Alec stoppet. Han måtte stoppe.
Han sto utenfor huset sitt, med klær som fremdeles var
skitne av hestesøle, og det fantes ingen varme der inne, ikke
noen musikk, ikke noe lunt kjøkken.
Ofte vet man ikke hva man skal skrive. Det gjelder også denne boka. Kan begynne med å skrive at det var hard lesing.
En grotesk og spesiell dyresakGrunnen er at store deler av krimsaken er om dyreplageri, og det er hardt å lese om for oss dyrevenner. Deler av seksten hester blir funnet på et jorde. Hodene er delvis begravd slik at det ene øye er vendt opp mot sola. Bonden som bor i nærheten, sier at det ikke er hans hester, så kriminaletterforsker Alec Nichols får en storjobb med å oppsøke eierne deres. Med seg på laget får han veterinærpatolog Cooper Allen, men de har kun få dager på å få fremgang i saken. Hvem eller hva har drept hestene på en så brutal måte? Er det satanister som står bak, et fenomen, eller et sjeldent virus? Er det trygt for Nichols og Allen å granske åstedet uten at det skjer dem noe?
Underveis i denne dystre og triste saken, kommer de over flere dyretragedier og saken tar en mørkere vending. Nichols er enkemann og bor alene med tenåringssønnen, Simon. I småbyen Ilmarsh er det meste nedlagt og fremstår mer og mer som en spøkelsesby. Kommer han til å gå overens med Cooper Allens, og vil saken ende opp som et uløst mysterium, såkalt cold case?
Smårotete, men fascinerende fortellerstemme
Det tok noe tid å komme seg inn i handlingen siden Buchanan har på en måte sin egen skrivestil. I begynnelsen er handlingen noe her og der, hopping i tid og perspektiv, og kapitlene kan virke noe opphakkete. Men så fort man venner seg til fortellerstemmen, blir man mer engasjert i handlingen, også. Temaet er noe hardt siden boka inneholder som nevnt en del om dyreplageri, og saken tar en del ondskapsfulle vendinger.
Samtidig er boka fascinerende å lese og klarer å holde på mysteriet. Hvorfor Seksten hester har fått en del lave vurderinger, skjønner jeg ikke. Men det er ikke første gang jeg har likt en bok andre ikke like så godt, og omvendt. Det slår ikke feil. Syntes det var interessant å lese om både stedet og de få folka som er igjen. På mange måter virket det som et øde, stille og et nitrist sted. Syntes følelsen av isolasjon og britisk natur hjalp å løfte krimsaken, og gjøre den enda mer uhyggelig.
Gi denne boka tid og tålmodighet. Det er vel verdt det. Jeg er spent på hva mer Buchanan kommer med, for dette blir ikke min siste bok av ham.
(Bakpå):
Seksten avhogde hestehoder blir funnet delvis nedgravd på
et jorde nær en halvdød liten engelsk badeby. Hendelsen
avdekker gamle minner og gamle synder, og innbyggerne
er på desperat jakt etter svar på hvorfor dette skjer.
Badegjestene har for lengst sluttet å komme til Ilmarsh, og
fornøyelsesbodene langs stranda står der som en spøkelsesby.
Alec Nichols er stedets politibetjent og den som blir tilkalt
når hestehodene blir funnet. Alle er plassert med ett øye
rettet mot den bleke vintersolen.
Veterinærpatolog Cooper Allen etterforsker saken sammen med
Nichols og snart kommer en uhyggelig rekke hendelser i det
lille samfunnet for dagen, forsvinninger, mordbrann og vold.
Seksten hester er en besettende litterær thriller om skyld og
soning i en småby som verden har glemt.
Originaltittel: Sixteen Horses
Norsk tittel: Seksten hester
Forfatter: Greg Buchanan
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 457
Forlag: Flatiron Books
Norsk forlag: Strawberry Publishing
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 10.09. - 22.09. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende, en annen vri på fortellerstemmen og annerledes sak.
Omslag: 5 Fanger interessen med en gang. Enkelt, dystert og stemningsfullt.
Baksidetekst: 5 Forteller heldigvis ikke altfor mye som mange baksidetekster gjør. Kryptisk og man blir nysgjerrig på innholdet.
Skrivemåte: 4 Forfriskende. Mange vil nok ikke like den skiftende perspektivet og den noe opphakkede skrivestilen, men jeg synes den var forfriskende og engasjerende.
Favorittkarakter: Rebecca. Mystisk og hemmelighetsfull tenåring å lese om.
Persongalleri: 5 Man får ikke helt tak på noen av karakterene man leser om, noe jeg likte godt med denne boka. Det gjorde meg mer nysgjerrig på dem.
Slutten: 4 Tja. Kjekt med noen undertoner, men ikke den sterkeste delen av boka.
Høydepunkt: Lettlest så fort man blir vant til å hoppe i tid og sted, og en noe hakkete fortellerstemme. Etter hvert vokste skrivestilen på meg og ble mer engasjert. Dyster sak og hard å lese om.
Lavpunkt: Ikke helt fan å lese om dyreplageri, men heldgivis var det ikke altfor mye av det. Ønsket også en sterkere avslutning.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar