He looked back, but the street he'd stepped out of, with its grey pavements and grey clouds, had already disappeared. Beneath his feet the grass was high and full of flowers. Above his head, the sky was midsummer blue. And ahead of him, set at the summit of a great slope, was a House that had surely been first imagined in a dream.
Hva harThe Thief of Always og Hellraiser til felles? De ble begge skrevet av samme mann, nemlig Clive Barker.Hellraiser er en "klassiker" fra åttitallet og flere oppfølgere fulgte med, men den første er selvfølgelig den beste. Grunnen til at jeg nevner den i denne anmeldelsen, er fordi Clive Barker har både regissert og skrevet den. Siden jeg har sett Hellraiser mange ganger og sett mange intervjuer av ham, har jeg alltid hatt lyst til å lese noe av ham, og valget falt påThe Thief of Always, som muligens er hans mest kjente bok. Boka inneholder også illustrasjoner som han har tegnet selv. Hva er det han ikke får til?
For godt til å være sant?
The Thief of Always er en spesiell og liten bok. Man får kanskje litt sjokk over at samme mann som har laget Hellraiser har skrevet The Thief of Always, fordi dette er to helt forskjellige ting på mange måter. Denne boka inneholder en myk historie om en ung gutt som kjeder seg en dag det regner. Han får besøk av noen utenfor vinduet, men Harvey aner ikke hvordan han er kommet dit, og han vet ikke helt hvem det er. Han blir fortalt om et hus, ikke hvilken som helst hus, men Mr. Hood's Holiday House. Det er et hus hvor man kan leke hele tiden og spise mye deilig mat. Det som også er spesielt med dette huset, er at dagene er lagt opp litt annerledes enn man er vant til. Alle årstider blir skiftet inn i en dag, hver dag, og både Halloween og jul blir skviset inn. Det er som om hver dag gjennomgår et helt år. Det høres ut som et drømmehus for barn som ikke liker å kjede seg. Men dette har også en konsekvens som Harvey ikke kjenner til, men hva? Han føler også et ubehag etter å ha vært vitne til noe. Etter hvert begynner han også å kjenne på en hjemlengsel, og får en forståelse av at noe er galt med dette huset, men hva?
Lite grøssende
Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Barker og utforske forfatterskapet hans, men kanskjeThe Thief of Always ikke er en bok jeg burde begynne med. Jeg valgte å lese den fordi jeg hadde hørt mye om den på forhånd, og den var for meg, den mest kjente boka av ham. Boka byr på en fin og sår historie, og den har noen uhyggelige øyeblikk, men den er ikke spesielt grøssende, og boka har noe barnslig over seg, noe som kanskje ikke er så rart siden det er fortalt fra et barns perspektiv. Boka er ment først og fremst for barn, men også voksne, men likevel er ikke språket helt troverdig. Boka inneholder også som nevnt illustrasjoner som Barker selv har tegnet. De er enkle, sjarmerende og fine, og må nok innrømme at jeg likte dem noe bedre enn selve innholdet.
Dette er en kort og enkel bok å komme seg gjennom og ikke for skummel for de som ønsker å utforske mer av horrorsjangeren. Det er ikke en bok man blir mørkredd av, dessverre. Her må jeg nevne at det er avslutningen som gir et sterkere inntrykk enn selve handlingen, men det er ikke med på å gjøre boka "bedre". Fin bok, men ikke noe spesielt.
Bakpå:
Mr Hood's Holiday House has stood for a thousands years, welcoming
countless children into its embrace. It is a place of miracles, a
blissful round of treats and seasons, where every childish whim may be
satisfied.
The House and its mysterious architect are not about to release their
captive without a battle, however. Mr Hood has ambitions for his new
guest, for Harvey's soul burns brighter than any soul he has encountered
in a thousand years ...
'A dashingly produced fantasy with powerful drawings by the author'
DAILY TELEGRAPH
'Barker's books puts the grim back into the fairy tales and continues a
noble tradition of scaring kids witless. Neatly nasty drawings too'
TIME OUT
'Barker puts the dark side back into the childhood
fantasy... A welcome modern-day return to a classic form, this table lives up to the publishers' billing as a tale for all ages'
PUBLISHERS WEEKLY
'Bradbury with razored edges'
LOCUS
Originaltittel: The Thief of Always
Norsk tittel: Kunne ikke finne norsk oversettelse
Forfatter: Clive Barker
Sjanger: horror, mørk fantasy
Målgruppe: barn, voksen
Antall sider: 229
Forlag: Harper Collins
Norsk forlag: Kunne ikke finne norsk oversettelse.
Utgitt: 1992 (Pocket)
Min utgave: 1993 (Pocket)
Lest: 25. 03. - 31.03. 2019
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 3 Det blir fort tamt og for lite som skjer underveis.
Tittel: 5 Vakkert og vemodig. Veldig treffende for innholdet, men kan nesten ikke si så mye om hvorfor, siden det røper for mye.
Omslag: 5 Mystisk og småtrist på en gang.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Mystisk og samtidig ikke for lang og avslørende.
Skrivemåte: 3 Det blir for barnslig, både selve fortellingen og fortellerstemmen.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen favoritt.
Persongalleri: 2 Vi blir kjent med en del, men syntes de fleste manglet personlighet.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene jeg har lest fordi den er litt hjemsøkende. Den setter litt spor etter seg.
Høydepunkt: Det gir litt motstandskraft selv om dette er en tynn bok, og boka har en av de bedre avslutningene jeg har lest og inneholder fine og enkle illustrasjoner.
Lavpunkt: Lite liv i diverse karaktere og savnet jevnere tempo, og mer uhygge.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar