12. september 2021

The Final Girl Support Group av Grady Hendrix - langtekkelig og småirriterende karakterer


    No plan survives contact with the enemy, but I didn't expect all

my plans to fail so quickly, so completely. Both my escape routes

out of town have failed.


Horror og slashere er sjangre som har fascinert mange, også meg.

En sær interesse
Det begynte i svært ung alder. Jeg liker horror og slashere som er seriøse og de som er laget for å underholde. I begynnelsen var de sjokkerende og vanvittige, men jo eldre man blir, og flere horror og slasher filmer senere, ser man ikke på for å bli sjokkert, men for å bli underholdt. Disse sjangrene har også en viss sjarm som er vanskelig å forklare. Meningen er jo at det skal være både festlig og bedrøvende.

Det jeg og Grady Hendrix har til felles er at vi setter pris på disse sjangerene. Sammen med en annen fyr gir han ut Paperbacks from Hell. Vintage horror fra rundt 70/80 tallet som ikke lenger er i trykk, men som blir utgitt på nytt for å gi dem flere lesere. Noe som varmer mitt horrorhjerte. Hendrix har også selv gitt ut en del bøker selv allerede. Ofte ser jeg mange andre lese dem, og forfattere som er godt synlige, venter jeg alltid litt med til hysteriet har lagt seg, og dette er den første boka av ham som har fristet meg. For jeg liker Final Girls konseptet jeg også.

Final Girls er et uttrykk som ofte har blitt brukt i kjente filmserier innen horrorsjangeren oppgjennom årene. Final girl er den eneste overlevende jenta etter en massakre, og etter å ha vært vitne til mange urettferdige dødsfall. Hun har enten klart å drepe seriemorderen selv, eller seriemroderen har klart å forsvinne på et mystisk vis, for så å prøve og ta hevn mange år senere.

Unge jenter i hardt vær
I denne boka møter man seks final girls som er med i en fast gruppesamtale med Dr. Carol Elliot. Det har møttes fast rundt femten - seksten år, og snakker om alt og ingenting. Hovedpersonen er Lynnette. Hun er et godt eksempel på final girl. Final girls får sjeldent et normalt liv etter det de har opplevd og blir ofte satt i bås. De er også elsket og hatet av media. Lynnette lever et isolert liv i en topsikret leilighet, og bestevennen hennes er en plante som heter Fine. Hun forlater leiligheten kun når hun skal i gruppeterapi. Går hun andre steder, ser hun alltid etter en rømningsvei, og er på vakt for den minste ting. Hun må være klar til å flykte når det trengs. Man vet aldri. Da det skjer noe med en av de andre jentene, aner Lynnette ugler i mosen, og da det skjer noe fryktelig i leiligheten hennes, er det på tide å flykte. Men er tankegangen hennes rasjonell, eller flykter hun på grunn av en av sine mange overdrivelse? Det er jo ikke lett å være final girl ...

Svært lovende konsept i grunn, men det ble ikke helt boka for meg. Liker at jentene i gruppeterapien har opplevd hendelser i likhet med mange kjente horror og slasherfilmene. Jentene referer sine opplevelser til blant annet disse filmene: The Friday the 13th, Scream, The Texas Chainsaw Massacre, Halloween og diverse andre filmer, som er lett å kjenne igjen ut i fra situasjonene Hendrix beskriver når det gjelder jentenes bakgrunn. Vi som har sett disse filmene, kjenner igjen dem når jentene deler sin bakgrunn, bare at Grady Hendrix har forandret litt på titler og navn. Så det er på en måte hans hyllest til horror og slasher sjangrene. Han prøver på en måte å gjøre det Wes Craven gjorde med Scream filmene. Å ta sjangeren på kornet med sine vittigheter og stereotyper på en gjenkjennelig og smart måte, bare at Grady Hendrix mangler denne snerten Wes Craven klarte å formidle.

Mange slitsomme karakterer
Klarte dessverre ikke helt å like noen av disse karakterene, ikke Lynnette heller, men tror også det er meningen at man ikke skal like dem helt. Man mister en god del connection til en bok hvis det ikke er en eneste karakterer å like. Jeg trenger ikke alltid å lese om godt likte karakterer, for ofte liker jeg karakterer som andre ikke like,r for ofte er de mest fascinerende å lese om, men syntes denne gjengen var noe gjentakende og sutrete. Man forstår situasjonene deres, og hvorfor de er som de er, men et eller annet bånd til dem uteble.

The Final Girl Support Group er ikke forferdelig og heller ikke dårlig, den manglet bare en gnist og litt mer slasherscener, for det ble noe tamt i lengden. I stedet for at Hendrix refererer til kjente filmer, kunne jeg ha tenkt meg at han laget en egen versjon for det ble vel fanfictionaktig over det hele.

Noe som er synd for dette var en bok jeg gjerne ville ha som favoritt fordi den er så godt gjennomført. Før hver kapittel, er det satt inn et svart ark med trykk av en stol på, det er også svart papir i boka med anmeldelser av fiktive filmer, dokument av Dr. Carol Elliott, fiktive politidokument og diverse. Jeg liker det når en bok er gjennomført med design. Det gir en slags helhet.

Selv om dette ble en noe tam leseopplevelse for min del, er jeg fremdeles nysgjerrig på Grady Hendrix forfatterskap. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av ham. 

Jeg hører ikke på lydbøker selv. Liker hørespill, men når det gjelder ren opplesning, foretrekker jeg å lese selv. Men vil bare avslutte denne anmeldelsen med å si at hun som leser inn boka heter Adrienne King. Navnet er kanskje ikke så kjent, men hun var med i den første Friday the 13th filmen. Om hun er en final girl, kan jeg ikke avsløre, hvis noen ikke har sett den ennå ... Det går også rykter om at boka skal bli en Tv-serie. Får se om det blir noe av.

Likte Final Girls av Riley Sager (=Todd Ritter) bedre.


Bakpå):

In horror movies, the final girl is

the one who's left standing when

the credits roll. The one who fought

back, defeated the killer, and avenged

her friends. The one who emerges

bloodied but victorious. But after the

sirens fade and the audience moves

om, what happens to her?


Lynnette Tarkingtom survived a massacre

twenty-two years ag, and it has defined

every day of her life since. And she's not

alone. For more than a decade she's been

meeting with five other final girls and their

therapidt in a support group for thoe

who survived the unthinkable, putting their

lives back together, piece by piece. That is

until one of the women misses a meeting

and Lynnette's worst fears are realized-

someone knows about the group and is

determinded to take their lives apart again,

piece by piece.


But the thing about these final girls is that

they have each other now, and no matter

how bad the odds, how dark the night, how

sharp the knife, they will never, ever give up.


Originaltittel: The Final Girl Support Group
Norsk tittel:
Ingen norsk utgivelse foreløpig
Forfatter:
Grady Hendrix
Sjanger:
Horror
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
399
Forlag:
Titan Books
Norsk forlag:
Ingen norsk utgivelse i skrivende stund
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
30.08. - 12. 09. 2021
Kilde:
Fra min egen boksamling
Plot:
4 Liker konseptet og at det leker litt med kjente filmer.
Omslag: 5
Nice. Perfekt kombinasjon av farger og spesialeffekter. Liker denne bedre enn den med den knallrøde klappstolen.
Baksidetekst:
4 En god grunn til at man får lyst til å lese boka, spesielt hvis man selv liker horror og slashere.
Skrivemåte:
3 Det blir noe gjentakende, irriterende og småsytendende over det hele. Forventet vel noe mer hardcore slasher greier.
Favorittkarakter:
Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri:
3 Noen interessante, spesielt bakgrunnen deres, men de fleste blir noe slitsomme i lengden.
Slutten:
3 Ja, ja. Ikke helt min type slutt, men greit nok.
Høydepunkt:
Spennende og morsomt konsept, og fint at flere setter pris på slike sjangre. 
Lavpunkt:
Noe langtekkelig og seigt på grunn av en del gjentakende partier her og der. Savnet også litt mer slash, eller hva jeg skal kalle det.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

6 kommentarer:

  1. Du leser jo en del bøker i denne sjangeren, så innimellom må det nødvendigvis ikke klaffe helt. Jeg hadde ikke hørt om final girl, så nå lærte jeg noe også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er artig når man kommer over noe nytt. Lærte om final girl begrepet gjennom en del gammeldagse filmserier i horrorsjangeren. Synes det er et underholdende og fascinernede konsept.

      Boka er ikke dårlig, men følte det var noe som manglet. Litt mer guts eller noe. Men det er lov å være litt kresen også. =)

      Slett
  2. Det er bra å være kresen. Man leser jo denne sjangertypen for å bli underholdt. Og blir du ikke underholdt ...
    Hendrix skriver spesielt. De bøkene jeg har lest av ham har mer humor enn grøss. Tror han er god på fiffige ideer, men det mangler noe på gjennomføringen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes ikke at horror og slashere er bare til for å underholde. Finnes noen gode seriøse horror bøker og filmer, også. Følte det også litt etter å ha sett på konseptet til bøkene hans at bøkene hans er mer humor enn grøss, gjennom det andre har fortalt og skrevet om bøkene hans. Det gjelder også The Final Girl Support Group. Den er ikke dårlig, men savnet mer spenst, gnist eller hva jeg skal kalle det. =)

      Slett
    2. Forstår hva du mener med gnisten. Følte det samme med de to bøkene jeg ahr lest av ham. Ideene er superkule, men det blir litt tamt.

      Slett
    3. Enig. Det blir noe slapt i lengden. Ser for meg at han kunne godt ha vært i filmbransjen i stedet. Kommet opp med gode konseptet, og funnet noen andre til å skrive manuset. Det hadde passet ham ypperlig.=)

      Slett