12. januar 2019

The Woods are Dark av Richard Laymon - underholdende slasher!


    A strangeled whimper escaped from Cordie.
    Ben lunged away, pulling her hand. She jerked it  free. Ben glanced back.
    The awful voice roared, 'Krull!
    Ben ran.
    Cordie staying down saw dark shape after him.
    Then there was only forest. She heard the crashing footfalls.
    Ben yelled, 'No! Please!'
    She covered her ears.
    Ben's final cry was cut short.
    She curled at the base of the trunk, and hugged her knees, and listened to the woods.

I 2018 avsluttet jeg året med den merkeligste boka jeg noensinne har lest ...

Den er hverken sjokkerende eller original, men tvers gjennom banal. Men av og til trenger man slike bøker. Jeg gjør det. Det er min måte å slappe av på.

Herlig, gammeldags slasher
Richard Laymons bøker er "b-versjon" og minner veldig om slashere fra 80-tallet. Det er drastisk, mørkt og humoristisk. Det er ikke bøker for alle, for Laymon skriver også svært grovt og vulgært, bare for å advare om det. Det er ikke bøker for ungdom.

Denne boka er fra forskjellige perspektiver. En familie er på kjøretur, og bestemmer seg for å overnatte i et lite sted i California. Faren oppdager til sin forskrekkelse at overnattingsstedet de nettopp har singert seg som gjester i, er falskt. Det er bare en slags "kulisse".  Historien veksler frem og tilbake fra denne familien til to collegejenter som blir kidnappet og fraktet inn i skogen. Der tilhører en menneskegruppe som kalles "Krulls". Nakne kvinner og menn kvinner kidnapper folk, og de har sin grunn som jeg ikke kan røpe her, for det forklares i boka, og jeg vil ikke avsløre noe. Hvem er "Krulls", og kommer familien og collegejentene unna disse voldelige skapningene?

The Woods are Dark er ikke for alle da den er pervers, vulgær, og kannibalistisk. Ikke nok med det ...  Den er veldig voldelig, brutal, inneholder noen voldtektsscener, og er veldig hinsides på mange måter. Horror og slashere er jo sjangere som er kjent for å provosere og sjokkere. Synes ikke denne klarer å provosere, og heller ikke å sjokkere. Men med disse nevnte stikkordene er det kanksje feil å si at boka er veldig underholdende, men husk at dette er fiction. Det er horror blandet med slasher, og da må man tåle at det blir litt drastisk, da det er meningen med begge sjangrene, spesielt innen slashere. Også må man huske på som sagt at dette er fiction. Da er det lov å kalle det underholdende.

Datteren til Laymon tar opp kampen angående boka
Richard Laymon slet med å slå gjennom i USA, men var populær blant annet i Europa. Han døde dessverre altfor tidlig i 2001, og ble bare femtifire år gammel. Han døde av hjerteinnfarkt. Da han ga utThe Woods are Dark for første gang, ble han veldig redigert av forlaget som tok vekk mange sider av manuskriptet. Etter hans død gikk datteren hans gjennom skriveriene hans, og ville at heleThe Woods are Dark skulle bli utgitt på nytt uten sensurering. Den usensurerte versjonen ble publisert av Cemetery Dance Publications i 2008. Det originale manuskriptet ble først utgitt av Warner Books, og det var også de som redigerte bort en stor del  av manuskriptet.

Dette er ingen bok for sarte sjeler. Men tåler du en dose svart humor og er vant til sjangeren, vil du få igjen mye underholdning. Synes dette er en av Laymons beste, og det er synd at den ødelegges litt på grunn av en cheesy avslutning.

Min utgave er fra 2006.

Andre bøker jeg har lest av Laymon:

Among the missing
No Sanctuary
After Midnight
Allhallow's Eve 
In the Dark
Out are the Lights Anmeldelse kommer snart. Har nettopp lest den ut.

Night in the Lonesome October (som jeg dessverre ikke har skrevet om selv om jeg likte den godt)


Bakpå:

The Woods are Dark

In the woods are six dead
trees. The Killing Trees. That's
where they take them. Innocent
travellers on the road in
California. Seized and bound,
stripped of their valuables and
shackled to the Trees. To wait.
In the woods. In the dark ...

'If you've missed Laymon,
you've missed a treat!'
STEPHEN KING

'A brilliant writer'
SUNDAY EXPRESS

'This author knows how to
sock it to the reader'
THE TIMES

Originaltittel: The Woods are Dark
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Richard Laymon
Sjanger: horror, slasher
Målgruppe: voksen
Antall sider:
180
Forlag: Headline
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse som jeg kunne finne
Utgitt: 1981
Min utgave: 2006 (Pocket) 
Lest: 20.12. - 26.12. 2018
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 4 Underholdende, utrolig sært og banalt.
Tittel: 5 Passer godt til innholdet. Crazy og mørkt.
Omslag: 1 Liker de originale omslagene best, men de er vanskelig å få tak i noen ganger gjennom norske nettbutikker.
Baksidetekst: 5 Enkelt og greit. Det frister og avslører ikke for mye. Sånn skal det være.
Skrivemåte: 5 Vulgært, grovt, underholdende og sprøtt. Man vet aldri helt hva man får av Laymon.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli favoritt, dessverre.
Slutten: 1 Det jeg likte minst med boka, egentlig. Liker ikke slik type slutt.
Høydepunkt: Mye vold, vulgært og Laymon vet å sprenge grenser. Det er herlig av og til i litteraturens verden. Den sprøeste boka jeg leste i 2018.
Lavpunkt: Skuffende og kanskje litt cheesy slutt.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2018

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar