Når jeg ser på kvinnene på maleriene på veggene i Uffizi - vidunderlige madonnaer, venuser som stiger opp av bølger, adelskvinner i glitrende drakter - kan det hende jeg føler at kvinnene i renessansetiden ble satt stor pris på, men etter hvert begynner det å gå opp for meg at bak all skjønnheten skjuler det seg en uendelig menge lidelse. Firenze var mennenes by, og kvinnene var mennenes eiendom.
Kvinnelitteratur er nok ikke det meste jeg har lest, eller noe jeg higer etter, men og grugledet meg til å lese denne, for tenkte at den ble noe tørr. Det var den heldigvis ikke.
Lite forhold til kvinnelitteratur generelt
Jeg er ikke negativ til kvinnelitteratur og synes heller ikke det er en sjanger det er noe "galt" med. Det er bare ikke en sjanger som frister mest når jeg skal lese. Jeg leser mye horror, thrillere og krim, men samtidig ønsker jeg å lese litt variert underveis, og gi meg selv noen utfordringer. Tenkte at Kvinnene jeg tenker på om natten var en utfordring, men en overkommelig utfordring. De fleste kvinnene som ble presentert i denne boka, var ganske interessante å lese om, også.
Denne boka er delvis biografisk og delvis reiselitteratur. Den er om finske Mia Kankimäki, som føler seg utenfor alt sammen. Grunnen er at hun er i førtiårene, er barnløs, og hun har nettopp solgt leiligheten. I boka kaller hun seg M istedet for Mia, og om natta strever hun med å sove. Muligens på grunn av at hun ikke har noe fast i livet å forholde seg til og mens hun er våken, tenker hun på historiske kvinner hun beundrer. Noen av dem er kjente, mens andre forsvinner i tidens glemsel. M føler det som sin jobb å bringe dem til lyset og på en måte bli oppdaget igjen på ny. Hun har valgt kvinner med forskjellige oppnådde mål, bakgrunn, kultur og fra forskjellige tidsepoker. Kvinnene hun skriver om er blant annet forfattere, reiseoppdagende og kunstnere.
Den meste kjente kvinnen i denne samlingen er nok Karen Blixen, som har fått noe drahjelp takket være filmen Mitt Afrika med Meryl Streep og Robert Redford. Jeg kommer ikke til å si så mye om hver enkelt av disse kvinnene i boka, for at anmeldelsen ikke skal bli altfor lang, for boka nevner ti kvinner som har gjort sitt på sin måte, og gjort det bra, også. Det de fleste har til felles er at de har hatt lite hell med kjærligheten, men likevel prøvd å finne sin egen vei i livet uten å tenke på så mye om hva andre synes om det.
Selv om Mia får en mindre del av boka enn de andre kvinnene hun skriver om, var det også spennende å lese om henne, for det var mye å kjenne seg igjen i. Ikke alle har mann og barn. For noen er det å være barnløs selvvalgt, og for andre er det ikke det. Man er forskjellig og ingen har det samme livet. Man bør bare følge sitt eget liv. Kankimäki fant trøst hos disse kvinnene og deres eventyr. Et fint prosjekt som ble forandret til en lærerik bok om kjente og ukjente kvinner som har fulgt sin egen stemme.
Mange sterke kvinner å finne i denne boka:
Barne nevner hvilke kvinner hun nevner i boka: Karen Blixen, Isabella Bird, Ida Pfieffer, Mary Kingley, Alexandria David-Néel, Nellie Bly, Yayoi Kusama, Sofonisba Anguissola, Lavinia Fontana, Artemisia Gentileschi. De som var mest interessante å lese om var Karen Blixen og Sofonisba Anguissola, spesielt sistnevnte. Hun var en av de første kvinnelige profesjonelle malere, og hun fikk også litt opplæring av Michelangelo. Ellers synes jeg mange ble litt like å lese om, og den jeg likte minst å lese om var Isabella Bird, for hun var noe rasistisk. Så det er mange sterke og kanskje litt uvanlige kvinner å bli kjent med her.
Har jeg blitt kvitt skrekken for kvinnelitteratur? Nei, men tror det blir lettere å lese mer av det, hvis jeg kommer over det fremover.
Bakpå:
Originaltittel: Naiset joita ajattelen öisin
Norsk tittel: Kvinnene jeg tenker på om natten: I fotsporene til mine heltinner
Forfatter: Mia Kankimäki
Sjanger: reiselitteratur, biografi, kvinnelitteratur
Målgruppe: voksen
Antall sider: 446
Forlag: Elina Ahlback Literary Agency
Norsk forlag: Gursli Berg
Utgitt: 2018
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 24.08. - 31.08. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende og litt nyskapende plot.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Mystisk og fin måte å introdusere boka på.
Omslag: 2 Skjønner hva motivet prøver å fortelle, på en måte, men er ikke spesielt glad i selve motivet eller fargene. Blir noe stivt over det.
Baksidetekst: 4 Noe lang, kanskje, men også en av grunnene til at jeg ville lese boka. Ikke helt min type tema, men samtidig var det noe med baksideteksten som gjorde at jeg ville lese den.
Skrivemåte: 3 Det blir veldig oppsummerende og noe monotont underveis, men det er ikke så rart når man skriver om historiske skikkelser. Da blir det gjerne noe oppsummerende. Savnet kanskje litt mer liv i teksten i enkelte deler.
Favorittkarakter: Kan på en måte ikke dømmes i en slik roman.
Persongalleri: Kan heller ikke dømmes på samme måte som andre bøker.
Slutten: 4 Nesten litt poetisk og tankefullt.
Høydepunkt: Noen var veldig fascinerende å lese om. Spesielt innen forfatter og kunstermiljøet.
Lavpunkt: Noen av kvinnene virker litt like i lengden.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Jeg er super fan av Kusama. Mange interessante kvinner på den listen.
SvarSlettSpennende å lese variert litteratur
Tror du også vil like denne boka, og er enig med deg. Har en tendes til å lese mye av de samme sjangrene, men en gang i blant er det kjekt å lese noe helt annerledes og variert. Man må utfordre seg selv litt. =)
Slett