9. september 2021

Når alle klokker har stanset av Ninni Schulman - uhyggen overskygges av for mye drama

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

     "En fot."

    "Ja, en menneskefot."

    "Er du sikker?"

    "Nesten."

    Var det bare innbilning? Nei. Det var en hæl og fem tær. Hva

skulle det ellers være?

    "Burde vi åpne og se etter?" sa Susanne.

    "Nei," svarte Max. "Vi ringer politiet."


Det tok sin tid å lese ut Når alle klokker har stanset av Ninni Schulman. Ikke fordi jeg kjedet meg, men det ble en del gjentakelser.

En vanskelig sak for politiet
Det er i Hagfors det skjer. Først forsvinner en kvinne like før premieren av et bygdeteater som hun har en rolle i, senere forsvinner det flere. Er alle med i bygdeteateret, eller er det forskjellige og tilfeldige ofre? Finnes det noen fellesnevner? Politiet får en tung og langtekkelig sak foran seg, og ting blir ikke bedre når de føler press fra journalister.

Samtidig følger man Petra Wilanders sønn, Hannes som jobber ved en campingplass. Moren hans har leid et hus etter foreldrenes skilsmisse. Der er det en gulvklokke som har stått stille inntil en dag Hannes blir vitne til at den plutselig slår. Vil moren hans tro ham, og virker den på grunn av tilfeldigheter, eller spøker det?

I mellomtiden følger man også Magdalena Hansson som er journalist, men føler ikke at hun bidrar det ytterste, og hun føler også at andre også merker det, selv om hun spiller med så godt hun kan. Både hjemme og på jobb føler hun seg bortreist, og at formen hangler. Hun vil aller helst være i fred i stedet for å være med sine nærmeste. Men hvor lenge kan hun late som og vil hun komme seg ut av denne "bobla"?

Detter er en krimbok blandet med litt overnaturlige elementer. Det var derfor jeg ville lese denne for ikke alt trenger å være realistisk hele tiden. Schulman skriver godt og engasjerende, men denne gang interesserte jeg meg mest for ungdommene enn de "eldre". Å lese om Hannes mor var ikke så intererssant. Nyskilt og lengter etter en mann som er på ferie. Var heller ikke så interessert i å lese om Christer Berglund og hans gravide Torun. Syntes ungdommene var mer hemmelighetsfulle og kryptiske å lese om, mens denne gang var det de voksne som oppførte seg mest som tenåringer med drama.

Intrigene blir noe kjedsommelige
Når alle klokker har stanset har sine småspennende øyeblikk, og har en fin balanse mellom hverdag, historie og voldsomme hendelser, men enkelte partier i boka er dessverre fylt av noen unødvendige intriger som prøver å være spennende, men mislykkes.

Selv kunne jeg ha tenkt meg at det overnaturlige fikk en noe større plass om de berømte klokkene som nevnes i handlingen. Hadde vært mer uhyggelig om de fikk større plass og historien om dem. Det kunne også kanskje ha gjort både krimsaken enda mer fengslende. Den blir noe platt til tross for sine sadistiske utførelser. For all del er dette en god bok som er verdt å lese, men den manglet det store drivet.


(Bakpå):

 

NOEN HEMMELIGHETER KAN 

VÆRE LIVSFARLIGE


Når årets bygdeteater skal ha premiere, forsvinner en av skuespillerne.

Et par dager senere blir hun funnet druknet i Klarälvan. Like etter blir en

ung mann funnet skutt. Også han hadde en rolle i forestillingen om den

legendariske urmakeren Johan Tinglöf. De uvanlig bestialske mordene

ryster såvel Christer Berglund og Petra Wilander fra politiet som journalist

Magdalena Hansson. Jo lenger de kommer i etterforskningen, desto

tydeligere blir det at de har med en sadistisk morder å gjøre, og som

kommer til å slå til igjen. Spørsmålet er bare hvordan, hvor og når.


"Ninni Schulmans sjette politiroman i Hagfors-serien,

... spekket med nære, medfølende karakterportretter

... Så urovekkende troverdig!"

BORÅS TIDNING
Originaltittel:
Når alla klockor stannat
Norsk tittel:
Når alle klokker har stanset
Forfatter:
Ninni Schulman
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
459
Forlag:
Bokförlaget Forum
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt:
2019
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
01.09. - 09.09. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot: 4
Noe spennende med krim og overtro. Savnet mer tempo og uhygge.
Omslag: 3
Ville ha likt det uten kvinnemennesket på. Er ikke så glad i ansikt(er) eller folk i det hele tatt på covere. Vil heller forestille meg hvordan karakterene ser ut.
Baksidetekst: 4
Ga meg lyst til å lese boka, og virket som en fin kombinasjon av mord og gammel overtro.
Skrivemåte: 4
Noen tungtrødde og gjentakende partier her og der, men fengslende tema og de fleste karakterene er interessant å bli kjent med.
Favorittkarakter:
Hannes, som er en noe vinglete karakter.
Persongalleri: 4
Noen blir man bedre kjent med enn andre som er en smule ensofrmige. Likte å lese om de unge enn de eldre folka. Sier det ikke for å være frekk, altså.
Slutten: 3
En noe tam slutt som ikke passet helt med resten av boka.
Høydepunkt:
Holder på interessen stort sett hele veien, realistiske vendinger og relasjoner.
Lavpunkt:
For mange gjentakelser om en del følelser og avstandsforhold.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar