Viser innlegg med etiketten Nick Cutter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nick Cutter. Vis alle innlegg

4. januar 2020

Månedens Bokanbefaling (desember)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Den nye kjæresten av Michelle Frances og The Troop av Nick Cutter, er fra egen boksamling

I desember leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:

Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
Den nye kjæresten  - Michelle Frances
Helvete - Erlend Loe
The Troop - Nick Cutter
Apollo 11 - David Whitehouse
Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal
Hekseknuten 2: Keiserens grav - Johan Rundberg


Det ble lest litt mer enn det jeg gjorde i november og oktober, selv om bøkene jeg leste i desember var litt lunkne.

I desember leste jeg to planlagte bøker, resten var bøker jeg skulle ha lest tidligere, men som ble med inn i desember måned. Det tok litt tid før jeg kom i gang med bøkene jeg skulle lese i desember, for jeg lå litt etter med bøkene jeg skulle lese i november. Så det blir litt rot av og til. Boka av Bjørnstad hadde jeg lest helt siden september, siden det er en stor bok på over 800 sider, og store bøker tar gjerne litt tid for min del, og det gjør ikke noe. Jeg foretrekker store bøker, men konsekvensen av det er at det tar litt tid før det blir lest ut.

Og hvilken bok likte jeg best i desember?

Apollo 11: Den dramatiske historien om romkappløpet og månelandingen - David Whitehouse

En spennende bok om det historiske øyeblikket. Her får man detaljert bakgrunnstoff om forskjellige astronauter, både de kjente og mindre kjente, prosessen med alle de mislykkede forsøkene og nesten hendelsene, dødsulykker, farer, risiko, og hvor hensynsløse de var som jobbet med dette som ikke tok sikkerhet spesielt alvorlig, fordi det var såpass stor konkurranse mellom enkelte land. Etter å ha sett kommentaren Draumen om månen på NRK 1, var dette en kjekk bok å få med seg for å få et enda større helhet av historien. Også interessant var det med forskjellige avsnitt her og der med egne ord av forskjellige astronauter om diverse hendelser, slik at man kommer tettere innpå historien. Boka kan virke tørrm fordi forfatteren har en veldig saklig og rapportaktig fortellerstemme, men synes det gjorde boka mer ekte. Sværte spennende for oss som er interessert i dette temaet, men muligens også for andre.

Det ble bare en femmer i november, men jeg likte noen andre bøker også blant annet, Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. En bok som det tok tid å lese siden den var som sagt stor, og man leser flere bøker "samtidig".  Men det er en fin, varm bok med masse selvironi, om årene fra 2000-20009, og det er år som sitter friskt i minne ennå. Så mye av det Bjørnstad skriver om, huskes godt, både mye av nyhetsbilde fra innenriks og utenriks. Her er det mye om naturkatastrofer, terror, finanskrise i USA, presidentvalg og mye mer. Det skjer også mye i privatlivet til Bjørnstad siden han og hans kone søker om å bli adoptivforeldre. Mye humor og alvor i denne boka, og likte spesielt godt å lese om vennskapet til Bjørnstad og Erik Bye som var artig å lese om.

En annen bok jeg likte er Det lyser så fint fra julestjernen av May Britt Stendal, som ikke er en julebok for å understreke det, men det er en roman om hvordan det er å jobbe som sykepleier innen psykisk helse, siden hoveedkarakteren Veronica har den jobben. Vi blir kjent med henne gjennom jobben og privat. Etter at hun finner et brev, får hun mange tilbakeblikk fra en turbulent tid med en av døtrene, Thale som var veldig opprørsk da hun var ung. Det gikk utover hele familien, både Veronica og de to andre barna hennes. Deres far døde for mange år siden mens han var på jobb, så Veronica har taklet mye alene. Klarer hun å få Thale på rett spor igjen, og er hun klar for å finne en ny mann? Jeg likte godt å lese om Veronicas jobb og hennes bånd til Thale, men synes ikke det var spesielt interessant å lese om Veronicas kjærlighetsliv. Syntes det ødelea litt av både flyten og spenningen i boka.

Ellers var bøkene jeg i desember så som så, noen helt greie og andre får man ikke helt forhold til.

Den nye kjæresten av Michelle Frances var nesten grusom og traurig å komme seg gjennom. Her strevde jeg veldig med fortellerstemmen som er litt overdreven og får noe chick-lit aktig over seg, noe jeg ikke likte helt. Det eneste som redder boka litt er spesielle karakterer, men selve historien skiller seg ikke ut eller byr på særlig spenning. Syntes det ble mer drama enn spenning, og da blir det ikke en seriøs psykologisk thriller for meg, men en slags lettvekter. Helt i orden å lese det også en gang i blant, men det var ikke det jeg var ute etter denne gang. Uansett, er den om Cherry som er eiendomsmegler og gjør alt hun kan å rømme fra sin fortid. Hun drømmer om å bli suksessrik og tjene mye. Hun vil ikke bli som hennes mor som er det motsatte. En dag møter hun Daniel som er på utkikk etter en leilighet, og hun faller pladask for ham. Han er en gutt i tidlig tjueårene som kommer fra en rik familie, og har en overbeskyttende mor. Hun får møte familien hans, og Daniels mor prøver å bli kjent med Cherry, men hun holder litt tilbake, hvorfor? Etter hvert som tiden går, synes moren til Daniel at det er noe som skurrer med hans nye kjæreste. Er hun ute etter ham, eller pengene hans? Hvem kommer Daniel til å stole på? Som sagt, veldig mye drama.

Jeg har også lest den nye boka av Erlend Loe, og det er en forfatter som jeg har lest mye av, både før jeg begynte å skrive om bøker og i ettertid, og hans bøker har vært veldig varierte. Min favoritt av ham er Doppler som er veldig morsom. Helvete virket som et godt utgangspunkt og jeg liker svart humor, som det blir brukt mye av, men det var ett eller annet med selve historien som ikke fenget meg noe særlig. Den er om Rakel som er nyskilt og flytter inn i et rekkehus med barna sine. Hun og eksmannen deler omsorgen av barna. En dag kommer hun over en luke i hagen, og i luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted. Der møter hun en mann helt utenom det vanlige. Vil livet hennes forandre seg til det bedre eller det verre etter skilsmissen? I boka er det også med enkle illutrasjoner som er på grensen til det barnslige, som jeg ikke helt skjønner hvorfor er med. Syntes de virket noe malplasserte? Jeg liker sære bøker, og det virket som min kategori siden jeg liker mørke bøker, men dette ble for sært og rart.

The Troop av Nick Cutter var heller ikke noe å rope hurra over. Mange tror at siden jeg leser mye horror og ser mange horrorfilmer, så tror man at jeg liker alt innen sjangeren, men det gjør jeg ikke, og sånn er det med alle kategorier. Selv om man har en favorittsjanger, betyr det ikke at man liker alt innen sjangeren, for det er mange undersjangere også. Nick Cutter heter egentlig Craig Davidson og dette er min første bok av ham. Starten og de første hundre sidene var lovende, men så tok det en vending som ble for tullete og latterlig, istedet for skremmende.The Troop er om en speiderleder i førtiårene som tar med seg Troop 52, som består av fem gutter på fjorten år, som drar til Falstaff Island og skal være der i tre dager. De har ikke lov å ha med seg mobiltelefon, men har med seg walkie talkier og en radio som de kan kontakte fastlande med hvis uvær eller ulykker oppstår. De er der for å teste speiderkunnskapene sine og lære seg selv å kjenne. Men de blir overrasket da en mann kommer med båt. De vet ikke hvem han er og han ser syk ut. Hva er galt med ham, og er det smittsomt? Og hvorfor er han alltid sulten? Som speidere bør de være beredt på alt, men hva skal de gjøre med denne situasjonen? Klarer de å redde mannen, eller er situasjonen for farlig? Underholdende og intens start, men som sagt, det blir mest tull. Det var ikke den type horror jeg var ute etter.

En siste bok jeg skal nevne i slengen er Keiserens grav av Johan Rundberg, som er svensk forfatter. Han har kommet med en spøkelseskrimserie for unge lesere, og Keiserens grav er andre bok i Hekseknuten. Som i bok to møter vi Sebsastian og hans nye venner som han møtte i forrige bok, Manda og Max. Manda er skuespiller og har jobbet sammen med Sebastians mor som også er skuespiller. I denne boka strever moren hans med å få jobber, mens Manda er med i en julekalender. Sebastian og Max er ofte med på settet siden de er hennes gode venner. Men rare ting skjer på museet etter at deres nye utstilling Keiserens grav er i ferd med å gjøres klar. Er det en forbannelse, eller er det noe annet skremmende som foregår?
Jeg har lest begge bøkene i Hekseknuten og må si jeg likte Gjenferdets stemme hakket bedre enn Keiserens grav, for syntes at første bok hadde mer innlevelse og spennende øyeblikk. Bøkene kan leses som frittstående.

Sju bøker ble lest i desember. Ikke all verdens, men greit nok. Mener heller ikke å være en drittunge som ikke liker noen ting, men man blir mer kresen jo mer man leser, og ærlighet varer lengst, og man må samtidig være tro mot seg selv. 😊

Ryggperspektiv av bøkene:


16. desember 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, The Thief of Always av Clive Barker, The Blind Assassin av Margaret Atwood, og Revival av Stephen King, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Troop - Nick Cutter
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

 475 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

The Thief of Always - Clive Barker

Bøker som leses nå:

* Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal
* Apollo 11 - David Whitehouse
* The Blind Assassin - Margaret Atwood

Planlagte bøker denne uken:

* Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal
* Apollo 11 - David Whitehouse
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Revival - Stephen King
* Keiserens grav - Johan Rundberg

I går kveld ble jeg endelig ferdig medThe Troop av Nick Cutter. Jeg har lest i den siden slutten av november, og begynte å bli en smule lei av den. De første hundre sidene var intense, engasjerende og spennende, men så tok det en retning som begynte å bli latterlig. Dette er en horrorbok med et snev av dystopi og science fiction. Jeg liker science fiction, men denne gang ville jeg ha ren horror og det fikk jeg ikke her. Det er så vanskelig å finne. Syntes konseptet hadde et godt og spennende utgangspunkt, men så ble det mer komisk enn spennende, og det ødela litt, synes jeg.

Den er om en speiderleder på 42 år tar med seg fem gutter på fjorten til en øy hvor de skal være i tre dager for å teste speiderferdighetene sine. Det er bare som nevnt tre dager, men mye kan gå galt på den tiden. Det eneste de har med seg av kommmunikasjonsutstyr er walkie talkier, som de kan bruke til å kommmunisere med hverandre, og en slags radio som de kan kontakte fastlandet med hvis farer oppstår. Mobiltelefoner er forbudt. Guttene er veldig forskjellige. Noen er macho, andre nerdete og kunnskapsrike. Vil de gå overens? Ting tar en uventet vending når en mann kommer med båt som ser veldig syk ut. Han er veldig tynn og er stadig sulten. Hvem er han og kan de gjøre noe for å hjelpe ham, eller blir det for farlig? Dramatiske skjer. Vil de overleve dette marerittet?

Jeg leser fremdeles Apollo 11 som jeg har lest den siste uka. Det går litt tregt fordi den er veldig informativ, og man vil ikke gå glipp av noe. Spennende tematikk er det, spesielt om kappløpet mellom diverse land, problemene som oppstår under forsøkene, og skremmende er det å lese om slurvete sikkerhet. De tok mange, alvorlige sjanser før månelandingen lyktes. Ofte visste de heller ikke hvilke materiale som ble brukt.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood, og kjenner det går litt trått. Det er noen partier som er veldig spennende, men så blir det litt ujevnt. Det er en stund siden vi startet på denne, men har det ikke travelt, siden vi vil bruke god tid på samlesingene våre, og vi begge leser i flere bøker samtidig.

Mulig jeg kommer til å bli ferdig med Apollo 11 først siden jeg ikke har mange sider igjen, og da skal jeg begynne å lese Revival av Stephen King, siden det er en stund sist siden jeg har lest noe av ham igjen. Han er og blir min forfatterhelt for han har en helt egen måte å skrive på. Sin egen fortellerstemme. Revival ble utgitt i 2014, og det er en stund siden, og han har gitt ut en del bøker siden da. Han har fått mye kritikk og blandede tilbakemeldinger på de moderne bøkene sine, men Revival har nok fått mest rost av de nyeste bøkene hans. Det har vært blandede meninger om den også, men mest ros etter det jeg har fått med meg, og konseptet virker interessant, og derfor jeg vil lese den.

Hvis det blir tid til overs etter hva jeg rekker, skal jeg begynne med en barnebok/ungdomsbok som heter Keiserens grav. Den tilhører en spøkelseskrimserie som heter Hekseknuten. Den første boka heter Gjenferdets stemme, men disse bøkene kan fint leses som frittstående. Jeg leste Gjenferdets stemme tidligere i høst, og likte den bedre enn forventet, fordi jeg syntes persngalleriet var noe for seg selv, og den hadde noen spennende øyeblikk. Jeg har ikke skrevet om boka ennå, fordi jeg ligger etter med det meste, men det blir. Det er ikke glemt.

Flere bøker tror jeg ikke det blir hvis jeg skal være realistisk. Jeg leser mye, men ikke spesielt fort. Har jo andre hobbyer også som jeg vil ta vare på. Også får man håpe at jula går fort over, for kjenner jeg er litt lei av den allerede, selv om den egentlig ikke har begynt. Er bare så lei av alle disse julereklamene. 😊

13. desember 2019

Helgelektyre(312)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter og The Blind Assassin av Margaret Atwood, er fra egen boksamling


The Troop - Nick Cutter
Apollo 11 - David Whitehouse
The Blind Assassin - Margaret Atwood

Jeg har ikke blitt ferdig med noen bøker så langt i denne uka. Jeg leser fremdelesThe Troop av Nick Cutter, som jeg har lest en god stund i, ogThe Blind Assassin av Margaret Atwood. Apollo 11 av David Whitehouse begynte jeg å lese i forrige uke.

Jeg liker de fleste bøkene bortsett fraThe Troop. De første hundre sidene var gode og intense, men så tok det en retning jeg ikke ble så begeistret for. Jeg liker horror, men det finnes mange type horror. Dette er blandet med dystopi og en smule science fiction. Jeg liker dystopi, men når jeg leser horror, vil jeg gjerne det skal være ren horror, men det er vanskelig å finne, så det ble ikke helt den boka jeg hadde tenkt meg.

Den er om en speiderleder som tar med seg fem gutter på fjorten år til en øy hvor de skal være i noen få dager, for å lære overlevelse og kjenne seg selv bedre. Teste speiderferdighetene litt. De har ikke lov til å ha med seg mobiltelefoner, men en slags radio som de kan kommunisere med fastlandet hvis uvær eller andre farer oppstår. Men ting går ikke som planlagt da en ukjent mann kommer med båt, og han virker ikke helt vel. Han er tynn og sulten. Hvem er han, og har han flyktet fra noen? Hvorfor er han så sulten? Er han smittefarlig? Speiderlederen blir en smule rådvill med tanke på hva han skal gjøre med situasjonen. Noe som er litt ironisk med tanke på at speidere alltid skal være beredt.

Som sagt var de hundre sidene svært lovende, men så ble det litt for mye science fiction for meg. Synes også den er litt barnslig, men skal lese den ferdig selv om jeg kanskje ikke vil like den bedre.

Jeg leser også historien om månelandingen. Whitehouse skriver veldig detaljert om konkurransen mellom diverse land og dilammaer, og farer som oppstår, for ikke å snakke om alle de mislykkede forsøkene før det lyktes. Jeg har ikke kommet så veldig langt i den, men synes den er veldig interessant så langt. Synes at slike ting er spennende. Alt som er uvanlig er spennende.

I en lang stund har jeg også lestThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg leser sammen med en annen bokblogger. Vi har det ikke travelt med den siden vi leser i flere bøker begge to. Har ikke tenkt å oppsummere så mye om den nå, fordi den er litt avansert, og sparer det til anmeldelsen i stedet.

Blir muligens ferdig medThe Troop av Nick Cutter, siden jeg har kommet halvveis i den, og da skal jeg begynne å lese Det lyser så fint av julestjernen av May Britt Stendal. Ukjent bok og forfatter for min del, men det er bare spennende. Jeg vet heller ikke så mye om hva boka handler om, bortsett far baksideteksten, så jeg venter med å fortelle mer om den når jeg har begynt å lese den. Når man er litt tryggere på boka.

Usikker på om jeg blir ferdig med Apollo 11 i helga, siden den er veldig informativ, og da går det ikke så fort, men det får ta tiden det tar. Det er ikke noe å stresse med.

Som vanlig har jeg fargelagt en del i det siste, og spilt Nintendo Switch Lite. Noe må man jo finne på.😊

I det siste har jeg finpusset litt på disse motivene som kreves tålmodighet:







Beklager for dårlig bildekvalitet, men bildene er tatt med mobilkamera og jeg er ingen hobbyfotograf.😊

Motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Spending My Time - Roxette



9. desember 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances, The Blind Assassin av Margaret Atwood og Revival av Stephen King, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* Helvete - Erlend Loe 
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

 342 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen.

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Apollo 11 - David Whitehouse
* The Blind Assassin - Margaret Atwood

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Apollo 11 - David Whitehouse
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal
* Revival - Stephen King

Det ble ikke så mange innlegg og anmeldelser i forrige uke, men noen innlegg ble det. De viste finaleuken av Grand Chess Tour, og det måtte jeg få med meg, og partiene har en tendens til å vare i timesvis, og jeg kan ikke multitasking. Det er ikke min greie. Så sjakken stjal mye tid, og det er verdt det, fordi det vises ikke så mye sjakk på tv, noe som er synd. Det er bare noen få ganger i året.

Men jeg har lest litt mellom, før og etter partiene. Natt til torsdag leste jeg ut Den nye kjæresten av Michelle Frances som jeg brukte en del tid på fordi den var litt seig. Den er om en mor som er veldig overbeskyttende overfor sin sønn, selv om han har passert tyve år. Han møter på Cherry som han fallar pladask for. I begynnelsen prøver moren hennes å bli kjent med og bli venn med Cherry, men det er noe med henne som skurrer, og hun føler at hun ikke er helt ærlig. Elsker hun Daniel, eller er hun bare ute etter pengene hans? Klarer hun å overbevise Daniel at Cherry ikke er den rette for ham? Dette er en psykologisk thriller som fullstendig drukner i drama og følelser at spenningen ble nesten borte. Et godt utgangspunkt, men likte ikke utførelsen helt, og ikke alle i persongalleriet var spesielt troverdige.

Samme natt begynte jeg å lese en ny bok og det var Helvete av Erlend Loe. Jeg har lest en del av Loe både før jeg begynte å blogge og i ettertid. Nå er det en stund siden, og Helvete er et spenstig tittel som vekket oppmerksomhet og nysgjerrighet med en gang. Dessverre ble jeg ikke begeistret denne gang. Jeg liker sære bøker, men denne ble litt for sær. Den har god og rar humor, men likte ikke selve historien spesielt godt. Boka er om Rakel som er nyskilt og flytter inn i et grønt rekkehus. Ved en tilfeldighet finner hun en luke i hagen, og i luka er det en trapp. Hun bestemmer seg for å følge den trappen for å se hvor den ender, og hun ender opp i helvete. Der møter hun en mann som er noe for seg selv og en verden utenom det vanlige. Vil hun få det bedre etter at eksmannen forlot henne?

Helvete av Erlend Loe brukte jeg ikke så lang tid på siden den er veldig kort. Samme natt begynte jeg å lese Apollo 11 av David Whitehouse. Har alltid vært interessert i astronautyrket og verdensrommet. Det er et tema som alltid fascinerer. NRK1 sendte i sommer en dokumentarserie på flere deler som het Draumen om månen som viste oppturer, nedturer, ulykker, tragedier og en den evige opptimismen om å få månelandingen til å skje, samme hva de måtte ofre. Det var spennende og fascinerende å se. Denne boka er om det samme, bare mer detaljert og byr på mer bakgrunnstoff. Jeg har ikke kommet så langt i den siden den er veldig informativ, men jeg synes den er interessant så langt.

Jeg leser også fremdelesThe Troop av Nick Cutter. Boka er om en speiderleder som har ansvaret av noen få gutter som drar til en øy for noen dager uten mobiltelefoner for å teste seg selv og omgivelsene. Det eneste av kommunikasjonsutstyr de har med seg, er en slags radio som de kan kommunisere med fastlandet hvis uvær eller annet alvorlig oppstår. Men turen tar en skrekkelig vending da en ukjent mann ankommer med båt, og han ser forferdelig syk ut. Hva er det som feiler ham. Er det noe smittsomt? Kan de gjøre noe for å hjelpe til? Og kan de stole på hverandre? Dette ble ikke turen de hadde planlagt på forhånd. Jeg er litt usikker på hvordan jeg liker boka for likte ikke helt vendingen historien tok etter rundt hundre sider. Horror er min favorittsjanger, men den sjangeren har også forskjellige undersjangre som andre sjangre, og er ikke helt sikker på om jeg liker akkurat denne kategorien. Jeg kommer nok til å bruke en liten uke til på denne boka.

