Månedens Bokanbefaling (september)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Der hun lå av Kimberly McCreight, er fra egen boksamling

I september leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

Datter savnet - Harlan Coben

Der hun lå - Kimberly McCreight

Andre guder - Jørgen Brekke

Tro meg når jeg lyver - Ellen G. Simensen

Kjære Edward - Ann Napolitano

Dette er Gomorra - Tom Chatfield

#vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista)

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

September var en bra lesemåned egentlig. Ikke antallmessig, men når det gjelder innhold. Denne gang var det bare to bøker jeg ikke likte noe særlig, noe som er sjeldent, for som regel er det bare 2-3 bøker jeg har likt i løpet av en måned. Det ble faktisk to femmere, også.

I september leste jeg 8 bøker, og jeg leste 4 av 6 planlagte bøker. De planlagte bøkene som jeg leste var: Der hun lå av Kimberly McCreight, Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen og Kjære Edward av Ann Napolitano. 

Datter savnet av Harlan Coben var den eneste jeg ikke rakk å lese ferdig av de planlagte bøkene i august, og ble med videre i september. Dette er Gomorra av Tom Chatfield ville jeg få med meg siden det var et forhåndseksemplar, og boka tilhører en sjanger jeg ikke har lest så mye av tidligere, og det er teknothriller. Men syntes den var noe slapp og lite overraskende. #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik, hadde jeg egentlig tenkt å lese i fjorhøst, men rakk det ikke, og andre bøker kom i veien. Men bedre sent enn aldri.

Bøker jeg ikke rakk å lese i september som jeg hadde tenkt å lese: Skyggedanseren av Sara Omar og The Homecoming av Andrew Pyper. Skyggedanseren begynte jeg å lese i natt, og The Homecoming skal jeg prøve å skvise inn i oktober, hvis ikke senere i høst. Det er en bok jeg gjerne vil få med meg.

Og hvilken bok likte jeg best i september?

Datter savnet - Harlan Coben

Datter savnet er en av Cobens nyeste. Tør ikke å si om det er hans nyeste, eller om han allerede har gitt ute en til, for han gir ut bøker nesten like ofte som Stephen King. 

Var usikker på om dette var en bok av Coben jeg ville like, for baksideteksten var litt typisk amerikansk, men Coben er kjent for å skrive om familiebånd. Han er en av mine favorittforfattere når det gjelder thrillersjangeren. Har ikke likt alle bøkene, men hans virkelige gode, er veldig intense og mine favorittbøker av ham så langt, erThe Woods og Hold Tight, og synes at Datter savnet er på nesten samme nivå som de to.

 

Datter savnet er om Simon som sammen med resten av familien, er bekymret for Paige. Noe forandret henne på college, og de vet ikke lenger hvor hun er, eller hvilke folk hun er sammen med. De bare håper en dag at hun kommer hjem uansett hva som kan ha skjedd. De bor i en leilighet i Manhattan, New York, og Simon får vite av en annen mann fra samme bygg at han skal ha sett datteren hans opptre et sted i nærheten som gatemusikant. Simon tilbringer en stund der og ser på henne. Når hun er ferdig med å opptre, prøver han å snakke med henne, og få henne til å komme hjem, men i stedet stikker hun av. Hva er det hun skjuler og vil de komme seg helskinnet gjennom jakten på å finne henne? Når de får vite at kjæresten hennes er død, er de sikre på at hun er i fare.

Som sagt, det virker som et typisk amerikansk konsept, men det er det ikke. Selv om noe var forutsigbart, vet Coben hvordan han skal vri på ting.

Jeg har ikke skrevet anmeldelse av boka ennå, men det blir. Den eneste jeg har skrevet anmeldelse til i september er Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Men de andre kommer etter hvert. Man skriver og skriver, og likevel ligger man etter.

 

En annen bok jeg likte godt var overraskende nok Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en barnebok som jeg ikke visste noe om på forhånd og ikke visste handlingen til, og det hjalp nok på at jeg likte den så godt. Den er om Sky og Skare som sorterer forskjellige former som alle er hvite, og hele deres verden er hvitt. De sorterer sirkler, trekanter og firkanter som kommer ut av en maskin som de sorterer inn i en boks. Boksen har sirkler, trekanter og firkanter. De som er godkjente går inn i hver sin bås, og de som ikker er godkjent blir kastet i ubrukelig boksen. Sånn holder de på hver dag. Men en dag får de seg en overraskelse og blir nervøse. En fargemasse kommer ut av maskinen. Men farger er da vel ikke så farlig? Fargene er en masse som de ikke blir kvitt, uansett hva de gjør. Er fargene kommet for å bli for å gjøre deres verden til et varmere og et mer hyggelig sted?

En annerledes og morsom bok om hvordan farger kan påvirke. Det er ingen se og lær bok om hva fargene heter, men hvordan de påvirker Sky og Skare.

Ellers var det også mye annet bra som ble lest i september og de jeg vil anbefale videre i samme slengen er: Andre guder av Jørgen Brekke, Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen, Kjære Edward av Ann Napolitano, og #vågåvære av Tale Maria Krohn Engvik (Helsesista), og jeg skal prøve å la være og ikke si altfor mye om dem, slik at innlegget ikke blir unødvendig langt.

Andre guder er første bok om en serie som er basert på De ti bud. Disse bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og de tre første bøkene er gitt ut. Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen, og Sannheten av Knut Nærum. Hvem som bidrar til resten av serien, vet man ikke ennå, men det blir spennende å se. Jeg hadde Andre guder liggende ulest i flere måneder, men ville vente til flere bøker fra serien ble utgitt, og nå som de første tre er utgitt, skal jeg lese Min sønn av Arne Svingen i oktober. Skvise den inn sammen med de andre bøkene jeg har planlagt å lese. Dette er korte bøker, så det tror jeg går fint. 

Andre guder er om Jonny og Linda som møtes etter mange år uten å ha sett hverandre. Linda er religiøs og går i en menighet, og hun vil at han skal være med. Han blir med etter litt nøling, og er usikker på denne Isaksen som er leder. Varme følelser oppstår mellom Linda og Jonny, men forholdet er noe turbulent. Linda er ofte i byen og vil ikke fortelle Jonny hvorfor, og Jonny bor i alene i skogen med sine mistanker. Er dette forholdet sunt? Samtidig er det andre ting som oppstår. En kort bok som man ikke kan si så mye om siden handlingen ikke er så stor, men interessant bok var det.

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen er en av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste, og har lest noen gode debutbøker i år. Tro meg når jeg lyver er krim med mørk atmosfære, og er kanskje ikke en bok for småbarnsforeldre. Den er om Lars Lukassen som plutselig får veldig mye ansvar. Lederen hans må tilbringe mer tid hjemme på grunn av sykdom i familien, så Lars må ta over hans stilling enn så lenge. Det faller ikke i god jord hos alle. Han deler omsorg for datteren med ekskona, og det er alt annet enn lett. Ekskona synes han jobber for mye til å få mer ansvar for datteren deres. Samtidig kommer det en ny dame i området som skal være lærervikar. Hun har mange hemmeligheter og holder seg stort sett for seg selv. Og barn nevner om noen som er i nærheten av skolen ved trærne, som forteller dem historier/evenetyr, som kanskje er vanskelig for dem å forstå. Lars Lukassen får lite fritid fremover, og et mareritt starter på ordentlig når en skoleklasse er på skogtur. Godt skrevet krim med mye atmosfære både fra naturen og samspillet mellom de fleste karakterene.

Den nest siste boka jeg vil anbefale videre er Kjære Edward av Ann Napolitano. Den er ikke så kjent, og har ikke vært så veldig synlig som mange andre bøker, men en kjekk bok å få med seg. Den er en roman som er basert på en flyulykke som skjedde 12. mai 201o, da en ni år gammel gutt overlevde og etter tragedien lever sammen med en tante og onkel. Det samme skjer i denne boka, bare at gutten som overlever er 12 år gammel. Det er ingen avsløring da det står på baksiden.

191 passasjerer dør da det styrter på vei fra New York til Los Angeles. Edward, storebroren hans og foreldrene er på vei dit på grunn av morens jobb. Vil de trives i en annen by? Dessverre finner de det aldri ut og Edwards liv forandrer seg drastisk. Ikke må han bare leve med tapet av hans egen familie, men han må lære seg å leve uten dem, lære seg å bo sammen med tanten og onkelen som er barnløse. De har prøvd å få barn, men uten hell. Og Edward blir sett på som et utskudd og noen ser på ham som en ære. For ham er det vanskelig å forholde seg til alt. Vil han klare å leve som normalt igjen etter overlevd noe så drastisk? Boka veklser mellom flyreisen og livet etterpå. Personlig likte jeg å lese partiene på flyet enn nåtiden. Og selv om jeg likte boka, ville jeg ha likt den bedre, hvis den ikke hadde føltes så ungdomsbokaktig. Det er en voksenbok, men skrivemåten føltes mer ungdomsaktig, og det var ikke det jeg ville ha akkurat da, og slutten var ikke helt min stil. Det er noe typisk amerikansk med det. Bortsett fra det er det en god roman som er verdt å få med seg. På baksideteksten står det at 183 personer dør, men det er 191 som dør, og det nevnes rundt fem-seks ganger i boka. Ikke meningen å være pirkete, men noen ganger henger man seg opp i sånt.

Den siste jeg vil anbefale, selv om jeg ikke er i målgruppa og ikke kjenner til henne så godt, men har fått med meg hvem hun er, og det er boka til Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista. Hun slo gjennom Snapchat og bruker sin egen tid på å hjelpe og være der for ungdom som trenger noen å spørre om noe personlig, og kanskje få råd. Hun hjelper også ungdom som føler seg ensomme. Boka er delt opp i forskjellige hovedkategorier og tar opp mye som kanskje også kan være til hjelp i voksen alder, som kjærlighetssorg, ensomhet og lignende. Kommer nok ikke til å bruke denne boka som noe verktøy, men ville ha et bedre innlikk i hvem Helsesista er og hva hun gjør. Man blir ikke så veldig kjent med henne som person, men hvordan hun jobber. Hun skriver egne tekster og tar med noen meldinger med i boka som hun har veklset med ungdom. Interessant lesing, både det ungdommen spør om og hvordan hun svarer og beskriver ting. Jeg er fremdeles ingen fan, men har stor respekt for det hun gjør.

Og nå bøkene jeg ikke likte altfor godt:

 

Det var merkelig ikke mange bøker jeg ikke likte så godt. Som regel pleier det som sagt å være omvendt, men skal ikke klage.

Jeg ble ikke særlig begeistret over Der hun lå av Kimberly McCreigt. En bok jeg kom over i en dagligvarebutikk for en god stund siden. Ikke alle bøkene blir lest med en gang, for jeg leser alltid noen bøker og noen bøker må vente på grunn av det. Den er om et spedbarn som blir funnet død i et skogområde like utenfor universitetet. Det ryster hele småstedet i New Jeersey, hvor det ikke skjer noe kriminelt. Molly, hennes ektemann, og deres datter, er ganske nye. De flyttet dit på grunn av at hennes mann fikk jobb ved universitetet. Selv jobber hun i lokalavisen og skriver småsaker. På grunn av endringer må hun ta seg av den rystende saken, men vil hun klare det med tanke på at hun har mistet et barn selv? En rystende sak og trist. Jeg likte ikke boka fordi den var veldig langdryg og skrivemåten noe masete og gjentakende i lengden. Det var også veldig lett å finne ut av hvordan ting hang sammen. Trist sak og tema. Men det var ikke nok til å like boka. På basideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i boka og etter å undersøkt noen amerikanske boksider, er navnet hennes Molly Sanderson.

Den siste som ikke imponerte så veldig, men som jeg ville like er: Dette er Gomorra av Tom Chatfield. Jeg likte den ikke noe særlig, for den var vel forutsigbar og til å være en teknothriller, ønsket jeg meg mer teknologisnakk i boka. Mer om the dark web, hvordan hackere operer sammen og diverse. Det er litt om det, men det var ikke så veldig mye. Likte humoren i boka, men ellers var den litt tung å komme seg gjennom, selv om boka var kort. Siden jeg har nevnt en del om boka allerede i forskjellige bokinnlegg allerede, og istedet for å gjenta hva den er om og meninger, har jeg heldigvis en anmeldelse for den klar.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Alt i alt, en god måned, selv om jeg ikke fikk lest så mye som jeg trodde ville gjøre. Hadde håpet på å bli ferdig med Nesbø og King før det ble oktober, men det ble jeg dog ikke. Skal ikke klage.

Ryggperspektiv av bøkene:

---