemer med å visualisere ting når jeg leser fra andre sjangre, men når jeg leser high fantasy, så blir det visuelle nesten helt blank, for det er så vanskelig å forestille seg alt det Sanderson beskriver. Når man først begynner å skjønne ting, er det noe nytt som skjer og nye karakterer å bli kjent med. Så derfor jeg leser den litt stykkevis og delt for den er litt utfordrende å leve seg inn i. Men heldigvis tar vi oss god tid med samlesingene våre og vi har lest mange bøker sammen tidligere. Hva den handler om sparer jeg til anmeldelsen for som sagt er dette en kompleks bok å forholde seg til. For min del er det det. Jeg liker deler av den så langt, men er ikke helt begeistret.
 
I denne uka blir det litt krim, litt thriller, fra virkeligheten og high fantasy. En real blanding. 😊

5. august 2020

Leonardo da Vinci av Walter Isaacson - bli bedre kjent med Leonardo da Vinci som det menneske han var

Reklame: Eksemplar mottatt av Font, mot en ærlig anmeldelse


Leonardo fortsatte med å male himmelen i De hellige tre kongers tilbedelse og enkelte detaljer ved menneskeskikkelsene og deler av de arkitektoniske ruinene. Så sluttet han.
    Hvorfor? En mulig grunn er at oppgaven han hadde påtatt seg, ble for overveldende for en perfeksjonist. Som Vasari forklarte om Leonardos uferdige verker, ble han hemmet fordi ideene hans var "så subtile og vidunderlige" at de var umulig å utføre feilfritt.

Jeg brukte fire måneder på å komme meg gjennom boka, og det var vel verdt det.

6. juli 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Elevator Pitch av Linwood Barclay, Spor i aske av Matthew Hall, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Det du gjorde av Claire McGowan, er fra egen boksamling


Bøker jeg leste i forrige uke:

* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
 * Ja, vi elsker - Tove Braathen

   Antall leste sider i forrige uke:

   564 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen. Det ble andre innlegg istedet, planlegging av hva jeg skal lese i juli og anbefaling fra forrige måned. Det blir jo gjerne slike innlegg istedet for anmeldelser rundt månedsskiftet.

Bøker som leses nå:

*  Elevator Pitch - Linwood Barclay
* Spor i aske - Matthew Hall 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Knutby - Jonas Bonnier
 * Det du gjorde - Claire McGowan


Etter å ha lest Leonardo da Vinci av Walter Isaacson i flere måneder, ble jeg ferdig forrige mandag. Noen bøker trenger man mer tid på enn andre, og det var ikke fordi den var kjedelig, men jeg leser flere bøker "samtidig", og dette er en bok som passer godt til å lese stykkevis og delt. I små etapper siden den er veldig informativ og grundig. En god biografi er det uten tvil. Det var interessant å få et innblikk i Leonardo da Vinci som menneske, og ikke bare om arbeidene hans.

Ja, vi elsker av Tove Braathen leste jeg ut forrige onsdag, og samme dag begynte jeg å lese Elevator Pitch av Linwood Barclay. Den er underholdende og intens så langt. Selv om man ikke har vært i New York, er det nesten som å være der, for mye av det typiske med New York kommer med i boka, både når det gjelder atmosfære og karakterene. Boka inneholder et stort persongalleri, men det er lett å holde styr på dem, for de er skrevet om på en oversiktelig måte, og man blir godt kjent med dem alle. Boka er som nevnt om New York,  som har en borgermester som heter Richard Headly (i fiksjonens verden), og han er i følge de fleste en drittsekk. Han har en sønn som er en av hans ansatte, og de går sjeldent overens. En grusom heisulykke skjer. Tre mennesker dør og en havner på sykehus. En heisulykke kan jo skje, men litt rart at det skjer to dager på rad. Er det bare teknisk svikt eller er det noen som tukler med det tekniske? 

Spennende story og karakterer. Boka inneholder mange korte og intense kapitler, og det er en av de få thrillerne man leser uten å kjede seg. Har ofte opplevd at thrillere har kjedet meg de siste årene, for mange av dem er veldig like, men denne er i hvert fall spennende. Liker også humoren i den.

Har lest litt over i en uke i Spor i aske av Matthew Hall. Den er i grunn veldig lettlest, men oppleves som veldig tungtrødd. Mulig fordi den ikke engasjerer helt. Selve krimsaken er småspennende om en familietragedie og husbrann. Og jobben til Jenny Cooper som likskuedommer er også interessant å lese om, men selve privatlivet hennes er gørrkjedelig å lese om. Hun har en voksen sønn og hun har et forhold til en pilot som er ofte fraværende på grunn av jobben sin. Når de først møtes er det mye om følelser og lengsler. Og de prøver å bestemme seg for å bli samboere eller ikke. Så sliter litt med å komme gjennom denne, for er ikke helt begeistret for krim blandet med romantikk.

I forrige uke kom jeg også videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg forstår sånn omtrent hva som foregår, men strever fortsatt med å forstå heleten av den verdenen Sanderson prøver å beskrive. Det trenger jeg mer tid på å forstå før jeg sier mer om boka. Er ikke vant til å lese sånn type fantasy, også er denne boka/serien kjent for å være litt kompleks. Så jeg har ikke gitt opp. Liker noen av karakterene og at den er litt voldelig, og har en del action. Det er greit i bøker.

Neste bok på leselista hvis jeg blir ferdig med noen av de jeg leser nå, er Knutby av Jonas Bonnier, som jeg håper blir spennende. Spennende med krimsaker fra virkeligheten. Og blir det tid til overs skal jeg begynne på Det du gjorde av Claire McGowan. Har ikke lest noe av henne før. Den er om en gjenforeningsfest som tar en mørk vending. 

Flere bøker tror jeg ikke det blir, for leser ikke så innmari fort. 😊

3. juli 2020

Helgelektyre(341)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Elevator Pitch av Linwood Barclay, Spor i aske av Matthew Hall, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Imagimorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling


Elevator Pitch - Linwood Barclay
Spor i aske - Matthew Hall
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Mandag leste jeg ut denne:

Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Jeg brukte omtrent fire måneder på å lese ut denne boka, og det gjorde meg ikke noe. Den er stor og svært informativ, så da var det greit å lese den litt stykkevis og delt. Det var også spennende å bli bedre kjent med Leonardo da Vinci som menneske og ikke bare om det han har laget. En biografi som var vel verdt å få med seg.

Onsdag leste jeg ut denne:

Ja, vi elsker - Tove Braathen

Tre veldig forskjellige mennesker som har mer til felles enn de tror, blant annet ensomhet og usikkerhet. Connie er ansatt i en dagligvarebutikk. Hun begynner å bli gammel, og jobben betyr mer for henne enn noen er klar over. Hjemme sliter hun med familielivet. Datteren hennes har flyttet ut og hun har sjeldent kontakt med barnebarna som hun savner. Samtidig bor hun sammen med en brutal mann som ikke lar henne få gjøre noe. Kenneth er assisterende butikksjef i samme butikk som Connie. Han har mye ansvar til å være så ung, og føler seg ikke helt hjemme i sin egen familie siden foreldrene hans har gått hver til sitt. Han føler seg litt malplassert i sitt eget liv. Det hjelper ikke når forskjellig ansvar baller seg på. Vi møter også mystiske Darina som er veldig omtenksom av seg. Hun har en drøm om å bestå norskeksamen og fortsette med jobben i hjemmetjenesten. Klarer hun å både jobbe og studere eller blir det for mye? Og hva er det hun egentlig skjuler?

Spennende karakterer om forskjellige sårbarheter uten å overdrive. Braathen er god på karakterbeskrivelser og fange opp hverdagen.

Onsdag, like etter å ha lest ut Ja, vi elsker av Tove Braathen, begynte jeg å lese en bok jeg har hatt lyst til å lese en god stund, og det er: Elevator Pitch av Linwood Barclay, som var en helt ukjent bok for meg. Leste en bok av ham tidligere i 2010 som het Uten et ord. Evelator Pitch kom jeg over da jeg var på utkikk etter en horrobok. Denne er en thriller, og den er veldig intens og spennende så langt, så følte likevel at det var et godt valg, selv om det ikke ble horror denne gang.

Den er om fire personer som blir fanget i en heis som plutselig svikter og dundrer i bakken. Tre dør, mens den fjerde havner på sykehuset. Overlever hun? Var det bare en teknisk feil, eller ligger det mer bak? Samtidig er det en slags maktkamp mellom New Yorks borgermester (samme by som ulykken skjedde) og en journalist som heter Barbara, som er litt vittig. Spennende og intenst så langt, og selv om man ikke har vært i New York, er det nesten som å være der. Barclay kommer også med et lite stikk til New Yorks tidligere borgermester, Rudy Giuliani. Boka er noe tykk, men lettlest så langt.

Jeg har også kommet meg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, som jeg leser sammen med en annen bokblogger. Er fremdeles litt lost, for det er en bok der det skjer litt i alle kanter, og man får ikke med seg alle trådene med en gang. Men har hørt at det er en kompleks serie. Så den tar litt tid å forstå helt underveis.

Spor i aske av Matthew Hall, likte jeg best i begynnelsen, boka jeg leser om natta. Den er om likskuedommer Jenny  Cooper som må undersøke en sak om en alvorlig familietragedie. Det skjedde et sted som ligger litt avsides til, hvor de fleste vet en del om mye. Skal hun følge sine egne instinkter og undersøkelser, eller ligger det noe i det av noe av det folk sier? Jeg liker å lese om saken, men kjedelig å lese om hennes privatliv. Hun er sammen med en pilot som er ofte borte, og når de er borte er det ofte om lengsler, følelser og kvalitetstid. Synes ikke det er så spennende å lese om, men heldigvis er det mest om jobblivet hennes enn privatlivet så langt. Orker ikke krimbøker med romantikk noe særlig. Det er ikke helt min gate.

Hvis det blir tid til overs, men mest sannsynlig i neste uke, begynner jeg med true crime boka Knutby av Jonas Bonnier, som er en spennende og kjent sak. Leste Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren, og det blir spennende å lese mer om saken.

I det siste har jeg også fargelagt litt. Det er sjeldent det går en dag uten fargelegging.

Jeg jobber fortsatt med dette motivet. Forandringene er ikke så stor fra forrige gang, for justerte litt på detaljer, men det vises ikke så godt gjennom mobilkamera:



 Ser noe rart ut siden jeg har så vidt begynt å fargelegge illustrasjonen. 😊

 Begge motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Beautiful Pain - Eminem ft. Sia


29. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Spor i aske av Matthew Hall, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Elevator Pitch av Linwood Barlay, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
 * Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell

   Antall leste sider i forrige uke:

  639 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Den tause pasienten - Alex Michaelides

Bøker som leses nå:

*  Ja, vi elsker - Tove Braathen
* Spor i aske - Matthew Hall 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Elevator Pitch - Linwood Barclay
 *Knutby - Jonas Bonnier

Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ble jeg ferdig med i dag, og derfor blir den ikke med i denne oppsummeringen. Men likte den godt. Den var både informativ og lærerik, så det gjorde ikke noe at jeg brukte så lang tid på den. Det var verdt det.

Forrige onsdag leste jeg ut Nøkkelen i låsen av Ruth Ware. Er ingen fan av bøkene hennes, men leser bøkene hennes når jeg vil ha noe lett og forutsigbart. Denne er nok den svakeste av henne så langt. Det manglet både stemning og spenning. Den er om Rowan som lengter etter noe og som er en smule lei av hennes nåværende jobb i en barnehage. Ved en tilfeldighet kommer hun over en annonse der en familie med fire barn søker en barnepike, som er villig til å være der en god stund. Rowan er heldig som får komme på jobbintervju, og hun må reise fra London til et øde sted i Skottland. Huset de bor i ligger svært øde til og er et smarthus som drives av en app, i hvert fall de fleste steder i huset. Vil Rowan få jobb som deres barnepike, og det kan da ikke være noe skummelt som skjer i et så moderne hus?

Ville lese denne for jeg er jo besatt av spøkelseshistorier og slikt, men dette var tamt og langdrygt. Det hjelper heller ikke at baksideteksten er så avslørende, Noe som er synd. Boka føltes ut som en lang introduksjon som aldri kom helt i gang. Likte noen av scenene, men intensiteten var dessverre fraværende.

Samme dag begynte jeg å lese Ja, vi elsker av Tove Braathen, som er en interessant roman om tre forskjellige personligheter. Connie, som er butikkansatt som jobber i kassen. Jobben er alt hun har og hun er redd for å miste den siden hun begynner å dra på årene. Hjemme er det alt annet enn koselig siden hun har en mann som bestemmer alt og er veldig hissig. Vi blir også kjent med Kenneth som er assisterende butikksjef i butikken Connie jobber i. Han har mye ansvar og lite fritid. Ansvaret for de andre tærer på ham, spesielt siden det snart kommer mer selvbetjente kasser. Hvordan skal han overleve alt stresset? Vi møter også Darina, som har noe å skjule, og hun gjør sitt beste for å overleve hverdagen, med studier og jobbe med omsorg. Kommer hun til å klare alt presset som ligger foran henne, og har disse tre menneskene noe til felles?

Leste Effekten av måneskinn på nyfallen snø, tidligere i år av samme forfatter, og liker Ja, vi elsker like godt, for synes at Braathen beskriver menneskenes sårbarhet veldig godt uten å overdrive. Jeg er spent på fortsettelsen.

Natt til søndag leste jeg ut Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som har fått mye ros i det siste, noe jeg kan forstå. Jeg ble ikke overbegeistret, men likte den bedre enn forventet, og synes den fortjener den oppermksomheten den får. Ikke bare fordi den tar opp et viktig tema, men synes at denne Vanessa er en svært fargerik karakter, og man blir fort engasjert i historien hennes.

Den er om Vanessa som er bare femten år da hun møter engelsklæreren som hun etter hvert havner i forhold med. Begge vet det er på grensen og at de må være svært forsiktige. Føler de det samme, og vil hun stå ved hans side når han flere år senere blir anklaget av andre studenter for misbruk, eller kommer hun til  å bytte side? Er det noe hun innbiller seg at hun er hans helt spesielle og at de har et spesielt bånd, eller er det bare utnytting? Spennenda tema og spennende vinkler denne romanen tar opp.

I natt begynte jeg på en krimbok av Matthew Hall som heter Spor i aske. Jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Siden jeg ikke har kommet så langt i den, synes jeg det er for tidlig å si noe om handling og mening, for føler jeg ikker er godt nok kjent med plottet ennå. Noen ganger tar det litt tid, men jeg liker skrivemåten så langt.

 The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson har vært litt forsømt i helga som var, for jeg ville bli ferdig med Leonardo boka, siden jeg hadde så få sider igjen. Jeg leserThe Way of Kings sammen med en annen bokblogger, og skal prioritere den mer i denne uka, nå som jeg ikke har så mange bøker "samtidig" å konsentrere meg om.

Usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med i løpet av uka, men de neste bøkene blir en thriller og en true crime. Elevator Pitch både ser og høres spennende ut, og nå er det lenge siden jeg har lest noe av Barclay. Jeg har lest Uten et ord av ham tidligere, for mange år siden. Det er på tide med et gjensyn.

Gleder meg litt til å lese mer om Knutby saken. Husker hvor mye omtale saken fikk i media på den tiden, og jeg har lest en bok om saken tidligere. Det var Barnepiken i Knutby av Thomas Sjöberg. Denne gang skal jeg lese Knutby av Jonas Bonnier. Så det ser ut til at denne uka også fører til varasjoner i leseverdenen.

22. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling


 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Hvert skritt du tar - Lisa Jewell
 * Pine - Francine Toon

   Antall leste sider i forrige uke:

596 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Galgedans - T.H. Håvardsen

Bøker som leses nå:

*  Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Ja, vi elsker - Tove Braathen
 *Spor i aske - M R. Hall

Bare to bøker ble lest ut i forrige uke. Jeg er en sinke. Spiller altfor mye Nintendo Switch og PC - spill ... Det er vanskelig å slutte med uansett hvor gammel man er. 😊

Trodde jeg ville begynne med Ja, vi elsker av Tove Braathen før uka var over, men ble ikke ferdig med Nøkkelen i låsen eller Min mørke Vanessa i helga. Så det trenger jeg litt mer tid på. 

Bøkene jeg ble ferdig med er: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francine Toon, og innrømmer at jeg likte Hvert skritt du tar bedre enn Pine.

Hvert skritt du tar er min første bok av Lisa Jewell og tror ikke at det blir min siste av henne. Den er om en underlig gjeng i Bristol som bor i et fint strøk. Hovedpersonen er Joey som er akkurat kommet hjem etter å ha jobbet en stund i utlandet. Hun kommer hjem med sin mann som hun har vært gift i noen måneder med. De to flytter inn hos broren og svigerinnen hennes siden de insisterer. Joey og mannen takker ja til å bo der til de har råd til å finne et eget sted. Det tar ikke lang tid før Joey blir forelsket i en mann som bor to hus bortenfor henne. Han er egentlig for gammel for henne, men hun føler en dragning mot ham og tenker på ham hele tiden. De møtes ofte tilfeldigvis på hverandre. Føler han det samme? Denne mannen er lokalets nye rektor og beskrives som en fantasisk mann av så og si alle. Han er veldig karismatisk. Damene forelsker seg i ham til tross for at han er gift og har en sønn. Hans kone virker noe kald og fraværende, og sønnen er mye på rommet sitt og holder øye med folka i strøket gjennom vinduet sitt. Noen ganger tar han bilder. En person som ikke liker den nye rektoren helt er Jenna, som bor hjemme hos sin mor. Hun har et stort ansvar for henne siden hun lider av vrangforestillinger, så hun må være den voksne av dem. Hun liker ikke den nye rektoren helt og føler hun må være på vakt. Hvorfor? I begynnelsen åpnes boka som en drapssak i et avhør. Noen er drept, men vi vet ikke hvem den drepte er eller hva som har skjedd. Underveis i boka er det bruddstykker av  avhøret med politi som snakker med forskjellige vitner. 

Det var ikke selve krimsaken som var så spennende, for den var veldig lett å løse, dessverre. Men her var karakterene en stor underholdningsverdi, og boka var på mange måter sær. Hvem holder egentlig øye med hvem, og syntes boka var fiffig, for noe som angår en av karakterenes fortid blir avslørt, og syntes det var en fin måte å trylle det frem på. 

Forrige torsdag leste jeg ut Pine av Francine Toon, som jeg hadde håpet på var en mørk horrorbok, men det var det ikke. Det var en horrorbok, men ikke akkurat en mørk variant, men snarere en sippete variant, og det er ikke helt for meg. Det var interessant med en skotsk horror til en forandring. Lauren bor sammen med faren og en hund i et lite sted. De bor i et sted med få innbyggere som ligger noe isolert til, så det skal ikke mye til før sladder når de fleste. Lauren er ti år gammel, og hun er interessert i tarotkort og har få venner. På skolen blir hun ertet av de andre jentene. Faren passer på henne det meste av tiden, men etter at hennes mor forsvant sporløst for noen år siden, vet ingen hva som har skjedd med henne i ettertid. Faren hennes har dager da han glefser for den minste ting eller ligger bare i senga. Han nekter i hvert fall å snakke om moren hennes.

De kjører nesten ned en kvinne på vei hjem sent en kveld. Hun er blek, lettkledd og sier ikke et ord. De tar henne med seg hjem, men neste dag er hun forsvunnet. Faren husker ikke noe av det, men det gjør Lauren. Hun oppdager ofte denne kvinnen som dukker opp, og av og til lusker i skogen. Mens hun er sammen med andre, hender det seg at de observerer henne sammen. Mens de andre glemmer det rett etterpå som om de lider av hukommelsestap, er Lauren den enste som husker å ha sett kvinnen hver gang hun blir observert. Hvem er hun og hvorfor får ikke hun hukommelsestap etter å ha sett henne, som alle andre?

Lite sted, tett skog, skotsk landskap og overnaturlige elementer passet bra for en god horrorbok, men syntes både skrivemåten og det hele ble noe barnslig. Det ble også for sentimentalt istedet for skremmende. Det blir for mye om familiebånd og minner, og ble skuffet sånn sett. Hadde håpet på mer atmofære og mer uhyggelige vendinger.

Som nevnt ble jeg ikke ferdig med Nøkkelen i låsen av Ruth Ware i helga. Jeg har lest over to hundre sider og boka føles som en lang introduksjon uten spesiell form for handling. Det er veldig mye forklaringer på hvordan barna er, hvordan huset er, bytting av jobb osv. Føler at handlingen aldri kommer helt i gang. Boka er om Rowan som begynner å bli lei av jobben sin i barnehage, og vil ha en ny utfordring. Samtidig sliter hun litt med ensomhet. Tilfeldigvis kommer hun over en annonse om en familie med fire barn som ønsker barnepike. Hun søker og blir bedt hjem hos dem på jobbintervju. Hun reiser fra London til Skottland. Huset, i hvert fall det meste av det drives av en app, og ligger svært øde til. Det er et svært luksuriøst hus med det nyeste innen teknologi. Rowan får jobben, og med det første får hun ikke møte den største jenta som går på internatskole, men det er mye styr å passe på de andre tre. Allerede dagen etter ansettelse må hun være en del dager alene med dem for foreldrene må på jobbreise. Til tross for at hun lever i et svært teknologisk hus, opplever hun skremmende ting der. Spøker det, eller er det isolasjonen som spiller henne et puss? Hvorfor er det fire barnepiker som har trukket seg fra stillingen samme år?

Som sagt. Mye forklaringer og beskrivelser og lite handling. Litt lite med spenning så langt, men har ikke mange sider igjen. Så blir nok ferdig med den i en av de nærmeste dagene.

I litt over en uke har jeg lest Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som er noe tragikomisk, men jeg liker den, spesielt hovedpersonen Vanessa. Hun har noen morsomme tanker og analyser om alt og ingenting. Hun blir betatt av en av hennes mannlige lære på internatskolen hun går på. Små ting og hint, lar henne få vite at han føler det samme. Det ender opp med at hun tilbringer mye tid inne i klasserommet hans. Uskyldig forelskelse ender opp til å bli et forhold, som de forsøker hardt å skjule. Vi blir også kjent med henne i voksen alder. Hun kontaktes av en annen jente som hevder at hun er blitt misbrukt av samme lærer. Hun vil at Vanessa skal støtte henne. Føler Vanessa det samme som henne angående læreren, eller var det virkelig noe helt spesielt mellom Vanessa og læreren? Interessant tema om vanskelige følelser

Jeg nærmer meg slutten i boka om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, som jeg kanskje blir ferdig med i løpet av juni. Jeg har det ikke travelt. Jeg liker å bruke god tid på den, siden det er mye å huske på. Den er langt i fra kjedelig til tross for tykkelse og tema.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. En forfatter jeg ikke har lest noe av før, men som jeg har hørt mye positivt om, og så langt er begynnelsen bra. Jeg har ikke kommet så langt i den, for som med andre bøker, vil jeg lese den nøye, og den inneholder mye action i starten.

Jeg kommer muligens til å bli ferdig med både Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel før uka er omme. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Ja, vi elsker av Tove Braathen og Spor i akse av M.R. Hall. Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år og det var: Effekten av måneskinn på nyfallen snø. Den var såpass interesant at jeg ville lese mer av henne, og håper den har litt av den samme tonen. M.R. Hall er hittil helt ukjent for meg. Har lest en god del ukjente forfattere i de siste årene, og det er bare spennende.

19. juni 2020

Helgelektyre(339)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, Secret Garden av Johanna Basford og Imagimorphia av Kerby Rosanesm, er fra egen boksamling


Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
Leonardo da Vinci - Walter Isaacson

Natt til mandag leste jeg ut denne:

 Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

En fiffig liten bok og min første av Lisa Jewell. Dette er hennes bok nummer seksten i rekken, så hun er ikke direkte ny, heller. Det var ikke selve krimsaken som var spesielt fiffig, men noe fra fortiden til noen av karakterene, kommer muligens frem, som er verdt å få med seg. Synes de fleste avslutningene i psykologiske thrillere har vært slappe i det siste, men det var ikke denne.

Den er om Joey som har jobbet noen år i utlandet hvor hun traff sin mann, og de giftet seg etter bare å ha kjent hverandre i noen måneder. Hun er i slutten av tjueårene, men sliter med å føle seg voksen. Hun synes ikke hun er på samme "nivå" som de andre. Når hun kommer tilbake til Bristol, i et fint strøk for pengesterke mennesker, får hun tilbud av broren og svigerinnen hennes om bo der på ubestemt tid. Hun og mannen bor der mens de sparer penger til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor to hus bortenfor dem. Han er mye eldre enn henne og er ny rektor. Han har jobbet ved mange forskjellige skoler og reddet dem fra nedleggelse. Noe som har gjort ham kjempepopulær og alle kvinnene er nysgjerrige på ham. Han er gift og sammen har han og kona en sønn. Han drømmer om å bli spion og sitter ofte ved soveromsvinduet og tar bilder av de utenfor huset deres.

Vi blir også kjent med Jenna som bor i området, og som går på skolen hvor den nye fantastiske rektoren har begynt. Bestevenninnen hennes Bess er forelsket i ham, mens Jenna er på vakt. Det er noe med ham hun ikke liker, men hva?

Joey som er gift, klarer ikke å slutte og tenke på denne mannnen, og ofte møtes de tilfeldig. Blir det noe mer eller klarer de å være fornuftige?

I begynnelsen av boka får vi vite at noen er død, men vet ikke hvem og man leser avhør av forskjellige vitner underveis i boka. Som sagt, selve krimsaken i seg selv var ikke spennende, men boka har mange sære og spennende karakterer som er veldig spennende å lese om. Ironisk nok var det hovedpersonen Joey som jeg kanskje mislikte mest. Selv om krimsaken var for lett å løse og som jeg løste litt for tidlig, ble det erstattet av en god slutt med en slags gåteaktig preg.

Torsdag leste jeg ut denne:


Pine - Francine Toon

Jeg hadde akkurat 90 sider igjen og leste dem ut i nesten i et jafs. Ikke fordi den var spennende, men helst fordi jeg ville bli ferdig med den. Det var ikke helt den horrorboka jeg hadde sett for meg.

Det er en skotsk horrorbok som kom ut i januar og det er en debutbok. Den er om ti år gamle Lauren som bor sammen med faren og en hund. Hennes mor forlot dem da hun var liten, sporløst, og ingen vet noe om henne i ettertid, og faren hennes nekter selvfølgelig å snakke om det. Han kom aldri over sorgen. På skolen blir Lauren ertet kraftig av andre jenter, men heldigvis har hun kompisen Billy og en nær tenåringsvenninne. De henger sammen når hun ikke er på skole i Edinburgh.

En kveld Lauren sitter på med faren hjem, kjører de nesten på en kvinne som står i veien. Hun er lettkledd, blek og snakker ikke. De tar henne med seg hjem. Neste morgen er hun borte. Faren husker henne ikke, men det gjør Lauren. I flere tilfeller er hun sammen med andre når de observerer denne kvinnen som lusker i skogen og i landsbyområdet. Men de glemmer henne rett etter å ha sett henne, som om de får akutt hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor? Hvem er kvinnen og vil Lauren finne ut hvor denne kvinnen hører til?

Underveis forsvinner en tenåringsjente, Laurens venninne, og et stor letemannskap pågår. Vil de finne henne uskadd?

På baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er og antok at hun kanskje var i tenårene og at dette var en voksnere horrorbok. Men synes det blir noe barnslig gjennom hele boka. Ikke bare på grunn av Lauren at hun er ung, men skrivemåten og synes ikke det er helt troverdig at en tiåring driver med tarotkort? Synes det ble for mye om familiebånd, og minner. Likte at handlingen foregikk i en isolert liten landsby i Skottland, skotske uttrykk blir brukt, og at det blandes inn noen overnaturlige elementer, men det blir for lite uhygge og atmosfære. Som med psykologiske thrillere har horror i det siste også tatt en hjertevarm og rørende vending, noe jeg ikke er helt begeistret for. Spesielt ikke når det gjelder horror. Horror ønsker jeg skal være skremmende, uhyggelig, ha rikelig med atmosfære og bestå av mange undertoner og det fikk jeg ikke her. Det ble veldig forutsgibart over det hele, og det er synd, for jeg ville gjerne like boka, men fikk det ikke til. Det var noen aspekter jeg likte med den, men det er alt.

I går kveld begynte jeg å lese Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk. Kjøper ofte bøker der også. Er ikke så nøye med hvor jeg kjøper bøker. Tidligere har jeg lest The Woman in Cabin 10, og In a Dark, Dark Wood av henne. Det er ingen favorittforfatter og bøkene hennes er veldig enkle, men av og til er det nettopp det man trenger. Enkel og lett underholdning. Siden jeg leser Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ogThe Way of Things Part One av Brandon Sanderson, trenger man noe lett. Noen ganger er det greit å flette inn noen lettvektere.

Jeg har ikke kommet så langti skrivende stund, men så langt er det om en jente som heter Rowan som føler seg litt ensom og trenger en forandring. Ved en tilfeldighet oppdager hun en annonse om en familie med fire barn som søker etter en barnepike. De bor øde til i et hypermoderne hus. Hun reiser med toget for å møte familien, og for å delta i et jobbintervju. Er hun heldig nok til å få jobben? Og hvorfor har fire barnepiker samme år trukket seg fra stillingen?

Greit nok så langt. Noe monoton start, så håper det blir litt spenning etter hvert.

Jeg leser også Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som jeg liker veldig godt. Det er en metoo sak om Vanessa og en av hennes mannlige lærere, som merker at det er en greie mellom dem ganske tidlig. Forbudte følelser går over til uskyldig kyssing, og Vanessa klarer ikke å slutte og tenke på ham. De vet godt begge to at det de gjør er noe de ikke burde gjøre, men er følelsene for sterke til å holde seg vekk fra hverandre? Mange år senere blir hun kontaktet av en jente som hevder å ha opplevd seksuelle overgrep av samme lærer. Denne jenta vil at Vanessa skal støtte henne i saken, men vil hun gjøre det? Er hun bare nok et offer, eller var det virkelig noe spesielt mellom Vanessa og denne læreren?

Liker boka så langt for har sansen for Vanessa som er både morsom og annereledes å lese om. Hun er en frisk karakter, og er spent på hvordan denne historien ender.

I det siste har jeg ikke lest så mye mer om Leonardo da Vinci eller iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg liker bøkene, men har bare vært dårlig på prioritering, og skal ta igjen det i helga.

Jeg har fargelagt litt i denne uka også, og denne gang i to forskjellige bøker, for å gi meg selv litt variasjon.

Til slutt ble jeg ferdig med dette:


 Motivet er fra denne boka:

Secret Garden - Johanna Basford

Et motiv jeg begynte med for en god stund siden, som jeg tok frem igjen tidligere i denne uka:

 Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Entertain You - Within Temptation



15. juni 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, Hvert skritt du tar av Lisa Jewell,, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Omgitt av psykopater: Hvordan unngå å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson

   Antall leste sider i forrige uke:

 533 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:


Bøker som leses nå:

*  Pine - Francine Toon 
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
 * Ja, vi elsker - Tove Braathen


Forrige tirsdag ble jeg ferdig med Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, som var en svært interessant bok å få med seg. Ved bruk av Disa modellen lærer man litt om atferd generelt, hvordan psykopater tenker og operer, og hvordan de bruker hersketeknikker mot deg. Det er også med eksempler på hvordan du muligens kan forsvare deg mot disse hersketeknikkene og mye annet. Man leser også om noen historier som har skjedd i virkeligheten, også med forfatteren. Har sansen for Eriksons skrivemåte for han beskriver ting på en konkret måte uten å overdrive.

Jeg ble ikke ferdig med Hvert skritt du tar av Lisa Jewell i forrige uke. Den ble jeg ferdig med i natt, og det var en artig krimbok med mange uvanlige karakterer. Selve krimsaken var ikke spennende, men karakterene og måten de kommuniserer på. De gjorde meg nysgjerrig på dem.

Hvert skritt du tar er om Joey som kommer hjem etter å ha jobbet noen år i utlandet. Der møtte hun sin mann og de giftet seg etter å ha kjent hverandre i noen måneder. Joey nærmer seg tretti, og hun føler seg ikke voksen. Ikke like voksen som de andre. Hun og mannen bor midlertidig i huset sammen med broren hennes og svigerinnen hennes. De bor der mens de sparer nok til sitt eget sted og broren hennes insisterte at de skulle bo der. Raskt blir hun oppmerskom på en mann som bor to hus bortenfor som er rektor og som har reddet mange skoler fra å bli nedlagt. Også i dette området er han svært populær og godt likt, som andre plasser han og familien hans har bodd. Hvorfor er Joey så oppslukt av ham og forelsket? Vil hun bli bedre kjent med ham etter hvert, eller er han bare en fyr å drømme om? I området blir vi kjent med andre karakterer. Blant annet rektorens kone og hans sære sønn som sitter på rommet og spionerer på alle fra rommet sitt. Vi blir også godt kjent med Jenna som ofte passer på moren sin slik at hun ikke havner i flaue situasjoner, for moren hennes forestiller seg ting. I begynnelsen av boka får man vite at noen er drept, men man vet ikke hvem den drepte er eller mistenkte. En spennende og fascienerede krimbok. Det er også min første bok av Lisa Jewell, og det blir nok ikke min siste. 

Mellom disse bøkene lærer jeg mer om Leonardo da Vinci. Har ikke mange sider igjen, men tar nok en stund før den blir ferdiglest, siden jeg har en del bøker å styre med. Men interessant er det, og det har ikke noe å si at det er en bok som tar litt tid.

I går begynte en ny samlesing med en annen bokblogger og vi har lest mange bøker sammen oppgjennom årene. Denne gangen er detThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Må si jeg grugleder meg litt, for nå er det lenge siden jeg har lest fantasy. Leste en del av det før, men det har blitt mindre med årene. Jeg har hørt mye om bøkene til Brandon Sanderson, men aldri lest noe av ham selv, før nå. Har fått med meg at handlingen i denne boka/serien er noe kompleks, noe som merkes, og håper jeg forstår bedre etter hvert. Fantasy er ikke min sterkeste side, og håper ikke konseptet blir for vrient til å forstå. Det er for tidlig å uttale seg om hvordan jeg liker boka da jeg ikke har lest mange sider ennå. Ønsk meg lykke til, for jeg er i et helt ukjent terreng når det gjelder denne boka/serien ...

I natt skal jeg begynne på en ny bok og det er: Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell, som har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det eneste jeg vet om den, er at det er en metoo bok.  Det er en bok jeg har hatt ønske om å lese for baksideteksten virket spennende.

Tror kanskje jeg blir ferdig med Pine av Francine Toon i løpet av uka. Den er om far og datter som bor alene etter at moren til Lauren forsvant ut av livet deres da Lauren var liten. Siden har ingen sett henne eller vet hvor hun er. Niall, faren til Lauren, vil helst ikke snakke om det. Lauren er bare ti år, men er allerede interessert i tarotkort, og hun har ikke mange venner. Hun blir ofte ertet av de andre jentene på skolen og frosset ut. En kveld på vei hjem kjører de nesten ned en kvinne som befinner seg på veien. Hun er veldig lys, blek og har nesten et steinansikt og er lettkledd. Hun blir tatt med hjem. Neste morgen er hun borte og faren hennes husker henne ikke. Lauren er ofte i nærheten av dem som snakker om denne kvinnen og som er til stede når hun observeres, men de glemmer henne rett etterpå som om de har hukommelsestap, men Lauren husker henne alltid. Hvorfor glemmer hun ikke damen som vandrer i skogen på samme måte som de andre? Hvem er hun? Samtidig prøver Lauren og faren hennes å få verden til å gå rundt. Han er en kjærlig far, men sliter med at moren hennes forlot dem og har av og til sengeliggende dager, og Lauren må av og til være den voksne. Vil hun noen gang få vite hva som skjedde med moren hennes?

Jeg er ikke helt fan av boka ennå til tross for at jeg har kommet et stykke. Jeg liker at settingen er i en isolert landsby i Skottland, og at den har noen overnaturlige elementer, og rare relasjoner, men i baksideteksten sto det ikke noe om hvor gammel denne Lauren er, så forventet meg på en måte en voksnere horrorbok. Det er en horrorbok for voksne, men siden hovedpersonen er ti år, blir deretter skrivemåten også noe barnslig. Så det var ikke helt den type horrorbok jeg var på utkikk etter, kjenner jeg.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse nevnte bøkene, er de neste bøkene på leselisten disse: Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Ja, vi elsker av Tove Braathen, og det er kjente forfattere som jeg har lest litt av. Vet at bøkene til Ruth Ware er både elsket og hatet. Jeg hverken elsker eller hater dem. De er veldig forutsigbare og når man leser en bok av Ware, vet man hva man får, og noen ganger er det greit med trygge og enkle valg. Derfor jeg leser bøkene hennes av og til, spesielt når jeg trenger lett underholdning.

Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år som jeg fikk sansen for og det er: Effekten av måneskinn på nyfallen snø, som kom ut i 2018. Den ga meg mersmak, og Ja, vi elsker kom ut i april i år.

Det ser ut til å bli en variert  uke, med både vanlig og ukjent lesestoff. 😊