Usikker på om jeg blir ferdig med noen av bøkene i denne uka siden jeg leser tregt på engelsk og Apollo 11, som jeg leser på norsk, er litt avansert, men skal prøve å bli ferdig med minst en av dem.

Sammen med en annen bokblogger leser jeg The Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg har kommet et godt stykke i. Den blir lest litt stykkevis og delt siden den er litt avansert, og det er noen vanskelige partier her og der, så dette er en bok man må lese nøye, så man ikke faller av. Leser alle bøker nøye, men noen bøker er det lett å falle av fra handlingen hvis man ikke er ekstra oppmerksom. Det er bare det jeg mener.

De neste bøkene på leselista mi er Revival av Stephen King, og Det lyser så fint fra julestjernen av May Britt Stendal. Jeg vet ikke så mye om bøkene, men vil helst ikke vite så mye om bøkene på forhånd. Stephen King er og blir min favorittforfatter, og han har fått mye kritikk, og skuffende tilbakemeldinger angående de nyeste bøkene han har utgitt de siste årene, men Revival har fått mye skryt og blandede meninger. Derfor jeg er så nysgjerrig på den. Jeg ble også interessert i å lese Det lyser så fint fra julestjernen, fordi konseptet virket interessant. Jeg skal lese Det lyser så fint fra julestjernen før jeg begynner med Revival.

Det er da disse bøkene jeg skal konsentrere meg om i denne uka, og er spent på om jeg blir ferdig med noen i det hele tatt, og hva jeg rekker.

2. desember 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances og The Blind Assassin av Margaret Atwood, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

427 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* The Blind Assassin - Margaret Atwood

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Helvete - Erlend Loe
* Apollo 11 - David Whitehouse

I går ble jeg ferdig med Verden som var min:Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Den har jeg lest siden 17. september, eh, så det har tatt sin tid. Ikke fordi den er kjedelig. Langt i fra, men dette er en stor bok på over 800 sider med mye informasjons fra hans eget privatliv og et stort jafs fra nyhetsbilde. Det er interessant og jeg likte måten han flettet privatlivet og nyhetsbilde sammen på. Siden jeg leser i flere bøker "samtidig" så blir det lest litt her og der, og da får man ikke den samme flyten som når man leser en bok av gangen. Men at jeg brukte så langt tid på å fullføre boka, gjorde heller ikke noe fordi det var verdt det, og jeg liker Bjørnstads skrivestil godt. En sterk firer fra meg. Når det blir anmeldelse vet jeg ikke for jeg ligger etter med det meste. Det blir når det blir, men skal prøve å få det til i løpet av desember.

Tyvetallet er om årene 2000 til 2009. Bjørnstad forteller om alderdom, sykdom og foreldreroller. Han føler at både han selv og foreldrene sine begynner å bli gamle, og han og hans kone er i en spennende tid hvor de søker om å få adoptere et barn. Samtidig blir vi kjent med både de små og store nyhetssakene fra årene Bjørnstad tar for seg i denne boka. Synes kanskje at 2009, det siste året som blir nevnt, ble litt kortere oppsummert enn de andre. Men fin og vemodig bok å få med seg. Selv har jeg ikke lest de tidligere bøkene i serien i hans og følte at det ikke var noe problem, så de kan fint leses som frittstående.

Jeg leser fremdelesThe Troop av Nick Cutter. Jeg leser veldig tregt på engelsk synes jeg, men samtidig foretrekker jeg å lese bøker fra den sjangeren på engelsk, fordi det føles mer "ekte". Å lese horror på norsk har lett for å bli litt komisk.

En annen bok jeg har lest en stund i er Den nye kjæresten av Michelle Frances, og det er først nå, til man har lest et godt stykke,  at ting begynner å skje. Cherry, som er Daniels kjæreste, kniver med hans mor om å få beholde ham, fordi hun føler at hans mor ikke synes at Cherry er bra nok som hans kjæreste. Moren hans har en følelse av at Cherry er ute etter mer enn å bare være kjæresten hans, men vil Daniel høre på sin egen mor?

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som er min første bok av henne. I flere år har jeg hatt lyst til å utforske forfatterskapet hennes ogThe Blind Assassin ble førstevalget. Jeg liker den godt så langt. Det morsomme med den er at den er treg, men likevel skjer det noe hele tiden. Det er vanskelig å forklare.

Jeg kommer nok til å bli ferdig med Den nye kjæresten først siden jeg ikke har mange sider igjen av den. Men mer usikker på om jeg blir ferdig medThe Troop før uka er over, eller om jeg trenger mer tid på den. Uansett er neste bok på leselisten Helvete av Erlend Loe, og den har muligens den korteste baksideteksten jeg noen gang har lest. Jeg foretrekker korte baksidetekster fremfor de lange og avslørende. Det er lenge siden jeg har lest noe av Loe, så det blir artig å lese noe av ham igjen,

Senere skal jeg lese Apollo 11 av David Whitehouse. Jeg vil gjerne få med meg den boka i år siden det er jubileumsår av hendelsen. I sommer så jeg dokumentaren Draumen om månen som var fascinerende å følge med på. Mange tragedier og omveier før målet ble nådd. Tror det blir interessant å lese om prosessen.

Senere i dag blir det sjakk på tv å følge med på og det er på tide. Orker ikke fotball, ski og håndball. Det eneste jeg følger med på er amerikansk fotball og sjakk.😊

29. november 2019

Helgelektyre(311)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances og Imagimorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling


The Troop - Nick Cutter
Den nye kjæresten - Michelle Frances
Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

Jeg har ikke blitt ferdig med noen bøker i denne uka, men har kommet et godt stykke i de fleste bøkene jeg leser i.

Forrige mandag begynte jeg å leseThe Troop av Nick Cutter. Han er en av de nyeste horrorforfatterne. Jeg har ikke kommet så langt ennå, men den er underholdende. Den er om Tim som er leder for en speidergruppe, som består av noen få gutter, som skal være på en øde øy i noen dager. De får ikke lov til å ha med mobiltelefon, og det eneste de har av kommunikasjon er en slags radio som de kan kommunisere med fastlandet, hvis noe skjer. En nødløsning. Men en kveld, kommer det en mann med båt til øya. Han ser herjet og utsultet ut, og Tim vil ikke at guttene skal møte ham med det første, med tanke på hva han kan være smittet av eller om det er noe annet som feiler ham. Hvem er han, flykter han fra noen eller noe? Er han farlig? Mange problemstillinger dukker opp for speiderlederen Tim.

Boka har veldig mye atmosfære som minner meg om B-horrorfilmene fra 80-tallet som er både morsomme og herlige. Baksideteskten sammenligner boka med Lord of the Flies, ogThe Thing. Jeg sier heller at den minner meg litt om de gamle bøkene til Dean Koontz, blandet med Richard Laymon. Så tror denne boka kommer til å ta noen rare, og utrolige vendinger. Det er det som er morsomt med horror, synes jeg. Alt er lov, og ikke alt trenger å være sannsynlig hele tiden. Man vet ikke bestandig hva man får.

Jeg leser også Den nye kjæresten av Michelle Frances, som jeg har lest en god stund allerede. Den er ikke spesielt bra, men underholdende, sær og rar. Den er om Cherry som drømmer om et nytt og bedre liv. Hun vil for all del ikke bli som sin mor og jobbe i et supermarked. Istedet blir hun eiendomsmegler, og drømmer om et liv med fine vaner. Fremtiden ser lys ut da hun tilfeldigvis møter Daniel som kommer fra en rik familie. Moren hans Laura, prøver å bli kjent med den nye kjæresten hans, men føler at Cherry holder noe tilbake, og at det er noe med henne som skurrer. Vil de komme overens, eller synes hun at Cherry ikke er bra nok for Daniel?

Jeg har også kommet meg videre i Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Jeg tror jeg blir ferdig med den i helga, siden jeg har få sider igjen. Jeg har lest mye i den i det siste, og det har tatt sin tid siden boka er så stor. Men noen bøker krever mer tid enn andre, og det får bare ta den tiden det tar. Men i helga blir den nok ferdiglest. Siden sist har jeg lest om hendelser fra både 2008 og 2009, og jeg har blant annet lest om; om at Jonas Gahr Støre var utenriksminister på den tiden. Kabul Serena Hotel blir angrepet av terrorister, og en norsk journalist blir drept. Playstation 3 blir lansert. Bjørnstad skriver og utgir boka; Damen i dalen. Fidel Castro går av som Cubas president. Operaen i Bjørkvika åpnes. Josef Fritzl blir avslørt som et monster etter å ha holdt sin egen datter innesperret i kjelleren i et boligkompleks i flere år. En ny ekteskapslov blir godkjent, som handler om at de homofile kan gifte seg. Jeg leste også blant annet om OL i Beijing. Det er finanskrise i USA. Bernard Madoff avsløres som svindler. USA får et nytt håp på grunn av Barack Obama, og han vinner presidentvalget. Bjørnstads hjerteflimmer blir verre og kommer hyppigere, og jeg har lest om mye mer. Jeg begynte å lese om 2009 tidligere i dag, og det skal jeg fortsette med neste gang jeg leser videre i boka. Det er morsomt hvordan tiden står stille, men når man leser om en sak tenker man, er det så lenge siden? Mange av sakene fra nyhetsbilde som Bjørnstad nevner, huskes.

Ved siden av lesingen har jeg også fargelagt. Jeg liker å være opptatt med noe. Det er lite på Tv for tiden, nesten bare sport, men førstkommende mandag er det endelig sjakkturnering å følge med på igjen, på Tv2 Sport 2. Turneringen heter Grand Chess Tour, tror jeg.

Som nevnt fargelegger jeg som vanlig. Det er noe jeg gjør ofte. I det siste har jeg fargelagt dette:







Jeg foretrekker å fargelegge flere motiver "samtidig" fordi å konsentrere seg om ett av gangen, blir litt vel monotont. Så da er det greit å bla litt frem og tilbake.

Motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Hiding All Away - Nick Cave & the Bad Seeds



25. november 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Whisper Man av Alex North, The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances, og The Blind Assassin av Margaret Atwood, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Whisper Man - Alex North
* Ingen tid å miste - Tore Renberg
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

  362 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen, men det ble noen få andre bokrelaterte innlegg istedet.

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Helvete - Erlend Loe
* Apollo 11 - David Whitehouse

Det har blitt både litt lesing og skriving i det siste. Natt til onsdag leste jeg utThe Whisper Man av Alex North, som jeg ble noe skuffet over. Mest på grunn av språket som var vel barnslig til å være en psykologisk thriller for voksne. Forskjellige sammentreff og retninger ble litt vel tilfeldige og forutsigbare, så det er ikke den mest troverdige, eller den meste spennende boka jeg har lest i år. Det er om far og sønn forhold som anstrenger seg for å knytte et tettere bånd når Toms kone dør og han må ta seg av sønnen, Jake som er syv år, alene. De er glade i hverandre, men har det litt vanskelig med kommuniseringen. De flytter i håp om en bedre start, men en gutt i området de flytter til er forsvunnet, og nifse ting skjer. Boka inneholder noen uhyggelige scener, men det redder ikke resten av boka som er veldig repetiv. Boka handler veldig mye om at selv om de krangler mye, er de glade i hverandre. Man blir litt lei av å høre om det underveis. We get it.

Søndagskvelden etter å ha sett ferdig Farmen, leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen av Ingen tid å miste, skrevet av Tore Renberg. Han skriver godt, og språket er elegant, men strevde litt med å engasjere meg i historien. Boka skal ha pluss for å ta opp et viktig og sårbart tem,a som er ensomhet, og hvordan man lever med det. Ensomhet er et tema som er blitt tatt opp i media veldig ofte. Det er aktuelt siden det ikke rammer bare de gamle, men også unge mennesker. Boka er om Edel som nettopp har mistet sin mann som har vært syk de siste leveårene. Hun og datteren Tove blir enige om å møtes og finne på noe hver onsdag, siden Edel må gjennom noen lange dager alene. Godt tema og språk, men jeg ble ikke helt begeistret over hverken handling eller persongalleriet. Jeg fikk dessverre ikke noe bånd til hovedpersonene.

Jeg leser fremdeles Den nye kjæresten av Michelle Frances som er en underlig psykologisk thriller. Jeg har lest over hundre sider nå, og for det meste har det vært mye om bakgrunnshistorier på enkelte, så selve handlingen har ikke kommet ordentlig i gang ennå. Litt usikker på hvor godt jeg liker den. Det er for tidlig å si. Men så langt er den litt merkelig. Boka er om Cherry (!), som gjør alt for å kvitte seg med sin egen bakgrunn, fordi moren hennes måtte jobbe hardt for å tjene til livets opphold. Cherry jobber som eiendomsmegler i håp om å få et enklere liv med fordeler. Hun forelsker seg i Daniel, som kommer fra en rik familie. Hun har et håp om å bli en del av familien og få et liv med fine vaner, men vil hun klare det?

Senere i kveld skal jeg begynne å lese en horrorbok av Nick Cutter som heterThe Troop. Horror er og blir min sjanger, men prøver å lese litt variert ved siden av, så det skal bli godt å lese noe mørkt igjen. Jeg vet ikke så mye om den, kun det som står på baksideteksten, så det blir for tynt å oppsummere om den nå, så det venter jeg med til senere.

Ved siden av disse bøkene leser jeg ogsåThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg har kommet litt videre i helga som var. Den leser jeg sammen med en annen bokblogger, og skal også lese videre i Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Jeg har ikke mange sider igjen, og blir kanskje ferdig med den i løpet av uka.

Bøker jeg håper å få startet på før uka er over er; Helvete av Erlend Loe. Jeg har lest mange bøker av ham oppgjennom årene, men nå er det en god stund siden sist, så det blir gøy å lese noe av ham igjen. Og jeg skal også prøve å få med meg Apollo 11 av David Whitehouse. Jeg så en dokumentar i sommer, som ble sendt på NRK1 på flere deler som het: Draumen om månen, og håper boka blir like spennende å lese om den store begivenheten.

Det blir mye variert lesestoff i denne uka også, og jeg er spent på hva jeg rekker å komme over til slutt.

23. november 2019

Helgelektyre(310)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Den nye kjæresten av Michelle Frances, The Whisper Man av Alex North, The Blind Assassin av Margaret Atwood, Animorphia og Imagimorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling










Ingen tid å miste - Tore Renberg
Den nye kjæresten - Michelle Frances
Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad


 Natt til onsdag leste jeg ut denne:


The Whisper Man - Alex North

En bok der jeg likte begynnelsen veldig godt, men så gikk det litt downhill, dessverre. Noe som er synd siden den virket lovende i starten. Dette er en psykologisk thriller, en hittil nokså ukjent bok om far og sønn Tom og Jake Kennedy som flytter til Featherbank for å få en ny start på livet. Toms kone dør brått og uventet, og de sliter med det begge to på hver sin måte. Selv om Tom og hans syv år gamle sønn er glade i hverandre, har de alltid hatt et anstrengt forhold og krangler mye. De håper at flyttingen vil føre dem tettere sammen og at ting vil gå lettere. Men, det viser seg at de har flyttet inn i et hus som er beryktet i strøket, og en gutt forsvinner. Har de kommet til et trygt sted, eller er dette starten på et nytt mareritt? Boka inneholder noen uhyggelige scener, men det er ikke alltid nok.

Som sagt, lovende start og konsept i utgangspunktet, men her slet jeg med språket som var noe barnslig uansett hvilke perspektiv det ble fortalt fra, og det tok noen retninger som ikke var noe spesielt troverdig, og for forutsigbart. Så jeg kjente jeg likte boka mindre og mindre mens jeg leste, noe som er synd, for jeg ville så gjerne like den. En helt grei psykologisk thriller, men ingen feststemning.

Samme natt begynte jeg så vidt å lese i en ny bok, og det var en annen psykologisk thriller som heter Den nye kjæresten av Michelle Frances, som jeg leser fremdeles i. Jeg er litt usikker på hvordan jeg liker den ennå, fordi jeg har ikke kommet så forferdelig langt i den ennå. Har også hørt så vidt om den tidligere. Den er om Cherry som er eiendomsmegler. Selv er hun vokst opp i fattige kår, og har ikke tenkt å bli som sin mor. Hun gjør alt for å lykkes og leve "fint". Vil hun lykkes?

Jeg leser fremdeles i Verden som var min: Tyvelallet av Ketil Bjørnstad. Det har tatt sin tid, men det gjør ikke noe, for noen bøker krever mer tid enn andre. Akkurat nå er jeg ferdig med å lese om året 2007, og siden sist har jeg lest om: Kong Harald og Dronning Sonja som begge fylte 70 år det året, og Bjørnstad spilte på dronningens fødselsdag. Jeg leste også om Gerd - Liv Valla som trekker seg som LO - leder på grunn av mange klager angående hennes oppførsel. Over 300.000 mennesker blir hjemløse i Indonesia etter voldsom nedbør. Forsvarsspray selges på grunn av mange voldtekstsforsøk. Helsen til både Bjørnstad og foreldrene hans skranter, og han får selv føle på alderdommen. Nicolas Sarkozy er president i Frankrike. Bjørnstad og hans kone er nære venner med Gunhild og Petter Stordalen. Bjørnstad får anledning til å hilse på kronprinsesse Victoria. Han får også møte sin store hemmelige forelskelse det året, nemlig Märtha Louise. Han skriver i boka om seg selv og sine nærmeste med både humor og alvor. Det er også interessant å bli påminnet om nyhetsbilde fra den tiden, fordi det er ikke mye man har glemt. Jeg liker også måten han fletter inn sitt eget liv og nyhetsbilde på. Overgangene. Synes han gjør det på en smidig måte. Neste gang jeg leser hans bok, skal jeg begynne å lese om året: 2008. Så jeg har ikke mange sider igjen, men tviler på at jeg blir ferdig med den i helga. Jeg leser ikke så fort ...

The Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg leser sammen med en annen bokblogger, har vært litt forsømt i det siste på grunn av de andre bøkene, men skal prøve å bli flinkere til å prioritere den i de nærmeste dagene.

I denne uka leser jeg også Ingen tid å miste av Tore Renberg, som jeg muligens blir ferdig med i løpet av søndagen. Den er om Edel som er 84 år og har nylig mistet sin mann. Hun har mange og lange dager å komme seg gjennom etter hans død, og hun og hennes datter, Tove, bestemmer seg for å møtes hver onsdag, så Edel har noe å se frem til. Problemet er at de to er veldig forskjellige. Vil de gå overens? Boka tar opp et viktig tema, nemlig ensomhet, som det er mye snakk om i media for tiden, i hvert fall i de siste årene, og Renberg skriver godt. Har alltid hatt lyst til å lese mer av ham etter å ha lest Mannen som elsket Yngve, for flere år siden, men jeg liker ikke handlingen i denne så godt. Synes det er litt saktegående og umotiverende til tross for at det tar opp et viktig tema. Kanskje jeg vil like den bedre etter å ha lest slutten? Vi får se.

Hvis jeg blir ferdig med den i helga, skal jeg begynne på grøsseren:The Troop av Nick Cutter. Nick Cutter er et navn jeg har lagt merke til i horrorsjangeren, men aldri lest noe av tidligere, og syntes det var på tide å gjøre noe med det. Han virker som en spennende forfatter.

Flere bøker tror jeg ikke det blir i helga, for jeg orker ikke å lese fra morgen til kveld. Jeg liker å dele opp leseøktene litt tilfeldig, og ta det som det kommer. 😊

Jeg har også fargelagt i det siste, og for ikke lenge siden kjøpte jeg en ny fargeleggingsbok av Kerby Rosanes, og det er ikke sjokkerende. Han er en favoritt blant fargeleggingsbøkene mine, fordi han er kreativ og veldig detaljert. Så i det siste har jeg jobbet i to bøker av ham.

Motiv som jeg er ferdig med:

Jeg blir aldri flink til å ta bilder med rett lys fordi det er nesten umulig. Så beklager at noe er litt blurry.

Motiv som trenger mer finpussing fremover:

Disse motivene er fra denne boka:

Amimorphia - Kerby Rosanes

Fra den andre boka:


Motivene er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Så det blir nok en del fargelegging fremover, som vanlig. 😊

God helg.

Ukas låt: Devour - Shinedown