28. september 2021

Morfar pustet med havet av Trude Teige - noe pompøst og forutsigbart språk

Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

- Hva drømmer du om? spurte Sigrid.

    - Drømmer? Konrad smilte skjevt. - Vi driver ikke med

drømmer der jeg kommer fra. Ingen store drømmer, ingen

store ord. Der har du meg.


Min første bok av Teige, men kanskje ikke den siste ... Tror heller ikke at dette er hennes beste?
 
Blant mye horror og mørk lesestoff ellers, vil man også av og til lese noen realistiske romaner. Valget falt på Morfar pustet med havet siden jeg ikke har lest altfor mange romaner basert på andre verdenskrig, dessverre. Har også vært nsygjerrig på å utforske Trude Teiges forfatterskap.

Morfar pustet med havet er om to brødre fra Grimstad, Sverre og Konrad. De mister foreldrene sine i svært ung alder, og Sverre lover å passe på Konrad, siden han er storebror. Han har lovet sin mor å beskytte ham. Som sin far, blir de sjøfolk og ingen steder er trygt. Andre verdenskrig er i gang og det er bare spørsmål om tid før man selv blir omringet og tvunget til nye, og truende hverdag. Det skjer med brødrene Sverre og Konrad da de og deres mannskap blir angrepet av en japansk ubåt. Brødrenes vei skilles, og fokuset blir videre satt på Konrad og en annen mann som fraktes i en livbåt som til slutt havner i Java. Der møter Konrad en norsk sykepleier som heter Sigrid. Konrad er i dårlig forfatning. Vil hun få ham på bena igjen, og blir deres veier også splittet av japansk nasjon som stadig nærmer seg med sitt strenge regime?

Forutsigbar fortellerstemme
Spennende utgangspunkt, men hadde nok likt boka bedre hvis den var skrevet av noen andre. Teige skriver ikke dårlig. Det er ikke det jeg mener, men det blir litt ofte pompøst og forutsigbart over det hele. Det er lite overraskelser og man kommer ikke helt inn i dybden av karakterene. Det var et savn. Men interessant og brutalt om hvor strenge og groteske det japanske regime kunne være. Ofte leser man om tyske konsentrasjonsleire når man leser romaner som er basert på andre verdenskrig. Det var interessant å bli bedre kjent med hvordan det var i en annen verdensdel.

Spesielt interessant var det å lese om hverdagslige livet før andre verdenskrig rammer hovedkarakterene for alvor. Hvordan de frykter det verste, og bare venter på å bli fraktet av sted mot sin vilje. Det var også fengslende å lese om hvordan fangene støtter hverandre til tross for matmangel, søvnmangel, og dårlig helse generelt. Alt de blir tvunget til å gjøre og likevel holde ut med håpet om at livet begynner etterpå.

Ikke alle relasjoner er like troverdige
Det jeg dog ikke ble særlig overbevist om er en relasjon hvor det oppstår instalove. Mennesker som får følelser for hverandre nesten med en gang de møtes. Det er ikke troverdig i bøker for voksne eller ungdomsbøker. Det kan skje, men det blir ofte malplassert i bøker og ødelegger noe av spenningen som allerede var der. Jeg var heller ikke spesielt fan av Sigrid som fremstilles som en slags superkvinne som vet råd til enhver tid, ingen svakheter eller noe særlig menneskelig ved henne. Kanskje litt hardt å si, men savnet å se mer menneskelige sider av henne. 

En brutal og kunnskapsrik roman om andre verenskrig, men det blir nokså gjentakende og litt for mye om forelskelse.


(Bakpå):

 

Storslått roman om kjærlighet

og overlevelse fra en ukjent del

av norsk krigshistorie.

 

Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943.

Konrad og Sverre, to brødre fra Særlandet, er blant de 

få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og

Konrad ender opp på et sykehus i Java. Der forelsker

han seg i den norske sykepleieren Sigrid.

 

Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer,

og brått handler livet kun om å overleve krigens

grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en

bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva 

skjedde med Konrads bror?

 

En gripende, opprærened og vakker fortelling som

viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge 

mennesker når livet faller fra hverandre.

 

EN FRITTSTÅENDE OPPFØLGER TIL

MORMOR DANSET I REGNET

Originaltittel: Morfar pustet med havet
Forfatter(e): Trude Teige
Sjanger:
Roman
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
329
Forlag:
Aschehoug
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Pocket)
Lest:
20.09. - 26.09. 2021
Kilde:
Forhåndseksemplar
Plot
:
4 Likte best å lese om japansk regime og alliensen mellom fangene, enn kjærlighetsdelen som ikke var så veldig troverdig.
Tittel
: 4 Beskriver boka godt og har noe poetisk over seg.
Omslag: 3
Ikke spesielt interessant eller oppsiktsvekkende.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Noen ganger vil man lese noe som er realistisk.
Skrivemåte: 3 Vet det er forhåndseksemplar som ikke er korrekturlest, men likevel var det mange skrivefeil her og der, og setninger som er oppdelt i begynnelsen av en setning. Noe rotete. Men det er ikke det som trekker ned. Synes språket er noe pompøst og veldig forutsigbart.
Persongalleri: 3 Syntes brødrene Konrad og Sverre var interessant å lese om og Jerry, som er Konrads kompis, men ellers blir de fleste karakterene noe bleke og blasse i det hele.
Slutten: 3
Ikke helt min type slutt, og noe typisk.
Høydepunkt:  Lettlest, småfengslende og skremmende å lese om når japanerne tar over, og fangenes kamp til å holde ut den nye hverdagen.
Lavpunkt: Noen lettvinte løsninger her og der, kjærlighetsdelen er ikke helt troverdig siden det er instalove, og litt lei av Sigird. Vet at hun er ung sykepleier, men ikke helt troverdig når hun kan alt, vet alt og mestrer alt, og godt likt. Hun blir litt for godt til å være sann.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar