Fossefall (21): Gjenforening av Jorunn Johansen - spenningen er litt stillestående, men tar seg opp mot slutten.

Amalie ble stående som frosset fast.
Hun kunne føle at noen stirret på henne!
Det sitret i nakken, og følelsen var så sterk at hun måtte snu seg.
Under eiketreet så hun en skikkelse som røkte pipe.
Hun myste bort dit og trodde hun skulle besvime da hun så hvem det var. Det var ikke til å ta feil av. Det var Ola. Denne gangen måtte det være Ola.

Originaltittel: Gjenforening
Forfatter: Jorunn Johansen
Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet
Antall sider: 254
Utgitt: 2010 (Pocket)
Lesetid: 16 dager

Bakpå: Amalie føler på seg at Ola er i live.
Mange spørsmål svirre rundt i hodet hennes.
Samtidig er Mikkel, den ukjente og sinnsforvirrete broren til Ola og Sigmund, på vei til Tangen gård. Planen hans er, idet han utgir seg for å være Ola, å overta både gården og Amalie.
Men vil han klare å spille rollen som Ola godt nok?

Oppsummering: Amalie er fremdeles ulykkelig. Hun lengter etter en mann og føler seg ofte ensom på gården selv om det er mange på gården som er der for henne, støtter henne og hjelper henne med hverdagslige plikter. Likevel savner hun noen nær. Før hun vet ordet av det blir hun utsatt for et skittent spill,  og snart befinner hun seg i fare…

Ettertanke: Jeg ligger nok dessverre litt etter i Fossefall-serien, men tingen er at sommerferien er for lengst over og studiene har startet igjen, så da har jeg ikke like mye tid til å lese det jeg vil som før, men jeg prøver så godt jeg kan å få tid til både pensumbøker og bøker som jeg vil lese. Så jeg prøver så godt jeg kan å få verden til å gå rundt. Men som plaster på såret har jeg jo allerede neste Fossefallbok ventende i bokhylla.

Og det betyr at jeg trenger ikke å vente så lenge med å lese den spennende fortsettelsen. Hva vil skje videre med Amalie nå?

Høydepunkt: Fra midten av boka begynner ting å skje og får et spennende vendepunkt. Syns også det som skjer på Erik og Vigdis gård er veldig fascinerende. Den gården virker veldig uhyggelig, men jeg liker det!

Lavpunkt: Savner litt mer fart i bøkene, men som jeg har sagt tidligere, så kan ikke det bare være snakk om det overnaturlige i alle bøkene heller, det ville ha blitt kjedelig det også.

Terningkast: 4