Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Final Girl Support Group av Grady Hendrix og Something Wicked This Way Comes av Ray Bradbury, er fra egen boksamling
I september leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Når alle klokker har stanset - Ninni Schulman
The Final Girl Support Group - Grady Hendrix
Edward Rubikons mysterier 6: Draugens vrede - Aleksender Kirkwood Brown & Andreas Iversen
Something Wicked This Way Comes - Ray Bradbury
Seksten hester - Greg Buchanan
Morfar pustet med havet - Trude Teige
Det blir ikke så mye å ramse opp for september siden det er måneden jeg har lest minst i hele år. Har ikke hatt dårlig leselyst, heller. Har vel brukt for mye tid på Animal Crossing: New Horizons, og fargelegging. Leser hver dag, men hver dag varierer lesemengden noe. Har ikke tålmodighet til å lese hele dagen, og må bryte opp tiden med forskjellige ting, ellers blir det fort monotont.
➤ I september ble bare 6 bøker lest, men de fleste var gode, så er ikke skuffet sånn sett. Vil bare gjerne lese mer siden jeg vet at jeg har tid til det. Det er bare jeg som er dårlig på prioritering og utnytte tid. Det blir som å trene opp en gammel hund.
➤ 3 av 6 planlagte bøker ble lest.
➤ The Homecoming av Andrew Pyper ble jeg ikke ferdig med før i oktober, og Billy Summers av Stephen King leser jeg i skrivende stund. Rakk ikke å komme meg til Jenter uten navn av Mikaela Bley, men håper å få med meg den senere i år.
➤ De planlagte bøkene jeg
leste var: Seksten hester av Greg Buchanan, Morfar pustet med havet av
Trude Teige, og Something Wicked This Way Comes av Ray Bradbury.
➤ I måneden som var, ble det ikke så mye smuglesing. Men smuglesingen jeg gjorde og fullførte innen september, var Edward Rubikons mysterier 6: Draugens vrede av Aleksander Kirkwood Brown og Andreas Iversen.
➤ Det ble noen femmere denne gang også. Hele to femmere. De gikk til Edward Rubikons mysterier boka, og Something Wicked This Way Comes.
Og hvilken bok likte jeg best i september?
Something Wicked Way This Way Comes - Ray Bradbury
En gammel bok som holder seg godt. Den fyller seksti år neste år. Skjemmes litt over at jeg ikke har lest den før nå, men bedre sent enn aldri.
Den er bok nummer to i Green Town serien, men man trenger ikke å lese den før man leser Something Wicked This Way Comes. De fleste leser denne istedet for resten av serien, siden denne boka er mest kjent og filmatisert.
Den er om to gutter på tretten år som bor ved siden av hverandre. Den ene ble født ett minutt før midnatt og den andre ett minutt over midnatt den 31.oktober, som er selve Halloweendagen. De henger sammen som erteris. En dag kommer de over en flyer som annonserer en blanding av tivoli og karneval som kommer til nærområdet den 24. oktober. Noe de stusser over siden det ikke bruker å være slike festligheter så sent på året. Men festlighetene kommer som planlagt klokken tre på natta med tog. Guttene hører toget komme, og den ene guttens far hører det også, og han frykter det verste. Hvorfor?
Da guttene sniker seg over for å se at de setter opp telt og alt som hører med, blir det ikke helt som de forestiller seg. Alt er så svart og dystert, og de får av en eller annen grunn en slags dyster følelse over det hele. Er det noen grunn til det? Skal ikke slike opplegg være gøy?
Likte denne svært godt for Bradbury hadde en enkel og nøktern fortellerstemme som likevel klarte å få frem en slags uhygge uten å overdrive. Handlingen er stillferdig og mystisk, og man er engasjert hele veien.
Hele anmeldelsen kan leses
her.
Den andre boka som nesten stakk av med seieren var: Edward Rubikons mysterier 6: Draugens vrede. Likte den godt selv om jeg ikke er i målgruppa. Det er jeg ikke så nøye på. Den minnet meg litt på Døde menn går i land av André Bjerke. Ikke på grunn av selve handlingen, men noen av elementene og stemningen. Den er om havet som ingen vil nærme seg, ikke en gang brygga, for det har skjedd mange båttulykker den siste uka. Men Edward og vennene hans, Kasper og Nadira klarer ikke å holde seg unna et mysterium. De tjuvlåner en båt som eies av Kaspers besteforeldre, uten at de vet om det, men de blir rammet av tung tåke, og havner på et ukjent sted. De havner i fare som involverer folketro. Vil de komme helskinnet hjem uten at besteforeldrene til Kasper merker at de har "lånt" båten?
Likte veldog godt at boka besto av både tekst og illustrasjoner, og noen deler som tegneserier. En fin og kreativ veksling. Uttrykkene til karakterene er levende og illustrasjonene løfter opp handling og stemning. Selv om dette er en bok fra en serie, trenger man ikke å lese de andre bøkene først. Det er nye mysterier i hver bok og man blir godt kjent med karakterene.
Hele anmeldelsen kan leses
her.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:
Seksten hester: En svært dyster krim av en debutant om en britisk småby som er i ferd med å bli temmelig øde og spøkelsesaktig siden mye er nedlagt. Kriminalbetjent Alec Nichols får en spesiell sak da noen finner hestedeler på et jorde. Hestehodene er nedgrad med øye vendt mot sola og det ligger også haler i nærheten. For å finne ut av elendigheten får han møte veterinærpatalog Cooper Allen som får fire dager på å bli klokere på saken. Er det satanister som står bak? Virus, eller et slags fenomen? Betyr tallet seksten noe? Samtidig skjer det creepy ting både hjemme hos Nichols og underveis i saken.
Noen vil nok ikke like den opphakkete skrivemåten hans, men jeg likte den og syntes det gjorde boka enda mer engasjerende, og den hopper noe frem og tilbake i tid, men det gjorde handlingen bare mer interessant. De fleste av karakterene var også fascinerende å lese om. Så kommer til å lese mer av Buchanan.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Når alle klokker har stanset: Ble ikke overbegeistret over boka, men likte deler av den selv om det var vel mye drama blant de voksne karakterene. I denne boka er ungdommene mer voksne enn de voksne er. Den er om et bygdeteater og det nærmer seg premiere. Men like før premieren, forsvinner en av de unge skuespillerne. Det kan ikke være nervene siden det er en jente som har sett frem til det hele veldig lenge. Flere forsvinner, og groteske hendelser skjer oftere enn det er vanlig. Går det en seriemorder blant dem? Har det noe med bygdeteateret å gjøre, eller er det bare tilfeldigheter?
Likte noen av de uhyggelige undertonene som med gulvklokken som plutselig går etter å ha vært stille i mange år. Kunne tenkt meg at forfatteren bidro litt mer av den uhyggen i stedet for alt det dramaet om to voksne par, hvor det ene paret sliter med avstandsforhold og det andre paret med graviditet og urolighetene det medfører. Var ikke så interessert i det, dessverre. Ville ha likt boka hvis det var mer om selve bygdeteateret og hva det handlet om. Det var mer fengslende.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøker som var helt ok:
The Final Girl Support Group: Min første bok av Hendrix. Selv om jeg ikke falt pladask for denne, kommer jeg til å lese mer av ham, for av og til har det hjulpet å gi forfattere flere sjanser.
Den er som tittelen sier om final girls. Final girls er noen som har opplevd en massakre, eller sett vennene deres og sine kjære dø en etter en, og er den eneste overelevende. Hun har enten klart å drepe morderen selv, eller mroderen later som han er død bare for å ta hevn mange år senere. Man vet aldri.
Livene deres blir ikke det samme. De blir berømte av horror fans, og de må hel tiden være på vakt siden det hele har traumatisert dem.
Som med hovedkarakteren Lynnette. Hun murer seg inne i en toppsikret leilighet som hun aldri forlater bortsett fra når han skal i gruppesamtale med andre final girls sammen med Dr. Carol. De har gått der de siste femten/seksten årene. De snakker om det de har opplevd, og andre ganger om alt og ingenting. Det går rykter om at en av dem skriver bok, men ingen av dem vet hvem av dem som gjør det. Da en av jentene ikke dukker opp på gruppesamtale, aner Lynnette det verste. Hun bestemmer seg for å flykte. Er hun bare drastisk, eller lønner det seg å høre på instinktene sine? Vær alltid beredt ...
Likte designet i boka hvor Hendrix plotter inn fiktive dokumenter skrevet av doktoren, filmanmeldelser av fiktive filmer, og at det jentene har opplevd, referer til mange kjente filmserier som Scream, Friday the 13th, The Texas Chainsaw Massacre og mange andre kjente filmsereier. Men synes at både handling og fortellerstemme ble noe monotont. Likte dessverre heller ikke noen av karakterene noe særlig. De ble noe slitsomme i lengden.
Hele anmeldelsen kan leses
her.
Bøkene jeg likte minst i september:
Selv om terningkast 3 betyr godkjent av meg, var det likevel en bok jeg likte minst i september.
Morfar pustet med havet: Synes det er stort sett interessant å lese romaner med andre verdenskrig i fokus. Spørs litt med språket og deler av andre verdenskrig det er om. Syntes det var spennende å lese om japansk regime som sakte, men sikkert tar over og som nærmer seg hovedkaratkerene i denne boka, i stedet for tysk regime som man har lest om så mange ganger før.
Boka er om to brødre fra Grimstad som blir angrepet av en japansk ubåt. Under angrepet, skilles deres veier i all kaoset. Konrad havner i en ubåt med en annen mann, og må finne seg i lite mat og drikke de dagene de drives av bølgene. Konrad havner i Java og er så vidt i live og blir stelt av den norske sykepleieren Sigrid. Vil deres veier også skilles når japansk regime eventuelt overtar sykehuset?
Likte deler av handlingen og tema, men ikke spesielt godt karakterene og instalove som oppstår. Mennesker som får følelser for hverandre omtrent med en gang. Det er ikke noe jeg er interessert i å lese om. Syntes heller ikke denne Sigrid var spesielt troverdig. Selv om hun er sykepleier, virket hun for verdensvant og fremsto som hun visste alt. Det er ikke så spesielt spennende å lese om.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Ryggperspektiv av bøkene:
Beklager for grumsete bilde, men mobilkameraet er like vanskelig som eieren sin når det gjelder samarbeid med lys. Noen må være vampyr, også. 😀
Bildene blir enten glorete eller mørke, også når jeg gjelder lysbruken i redigeringsprogram. Det skal ikke være lett.
Det var den lille oppramsingen jeg hadde for måneden som var. Ikke noe spesielt på noe vis. Det er bare å stikke hodet i sanden etter dette innlegget. Håper på en mer effektiv måned i oktober som er den rette måneden. 😈
