Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Dolores Claiborne av Stephen King, og Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen
* Dolores Claiborne - Stephen King
* Kongeriket - Jo Nesbø
Antall leste sider i forrige uke
638 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund
Bøker som leses nå:
* Gudmoren - Ingar Johnsrud
* Skyggedanseren - Sara Omar
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Skyggedanseren - Sara Omar
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Et slag i ansiktet - Abbas Khider
Planlagte bøker denne uken:
* Bakom synger døden - Karin Fossum
* Vikaren - Michelle Frances
Føler jeg leser den ene voldelige boka etter den andre. Det er helt tilfeldig. Natt til søndag leste jeg ut Dolores Claiborne av Stephen King, og i går leste jeg ut Kongeriket av Jo Nesbø. Begge bøkene er voldelige. I Dolores Claiborne er delvis om et voldelig ektepar, og i Kongeriket er det to brødre som rydder vekk problemer på en litt spesiell måte. Og selv om jeg er ferdig med de bøkene, er det enda mer vold i Skyggedanseren av Sara Omar. Den boka har kanskje en av de verste voldscenene i begynnelsen av en bok. Har lest en del horrorbøker hvor det bruker å være mye vold, så det er jeg vant til å lese om. Støtter ikke vold, bare så det er sagt, men noen bøker er voldeligere enn andre ...
Uansett, en god leseuke ble det, og jeg brukte lang tid både på å lese ferdig Dolores Claiborne og Kongeriket. Dolores Claiborne brukte jeg litt over en uke på å lese ut og Kongeriket, nesten to uker.
Dolores Claiborne er en av de få "gamle" bøkene til King jeg ikke hadde lest, og siden han hadde bursdag i september, prøver jeg å lese en bok av ham samme måned. Jeg begynte på den mot slutten av september, og ble ikke ferdig samme måned, og jeg skjemmes for at jeg ikke har lest Dolores Claiborne før. Har sett filmen mange ganger, og som er en god filmatisering fra 1995. Boka ble utgitt i 1992. Det er litt overraskende at han har skrevet en tynn bok, for det skjer ikke ofte, og visste heller ikke at boka ble skrevet som monolog. Er ikke fan av den type tekst generelt, men denne gang hadde det mye mystikk og det føltes ikke ut som man leste en monolog. Det var litt uvant format de ti første sidene, men så gikk det meste av seg selv. Den er om Dolores Claiborne som er i et avhør for å fortelle hva som skjedde. Vera Donovan er død, en kvinne hun jobbet for i mange år. Hun stelte hjemmet hennes, laget mat og pleiet henne, siden Vera hadde helseutfordringer. Siden Dolores var der da Vera døde, er hun foreløpig mistenkt og hun forteller hva som skjedde. Hun bruker tid. Ikke bare de siste årene, men også om hennes eget familieliv med en voldelig ektemann. Hun vil de skal vite hennes historie og hun forteller det på en nøktern måte. En veldig god bok med sterke karakterskildringer.
I går leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen av Kongeriket. Hadde under førti sider igjen å lese, og likte boka bedre enn forventet. Som nevnt en del ganger før, er jeg ikke en av blodfansen av bøkene til Nesbø. Jeg har lest noen gode, blant annet Marekors og Snømannen. Jeg har også lest noen av bøkene både med og uten Harry Hole, og synes de fleste har vært helt "vanlige" bøker. Kongeriket er heller ingen favoritt, men den hadde mye guts. Noen langdryge partier om farlig og forbudt begjær, men overkommelig. Men ville nok ha likt boka enda mer uten den delen, for man har lest om det så mange ganger før tidligere, til det kjedsommelige. Men ellers var det en mørk, dyster og god karakterdrevet roman med mye spetakkel.
Den er om brødrene Roy og Carl Opgard fra Os. De bor på fjellet, litt avskåret fra resten av bygda, og kommer fra en familie med sine hemmeligheter. Brødrene har alltid vært der for hverandre, og Roy redder ofte Carl når han er i trøbbel, siden Roy er storebroren. Etter å ha vært mange år adskilt fra hverandre, kommer Carl tilbake, og denne gang med en kvinne fra Barbados som heter Shannon. Carl drømmer om å sette opp et spahotell i bygda, men for å få til det, må han få innbyggerne med seg. Vil det gå?
En annen bok jeg leste ut i forrige uke, og det på onsdag, var Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en veldig lett barnebok med mye illustrasjon, og teksten er på en til to linjer på nesten hver side. Jeg liker å lese barnebøker for å se hvordan de forandrer seg fra man selv var barn, og noen ganger trenger man noe lett der og da, når man ikke trenger å konsentrere seg så veldig, men likevel ha noe å lese. Det var heller ikke et dårlig valg. For jeg likte konseptet i denne boka veldig godt. Den er om Sky og Skare som er travle og jobber hver dag. Hver dag kommer det ut ting fra sorteringsmaskingen som de må sortere videre i en annen boks. Tingene som kommer ut av maskinen er firkanter, sirkler og trekanter. Alle er hvite, akkurat som omgivelsene til Sky og Skare. De bor i en fargeløs verden. Hver dings blir kvalitetssikret, og det som blir underkjent havner i ubrukelig boksen. Slik er dagene deres så og si hver dag. Men de blir redde da en fargeklatt kommer ut fra maskinen. Er det en teknisk feil og er farger noe å være redd for? Fin bok med en litt annereldes konsept.
Samme natt som jeg leste ut boka av King, begynte jeg så vidt å lese Skyggedanseren av Sara Omar. Har lest Dødevaskeren for noen år siden av henne, og visste med en gang at dette ville også bli alt annet enn hyggelig lesing. Selv om Dødevaskeren var en fæl og viktig bok, likte jeg den ikke like mye som mange andre. Likevel ville jeg lese Skyggedanseren. Den trenger jeg litt mer tid på å lese før jeg sier så mye mer om hva den handler om og hva man mener. Synes det er litt for tidlig å si.
Tidligere i dag begynte jeg å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tenkte å begynne på den i går etter å ha lest ferdig Kongeriket, men leste videre i Et slag i ansiktet av Abbas Khider istedet for å begynne på en ny bok, men jeg liker Gudmoren godt så langt. Jeg har ikke lest noe av Jonsrud før, men lagt merke til navnet hans, og han skriver godt. Jeg vet ikke så mye om den så langt, siden jeg har bare lest litt over tretti sder. Den er om Stella som får dra til hjemkommunen etter å ha vært borte derfra i lang tid. I det siste har hun sonet en straff som ennå ikke er ferdig, men hun får dra dit siden faren hennes er død, og hun soner fremdeles. Var farens død selvvalgt, og hvorfor kuttet hun ut kontakt med ham? Som sagt, noe vagt siden jeg ikke har kommet så langt i boka ennå, men dette er da jeg har fanget opp av boka så langt. Er spent på fortsettelsen.
Forrige mandag begynte jeg å lese Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Det er en kort bok på under to hundre sider, men tar litt tid siden den tar opp et alvorlig tema om å høre til, og det er en blanding mellom humor og alvor. Den er noe tragikomisk. Den er om en mann som er lei av å være på vent for at andre skal bestemme for om han skal få bli der han er eller ikke. En dag tar han saken i egne hender. Han tvinger saksbehandleren sin til å høre ham, mens han røyker en joint. Vi blir kjent med ungdomstiden hans og hvordan han er blitt smuglet i håp om å få bli et sted. Men vil saksbehandleren hans høre og forstå ham? Liker den godt så langt, spesielt fortellerstemmen. Den er både nøktern og humoristisk.
Sammen med disse bøkene leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, som jeg leser sammen med en annen bokblogger, og jeg kom meg litt videre i den i helga. Det er en bok man bør lese stykkevis og delt, siden det er mye som skjer fra mange kanter og mange sier den er kompleks. Derfor venter jeg med å forklare mer om den til anmeldelsen, for føler det blir litt slitsomt å forklare den i hver oppsummeringsinnlegg, siden dette er en bok vi bruker litt tid på. Foreløpig trives jeg med high fantasy bedre som film og Tv-serie enn i bokformat.
Kommer ikke til å skrive om de neste bøkene jeg skal lese, men nevner bare at de neste bøkene blir Bakom synger døden av Karin Fossum, som jeg har sett mest frem til i bokhøsten, og Vikaren av Michelle Frances. Så det blir en veldig blandet leseuke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar