Aslak tidde og satte seg bakover i stolen, rettet på slipsknuten. Han så på oss som om han forventet høylytt jubel og trampeklapp. Eva gjorde en grimase av motvilje.
"Ja, det blir en hyggelig oppbyggelig søndagsutgave," sa hun. "En myrdet stortingsmann og en elskerinne som bretter ut alt om samlivet deres. Stakkars familien hans!"
"Stakkars familien hans?" Aslak parodierte Evas stemme på en infamt spottende måte.
Jeg fikk denne boka av forfatteren mot en ærlig anmeldelse. Jeg er alltid ærlig, men det er ikke bestandig like lett. Tro meg ...Men ærlighet varer jo alltids lengst. Det er den filosofien jeg går etter.
Avisen Søkelyset får det travelt
Høstmørke er journalistkrim hvor avisen Søkelyset får uventet sak rett opp i hendene før alle de andre konkurrentene, og det helt tilfeldig. En av journalistene fra Søkelyset befinner seg nemlig i nabohytta til en svært kjent politiker som har seg en hyrdestund med sin elskerinne. Men et uforklarlig og brutalt drap skjer og elskerinnen søker tilflukt hos nabohytta, hvor Aslak Hoel befinner seg. Han får saken mildt sagt rett opp i hendene. Det gjør ham til den nye stjerna i Søkelyset, noe Thomas og Eva, som også er ansatte i samme avis, irriterte. De liker ikke hvordan avisen eller hvordan Hoel fremstiller saken på. Likevel er det ikke de som styrer hvordan ting blir fremstilt, og de har sine egne saker å jobbe med. Thomas blir kjent med Sara da han er på et oppdrag. Han møter Sara som haiker i veikanten. Han synes synd på jenta og gir henne skyss hele veien til Oslo. Ved en tilfeldighet møtes de igjen og bestemmer seg for å gi jenta et husrom siden hun ikke har med seg så mye penger, og hun har rømt hjemmefra. Hun får bo der mot at han gjør husarbeid og at de to deler på å lage middag. De går godt overens selv om både hun og Thomas er like mystiske og veldig forskjellige.
Dette er en krim med mange forskjellige perspektiver og aspekter. Jeg liker forskjellige perspektiver, og aspekter, men her ble det litt for mange aspekter, og ikke alle delene av boka var interessant å lese om. Syntes også at selve krimsaken ble for vanlig og noe man har lest om mange ganger før. Jeg krever heller ikke noe nyskapende hele tiden, men syntes alt i alt at denne boka ble for tungtrødd for meg, til tross for at den har et veldig flytende språk. Problemet for meg var at hverken plottet eller karakterene engasjerte meg noe særlig.
Tung og uengasjerende lesing
Det var ikke mye som fenget med boka, egentlig. Slet veldig med å komme meg gjennom den, for det ble for mye om hemmelig forelskelse mellom Thomas og denne arbeidskollegaen Eva, og interne konflikter blant flere kollegaer. Følte det var veldig lite om selve krimsakene. Det var i hvert fall den oppfatningen jeg fikk. Det føltes mer ut som å lese en roman enn enn krim. Spenningsmomentene uteble, dessverre.
Selv om jeg ikke likte Høstmørke, betyr det ikke at det er en dårlig bok. Det var bare ikke en bok for meg, og har sett den har fått mye ros, men det var bare ikke boka for meg denne gang. Det ble for mye om avstandsforelskelse og følelser for min smak. Jeg liker mer hardbarket og mørk krim. Jo mørkere, jo bedre.
Bakpå:
En kjent politiker og manggemillionær blir brutalt myrdet
mens han er på hyttetur med sin elskerinne. En journalist
fra Oslo-avisa Søkelyset er tilfedigvis i nærheten, og dekkningen av saken sikrer avisa flere oppslagsrekorder.
En annen journalist, Thomas Vestmark, er på vei hjem
fra en reportasjetur til Trøndelag. På Dovrefjell plukker
han op den haikende ungjenta Sara. Thomas har mistanke
om at Sara har rømt hjemmefra, men han liker jenta
og tilbyr henne å bo på gjesterommet i leiligheten sin.
Noen uker senere er drapet på mangemillionæren fortsatt uløst. Me nå begynner noen å drepe journalister i Søkelyset.
Originaltittel: Høstmørke
Forfatter(e): Jean-Louis Adorsen
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 393
Forlag: Adorsen.no
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 04.08. - 12.08. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 1 Det blir litt dødt og gjentagende i lengden, dessverre.
Tittel: 2 Liker det siden høsten og mørketid min favorittårstid. En av grunnene til at jeg ville lese boka.
Omslag: 3 Spennende, dystert og mystisk.
Baksidetekst: 1 Litt skeptisk om det er min type krim, men ville gi boka en sjanse likevel.
Skrivemåte: 1 Den har en fin flyt, men det er ikke nok. Det blir veldig mye om avstandsforelskelse og hemmeligforelskelse. Syntes ikke krimsaken fikk nok fokus.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen favoritt, dessverre.
Slutten: 1 En noe typisk slutt som jeg ikke er helt fan av.
Høydepunkt: Fin flyt, mystisk omslag og tittel.
Lavpunkt: Til tross for at skrivestilen har en fin flyt, oppleves boka likevel som tungtrødd da hverken persongalleriet eller etterforskningene engasjerte så veldig. Det ble litt i det tammeste laget.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 øker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar