Månedens Bokanbefaling (mars)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

Whalefall av Daniel Kraus og Security av Gina Wohlsdorf,  er fra egen boksamling    

 

 

I mars leste jeg disse bøkene:

 

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Whalefall - Daniel Kraus

Security - Gina Wohlsdorf

Uløste mysterier fra hele verden - Pernille Tufte Radeid & Jannicke Hansen

Evig fred - Agnes Lovise Matre

True Crime - Romy Hausmann

 

Har ikke vært helt heldig med lesemånedene så langt i 2025. Er vel gammel og kresen. Jeg leser, men det er vanskelig å finne noe man liker og som engasjerer. Man føler seg mer utenfor bøkene enn å være på innsiden av dem.👿 

➤ I mars leste jeg 5 bøker. 2 bøker mindre enn i februar.

 ➤2 av 6 planalgte bøker ble lest i mars. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i mars. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.  

➤ De planlagte bøkene som ble lest, var: Evig fred av Agnes Lovise Matre og Uløste mysterier fra hele verden av Pernille Tufte Radeid og Jannicke Hansen.

 ➤Bøkene som jeg begynte på før mars: Whalefall av Daniel Kraus, Security av Gina Wohlsdorf, og True Crime av Romy Hausmann.

➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Whalefall av Daniel Kraus, Uløste mysterier fra hele verden av Pernille Tufte Radeid og Jannicke Hansen og  Evig fred av Agnes Lovise Matre.

➤  Det ble ingen femmere i mars, heller.

 

Og hvilken bok likte jeg best i mars?

 

 

True Crime - Romy Hausmann

True Crime er en kontroversiell sjanger, og det er jo for så vidt horror også. Boka består av elleve forskjellige krimsaker fra virkeligheten, både gamle og nye. Noen kjente og noen mindre kjente. Jeg hadde hørt om alle da jeg leser en del true crime bøker, og ser en god del true crime videoer på YouTube og forskjellige strømmestjenester. Har lenge vært interessert i true crime før det ble "populært".

Romy Hausmann skriver vanligvis krim/thrillere, og dette er en hennes første sakprosa. Hun skriver om seg selv, sakene, kommuniserer med noen av de pårørende ogeksperter for å menneskeliggjøre ofrene. Synes hun brukte litt for mye av seg selv i boka. Er ikke helt fan av det når forfattere og regissører bruker en del tid på seg selv i slike sammenheng, men det er bare et personlig synspunkt.

Ikke den beste boka jeg har lest, men måtte velge en bok for mars siden det ikke var mange å velge mellom. Men en helt grei og oversiktelig bok om noen forferdelig krimsaker fra virkeligheten.

 Anmeldelse kommer.

 

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:

 

 

Evig fred: Bok fem i Bengt Alvsaker serien. Man trenger ikke å lese dem i kronologisk rekkefølge, men det kommer jo an på hvor nøye man selv er på det.

 

En kvinne blir funnet død i skogen i et populært turområde, men hvem er hun? Samtidig får Bengt og hans team et nytt ansikt i teamet. Kripos etterforsker Manuela Nuestro. Det skaper en rar dynamikk i gjengen av forskjellige årsaker. Samtidig kjemper hun med en egen frykt i privatlivet. Var det rett av henne å flytte?

 

En god oppfølger i serien, men ikke den sterkeste. Syntes kanskje sakene ble vel hverdagslige denne gang og ikke like fengende, selv om det dukket opp noen nye og interssante karakterer. Er nok denne og Iskald bøkene jeg har likt minst i serien så langt. Men likevel er jeg interessert i å få med meg fortsettelsen for Agnes Lovise Matre skriver fremdeles godt.

 

Anmeldelse kommer. 

 

Bøker som var helt ok:

 

Hei, hyggelig at du fremdeles leser.

Whalefall: En bok jeg gjerne ville like, men den ble for sær og en smule bibelsk.

Jay Gardiner er på et speiselt oppdrag. Han skal finne restene etter sin far i det enorme havet. Faren hans har fått beskjed om at han er alvorlig syk, og mens han var i båt sammen med en annen, hadde han med vilje forsvunnet i vannet. Jay har et lite håp om å finne restene etter ham, til tross for at de hadde et vanskelig far og sønn forhold. Faren til Jay kunne være svært streng og skiftet yrke svært ofte. I de siste årene hadde de lite kontakt. Men mens Jay leter etter restene av faren, blir han slukt av en hval. Mens han er innestengt i hvalen, hoppes det frem og tilbake i tid, om hvordan Jay og farens forhold var.

Spesielt konsept og hendelse. Likte begynnelsen, men det ble noe repetivt etter hvert og kapitlene var vel korte. Jeg hadde likt å lese om far og sønn forholdet uten å være fanget i en hval delen, selv om jeg syns at spermhval er fine dyr. Det ble veldig sært etter hvert og klarte ikke helt å engasjere meg i handlingen.

Anmeldelse kommer.

 

Bøkene jeg likte minst i mars:

 

Security: En horror med en blanding av slasher siden den inneholdt noen gode, groteske scener.

Et luksuriøst hotell er snart klar til å åpne, men noen siste detaljer gjenstår, og personalet jobber på spreng for å ha det klart til det åpnes, uvitende om at en maskert morder er i hotellet sammen med dem. Personen gjør seg klar til å drepe dem en etter en, og fortellerstemmen er som å se gjennom et kamera eller noe. Lignende Big Brother stil. Hvorfor er denne personen ute etter å ødelegge den store feiringen?

En bok jeg gjerne ville like fordi den virket veldig spesiell. Man kunne også lese gjennom kameraperspektiv som var skrevet i kolonner, noe som var litt stilig. Men det ble for mye om intimitet og midtdelen som nesten sto stille på grunn av det. Ville heller ha flere drapsscener. Det var en god del av dem, som også var temmelig gode. Så likte den delen, men boka inneholdt en sexscene som varte på flere sider, og det var drepende kjedelig å lese om. Vil heller lese mer om blod og gørr.

Anmeldelse kommer.

 

Uløste mysterier fra hele verden: Dette er bøker jeg selv samlet på da jeg var liten og fremdeles gjør. Alt fra spøkelseshistorier til mysterier. Det er noe jeg alltid har vært interessert i og dette er oppfølgeren til Uløste mysterier. 

Dessverre likte jeg ikke oppfølgeren så godt. Mye av grunnen til det, er at jeg hadde lest og hørt om alle veldig mange ganger før, så det ble noe kjedelig i lengden. Syns også det er rart, med den delen om kjente og hjemsøkte dukker at hun ikke tok med Robert the doll, som har en av de mest creepy bakgrunnshistoriene av alle dukkehistoriene. Men meg om det. Var heller ikke helt fan av illustrasjonene som var for meg mer stive i stedet for stemningsfulle.

Anmeldelse kommer.

 

Siden jeg ikke ble ferdig med alle de seks planlagte bøkene, betyr det ny strafferunde. Denne gang er strafferunden å lese: Insomnia av Stephen King. Den skulle jeg egentlig lese i april i fjor, og det er en bok jeg fremdeles vil lese. Det tar en stund før jeg kommer dit, for jeg er ikke ferdig med strafferunden fra januar i fjor ennå, som er å lese Snapshot av Garry Disher. Det går ikke så fort, men jobber med saken. Strafferundene blir notert, så jeg ikke glemmer dem, lol.

 

Ryggperspektiv av bøkene:

 

Ingen lydbøker ble ferdighørt i mars, men hører på flere som jeg kanskje blir ferdig med i april. We'll see. Jeg har det ikke travelt.

Ellers håper jeg at jakten på de gode bøkene ikke stopper helt opp, for begynner å miste håpet.👿

---

Uløste mysterier av Pernille Radeid og Jannicke Hansen - fin innføring om både det ukjente og krim fra virkeligheten for barn

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

     Nidarosmunken som lurer i katedralens mørke ganger. Ingen vet sikkert

om han er god eller ond, og ingen vet hva han vil, eller hvorfor

han plutselig viser seg. Men de som har sett

Nidarosmunken, glemmer det aldri.

---

De fleste har vel i en eller annen periode vært fascinert av true crime eller overnaturlige fenomener, eller kanskje begge deler. Noen av oss er nok fascinerte av det ennå ...

Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen - kreativt konsept

Reklame: Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

---

Så mange rør og så mange dingser!

Alt som puttes i maskinen forsvinner

uten spor. Kanskje ut i evigheten?

---

Barneboken Hvit er skrevet og illustrert av søstrene Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Jannicke Hansen har illustret boka, og sammen har de skapt en fargerik og tankevekkende bok, for å lære oss hvor viktig farger er, og at man ikke trenger å være redd for noe som er utenom det vanlige.

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Dolores Claiborne av Stephen King, og Vikaren av Michelle Frances, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

* Dolores Claiborne - Stephen King

* Kongeriket - Jo Nesbø  

 

 Antall leste sider i forrige uke

---

638 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Bukkene Bruse drar til Syden - Bjørn F. Rørvik & Gry Moursund

 Bøker som leses nå:

---

* Gudmoren - Ingar Johnsrud
* Skyggedanseren - Sara Omar
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Planlagte bøker denne uken:

---

* Bakom synger døden - Karin Fossum

 * Vikaren - Michelle Frances

 

Føler jeg leser den ene voldelige boka etter den andre. Det er helt tilfeldig. Natt til søndag leste jeg ut Dolores Claiborne av Stephen King, og i går leste jeg ut Kongeriket av Jo Nesbø. Begge bøkene er voldelige. I Dolores Claiborne er delvis om et voldelig ektepar, og i Kongeriket er det to brødre som rydder vekk problemer på en litt spesiell måte. Og selv om jeg er ferdig med de bøkene, er det enda mer vold i Skyggedanseren av Sara Omar. Den boka har kanskje en av de verste voldscenene i begynnelsen av en bok. Har lest en del horrorbøker hvor det bruker å være mye vold, så det er jeg vant til å lese om. Støtter ikke vold, bare så det er sagt, men noen bøker er voldeligere enn andre ...

 

 Uansett, en god leseuke ble det, og jeg brukte lang tid både på å lese ferdig Dolores Claiborne og Kongeriket. Dolores Claiborne brukte jeg litt over en uke på å lese ut og Kongeriket, nesten to uker. 

Dolores Claiborne er en av de få "gamle" bøkene til King jeg ikke hadde lest, og siden han hadde bursdag i september, prøver jeg å lese en bok av ham samme måned. Jeg begynte på den mot slutten av september, og ble ikke ferdig samme måned, og jeg skjemmes for at jeg ikke har lest Dolores Claiborne før. Har sett filmen mange ganger, og som er en god filmatisering fra 1995. Boka ble utgitt i 1992. Det er litt overraskende at han har skrevet en tynn bok, for det skjer ikke ofte, og visste heller ikke at boka ble skrevet som monolog. Er ikke fan av den type tekst generelt, men denne gang hadde det mye mystikk og det føltes ikke ut som man leste en monolog. Det var litt uvant format de ti første sidene, men så gikk det meste av seg selv. Den er om Dolores Claiborne som er i et avhør for å fortelle hva som skjedde. Vera Donovan er død, en kvinne hun jobbet for i mange år. Hun stelte hjemmet hennes, laget mat og pleiet henne, siden Vera hadde helseutfordringer. Siden Dolores var der da Vera døde, er hun foreløpig mistenkt og hun forteller hva som skjedde. Hun bruker tid. Ikke bare de siste årene, men også om hennes eget familieliv med en voldelig ektemann. Hun vil de skal vite hennes historie og hun forteller det på en nøktern måte. En veldig god bok med sterke karakterskildringer.

I går leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen av Kongeriket. Hadde under førti sider igjen å lese, og likte boka bedre enn forventet. Som nevnt en del ganger før, er jeg ikke en av blodfansen av bøkene til Nesbø. Jeg har lest noen gode, blant annet Marekors og Snømannen. Jeg har også lest noen av bøkene både med og uten Harry Hole, og synes de fleste har vært helt "vanlige" bøker. Kongeriket er heller ingen favoritt, men den hadde mye guts. Noen langdryge partier om farlig og forbudt begjær, men overkommelig. Men ville nok ha likt boka enda mer uten den delen, for man har lest om det så mange ganger før tidligere, til det kjedsommelige. Men ellers var det en mørk, dyster og god karakterdrevet roman med mye spetakkel.

Den er om brødrene Roy og Carl Opgard fra Os. De bor på fjellet, litt avskåret fra resten av bygda, og kommer fra en familie med sine hemmeligheter. Brødrene har alltid vært der for hverandre, og Roy redder ofte Carl når han er i trøbbel, siden Roy er storebroren. Etter å ha vært mange år adskilt fra hverandre, kommer Carl tilbake, og denne gang med en kvinne fra Barbados som heter Shannon. Carl drømmer om å sette opp et spahotell i bygda, men for å få til det, må han få innbyggerne med seg. Vil det gå?

En annen bok jeg leste ut i forrige uke, og det på onsdag, var Hvit av Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Det er en veldig lett barnebok med mye illustrasjon, og teksten er på en til to linjer på nesten hver side. Jeg liker å lese barnebøker for å se hvordan de forandrer seg fra man selv var barn, og noen ganger trenger man noe lett der og da, når man ikke trenger å konsentrere seg så veldig, men likevel ha noe å lese. Det var heller ikke et dårlig valg. For jeg likte konseptet i denne boka veldig godt. Den er om Sky og Skare som er travle og jobber hver dag. Hver dag kommer det ut ting fra sorteringsmaskingen som de må sortere videre i en annen boks. Tingene som kommer ut av maskinen er firkanter, sirkler og trekanter. Alle er hvite, akkurat som omgivelsene til Sky og Skare. De bor i en fargeløs verden. Hver dings blir kvalitetssikret, og det som blir underkjent havner i ubrukelig boksen. Slik er dagene deres så og si hver dag. Men de blir redde da en fargeklatt kommer ut fra maskinen. Er det en teknisk feil og er farger noe å være redd for? Fin bok med en litt annereldes konsept.

Samme natt som jeg leste ut boka av King, begynte jeg så vidt å lese Skyggedanseren av Sara Omar. Har lest Dødevaskeren for noen år siden av henne, og visste med en gang at dette ville også bli alt annet enn hyggelig lesing. Selv om Dødevaskeren var en fæl og viktig bok, likte jeg den ikke like mye som mange andre. Likevel ville jeg lese Skyggedanseren. Den trenger jeg litt mer tid på å lese før jeg sier så mye mer om hva den handler om og hva man mener. Synes det er litt for tidlig å si.

Tidligere i dag begynte jeg å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tenkte å begynne på den i går etter å ha lest ferdig Kongeriket, men leste videre i Et slag i ansiktet av Abbas Khider istedet for å begynne på en ny bok, men jeg liker Gudmoren godt så langt. Jeg har ikke lest noe av Jonsrud før, men lagt merke til navnet hans, og han skriver godt. Jeg vet ikke så mye om den så langt, siden jeg har bare lest litt over tretti sder. Den er om Stella som får dra til hjemkommunen etter å ha vært borte derfra i lang tid. I det siste har hun sonet en straff som ennå ikke er ferdig, men hun får dra dit siden faren hennes er død, og hun soner fremdeles. Var farens død selvvalgt, og hvorfor kuttet hun ut kontakt med ham? Som sagt, noe vagt siden jeg ikke har kommet så langt i boka ennå, men dette er da jeg har fanget opp av boka så langt. Er spent på fortsettelsen.

 

 Forrige mandag begynte jeg å lese Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Det er en kort bok på under to hundre sider, men tar litt tid siden den tar opp et alvorlig tema om å høre til, og det er en blanding mellom humor og alvor. Den er noe tragikomisk. Den er om en mann som er lei av å være på vent for at andre skal bestemme for om han skal få bli der han er eller ikke. En dag tar han saken i egne hender. Han tvinger saksbehandleren sin til å høre ham, mens han røyker en joint. Vi blir kjent med ungdomstiden hans og hvordan han er blitt smuglet i håp om å få bli et sted. Men vil saksbehandleren hans høre og forstå ham? Liker den godt så langt, spesielt fortellerstemmen. Den er både nøktern og humoristisk.

Sammen med disse bøkene leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, som jeg leser sammen med en annen bokblogger, og jeg kom meg litt videre i den i helga. Det er en bok man bør lese stykkevis og delt, siden det er mye som skjer fra mange kanter og mange sier den er kompleks. Derfor venter jeg med å forklare mer om den til anmeldelsen, for føler det blir litt slitsomt å forklare den i hver oppsummeringsinnlegg, siden dette er en bok vi bruker litt tid på. Foreløpig trives jeg med high fantasy bedre som film og Tv-serie enn i bokformat.

Kommer ikke til å skrive om de neste bøkene jeg skal lese, men nevner bare at de neste bøkene blir Bakom synger døden av Karin Fossum, som jeg har sett mest frem til i bokhøsten, og Vikaren av Michelle Frances. Så det blir en veldig blandet leseuke.

---

Helgelektyre(354)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Dolores Claiborne av Stephen King, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Historier fra Midnattmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

 

Kongeriket - Jo Nesbø

Dolores Claiborne - Stephen King

Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Forrige onsdag leste jeg ut denne:

Hvit - Silje Hansen Flemmen & Jannicke Hansen

Jeg leste den fordi jeg liker å lese barnebøker jevnlig, for jeg liker å holde meg oppdatert alle målgrupper når det gjelder bøker. Er ikke så nøye med det. Og jeg oppdaterte den ikke på bloggen siden det er en bok på 37 sider.

Er også kritisk til barnebøker som med alle andre bøker, men denne likte jeg overraskende godt. Ikke bare illustrasjonene. Det var noe med historien som var både enkel og introduserte farger på en noe original måte.

Den er om Sky og Skare som befinner seg i en noe trist verden som bare er av hvite ting. Hver dag sorterer de. Det er ting som er sirkler, firkanter og trekanter. De stappes i en boks som har utskåring som passer til disse symbolene. De som ikke passer inn går i ubrukelig-boksen. En dag får de seg en overraskelse da en fargemasse kommer ut av sorteringsmaskinen. En maskin hvor ting kommer ut som de skal sortere. Hva er den massen med farger? Er det ukjente virkelig så farlig? En morsom måte å introdusere farger på. Det er ikke en lærebok om hva forskjellige farger heter, men en verden som blir forvandlet på grunn av farger. Jeg leste det en dag jeg trengte noe lett, og jeg fikk noe mer enn det. En fin bok, selv om jeg ikke er i målgruppa.

 

Ellers så leser jeg de samme bøkene som sist helg. Ikke fordi de er kjedelige, men Nesbøboka er stor, og Kingboka er ikke så stor, men leser et hakk tregere på engelsk.

 

Kongeriket har jeg lest i snart to uker, men så er det en bok på 630 sider, og jeg leser i vanlig tempo. Har ikke vært noen storfan av bøkene til Nesbø, hverken de med Harry Hole eller de uten. Mine favoritter er Marekors og Snømannen så langt, og Kongeriket (uten Harry Hole) er slett ikke så verst. Den er lang, men interessant, spesielt måten han hopper mellom nåtid og fortid. Det eneste som trekker litt ned og som gjør boka en smule kjedelig, er forbudt kjærlighet/begjær scenene, og gjentakelsene om det, for det interesserer meg ikke noe særlig, og synes det ødelegger resten av atmosfæren i boka. Den er mørk og dyster, både handlingen og karakterene.

Den er om Carl som returnerer til hjembygda i Os etter mange års fravær. Storebroren Roy, har blitt igjen hjemme på gården. Sammen har Carl med seg Shannon. Carl har en drøm om å sette opp et luksushotell i bygda for å gi bygda mer liv og andre goder, mens Roy drømmer om sin egen bensinstasjon. Foreskjellige brødre på mange vis, men er de egentlig så ulike? Høres ut som et uskyldig konsept, men det er det ikke. For Roy og Carl kommer fra en familie med mange hemmeligheter, og bygda består av enda flere hemmeligheter. Jeg grudde meg litt før jeg begynte på denne siden jeg ikke er fan av bøkene av Nesbø til vanlig, men det var det ingen grunn til. Og selv om boka er stor, føles den ikke sånn ut, da kapitlene er svært korte.

Det er ikke ofte at King kommer med en liten bok, men det har hendt seg noen få ganger før. Men oftest skriver han ganske store bøker, for han har alltid mye å fortelle. Men skjønte først etter at jeg begynte å lese boka hvorfor denne er noe kort, og det er nok på grunn av at det er en monolog. Det visste jeg ikke før jeg begynte å lese Dolores Claiborne. Monologer kan kanskje virke tørre og langdryge, men det er ikke denne. Den er om samme navn som tittelen, som virker å sitte i et slags avhør, hvor hun forteller Frank, Nancy og Andy om den siste tiden av sitt liv i avhøret. Hun er i et slags avhør fordi hun er mistenkt for å ha drept Vera Donovan som hun jobbet hjemme hos; for å gjøre rent, lage mat og stelle Vera, siden hun sliter av helsemessige årsaker. Men hun er ikke den letteste å jobbe for. Vera kan være ganske kald og snerpete, og ting skal gjøres på et bestemt vis. Var hennes død en ulykke, eller var det noen som myrdet henne? Som sagt kan ordet monolog virke både tørt og langdrygt, men det er det ikke. Her er det mye mystikk og vi får ikke bare vite om arbeidsplassen til Dolores Claiborne, men også hennes turbulente familieliv. Hun levde med en voldelig ektemann og prøvde å få verden til å gå rundt, og gi barna deres et trygt liv, til tross for at de ikke har økonomien på sin side. Spennende dame med like spennende historie. Har sett filmen mange ganger og anbefaler både boka og filmen. Boka ble utgitt i 1992.

 

Litt flau over at jeg ikke har lest boka før nå, men bedre sent enn aldri. Begynte å lese boka i september siden det er Kings bursdagsmåned, men ble dessverre ikke ferdig med den samme måned, men samtidig gjør det ikke noe.

Forrige mandagskveld begynte jeg på en bok jeg ville prioritere siden det er en del bøker å holde styr på, og en bok jeg ønsket å begynne på tidlig var: Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Den er om en mann som er lei av å bli behandlet som et saksnummer istedet for som et menneske, og vil gjerne fortelle saksbehandleren sin det på en noe original og drastisk måte. En bok med både humor og alvor. Kanskje en viktig bok å få med seg også, og jeg liker den så langt.

I denne uka har jeg forsømtThe Way of Kings Part One en smule, for andre bøker har fristet mer, til og med Nesbøboka. Men føler det er på tide å ta fatt på den igjen siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og det er ikke så mye igjen av den. Så skal prøve å ta igjen noen sider i den før helga er over.

I helga blir jeg kanskje ferdig med Kongeriket og Dolores Claiborne. Begge disse bøkene tok litt lenger tid enn det jeg først trodde, og det er helt i orden. Men i denne helga kommer jeg nok til å begynne på både Skyggedanseren av Sara Omar og Gudmoren av Ingar Johnsrud. Tror ingen av disse bøkene er hyggelige bøker, men det er bare bra. Foretrekker uhyggelige og fæle bøker fremfor de koselige. Greit med koselige bøker av og til, men foretrekker mørk litteratur. Så det ser det ut til å bli det i denne helga også. 😀

Jeg har også fargelagt litt i denne uka, men bare i Hanna Karlzon boka denne gang, for å ha noe "enkelt".

Motivene er fra denne boka:

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: Up Up and Away - Juice Wrld

---

---