Årets Tom og Jerry hefte består av tre historier, og det i kjent Tom og Jerry stil. De gjør alt for å lure og terge hverandre, og de kan være i overkant voldelige. Men de er mer voldelige på tegnefilm enn i bladformat, synes jeg.
Den første historien er om Jerry og hans kompis, Tuffy, som besøker en leketøysbutikk hvor Tom står vakt.Ved en tilfeldighet møter de den ekte julenissen ...
Den andre historien er om Tuffy som er lei seg for han har så dårlig selvbilde. Jerry, som den gode vennen han er, ber Tom i all hemmelighet om litt bistand til å få Tuffy i bedre humør. Men er Tom virkelig villig til å hjelpe Jerry, de som egentlig er erkefiender?
Den tredje og siste historien er om Jerry og Tuffy som er med Tom som blindpassasjerer på skitur, men er det så lurt?
Har man sett noen Tom og Jerry episoder på tv, vet man godt hva det er går ut på. Tom og Jerry er stadig ute etter å irritere hverandre, og det kan gå hardt for seg. Men føler ofte, også denne gang, at de to har mer snert i på Tv enn i tegneseriehefte. Gode, gamle kjenninger, men fungerer bedre på Tv-skjermen enn i bladformat. Historiene i dette bladet hadde sin sjarm, men manglet innhold.
Terningkast: 2
Antall sider: 34
Dette heftet består av forskjellige historier og striper. Som regel tar jeg for meg hva hver enkelt historie handler om, men i Pondus er det for mange til å gjøre det, og vil holde julehefteanmeldelsene korte og presise.
I utgangspunktet er det Påsan, sønnen til Pondus som får mest oppmerksomhet. Han er med i bandet Fotsopp og de får i oppdrag av rektor om å spille på skoleavslutningen nå når det nærmer seg jul.
Kommer de til å få det til uten at det blir noe bråk?
Pondus og resten av gjengen er seg selv lik, og har vel ikke forandret seg de siste årene. De har sin sjarm de også. Her er det gamle vante som familieproblemer, skoleproblemer med mye sarkasme for den som tåler det.
Det er også med noen gjesteroller: Dunce av Jens K. Styve, noe jeg ikke ser helt vitsen med. Skjønner det er vanlig med gjesteroller hos store tengeserieskapere men vil heller lese mer Pondus istedet for gjesterollene. Var heller ikke særlig begeistret over Bestis av Kenneth Larsen. Ikke helt min type tegneserie. Det er også med to sider kryssord for den som liker sånt ...
Småmorsomt og tørt, men også noe tamt til Pondus å være.
Terningkast: 3
Antall sider: 34
Juleheftet Skattejakten (Nordlys) består av to historier. Den første er om Sonja fra Røros (den samme Sonja i Reisen til Jotundalen). Hun og onkel Henrik har et nært og spesielt bånd. Hun synes han er kjempespennende siden han er kunstner og reiser overalt. Han har også evnen til å besøkeforskjellige verdener gjennom en portal. I den første historien er det juleaften, og onkelen har laget en liten skattejakt til henne. Er hun glup nok til å forstå den?
Den andre historien er en smakebit til neste bok i Nordlys serien. Sånn sett føles juleheftet mer ut som reklame enn et julehefte. Jeg ville heller ha hatt en lang historie istedet for at del to er smakebit for en senere utgivelse. Synes det blir litt tynt, med tanke på at julehefter er tynt i seg selv. Man vil ha historier istedet for smakebiter. Jeg vil i alle fall det. Likte den første historien godt, men konseptet med den andre ødela litt for min del.
Må også nevne at illustrasjonene er fantastiske!
Terningkast: 3
Antall sider: 42
Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Jeg likte første bok i Nordlys-serien, og 13-åringen her elsket den og var skikkelig skuffet over at det ikke var flere bøker å få tak i enda. Mulig han må få dette heftet, men jeg tror kanskje det er litt tamt for oss som vil ha litt mer, selv om illustrasjonene er flotte.
SvarSlettSå fint du likte Nordlys. Det gjorde jeg også, spesielt illustrasjonene. Synd at julehefte stilte seg litt svakere i forhold til den første boka og var noe tam, men kommer uansett til å lese bok to i serien. =)Det er ikke bestandig at noe som blir populært passer i alle format. Det gjorde det ikke når det gjelder julehefteformatet. :/
Slett