Friends Like These av Kimberly McCreight, The Silent Companions av Laura Purcell, Tender is the Flesh av Agustina Bazterrica, og The Nothing Man av Catherine Ryan Howard, er fra egen boksamling
Friends Like These - Kimberly McCreight
Jeg skal ta vare på deg - Gunn Marit Nisja
Stjålet fokus - Johann Hari
Fra du så meg - Eldrid Johansen
I morgen, og i morgen, og i morgen - Gabrielle Zevin
Den blå villaen - Eva Frantz
The Silent Companions - Laura Purcell
Tender is the Flesh - Agustina Bazterrica (Jeg har en annen utgave)
Den vesle vampyren - Angela Sommer-Bodenburg
The Nothing Man - Catherine Ryan Howard
Lesemåneden juni var ikke noe å skryte av den heller. Har ikke hatt en god lesemåned siden april, så det begynner å bli en stund siden. Selv om jeg foretrekker mannlige forfattere, for jeg har ofte sansen for fortellerstemmen deres, ble det mest lest av kvinnelige forfattere i juni. Noe som er helt tilfeldig. Det ble noen romaner også. Jeg har ikke noe i mot romaner. Det spørs litt hva de handler om.👿
➤ I april ble 10 bøker lest. Tre bøker mer enn i mai.
➤ 2 av 6 planlagte bøker ble lest. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i juni. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.
➤ De planlagte bøkene som ble lest, var: Den vesle vampyren av Angela Sommer-Bodenburg og The Nothing Man av Catherine Ryan Howard.
➤ Bøker som jeg begynte på før juni: Friends Like These av Kimberly McCreight, Jeg skal ta vare på deg av Gunn Marit Nisja, Stjålet fokus av Johann Hari, Den blå villaen av Eva Frantz og The Silent Companions av Laura Purcell.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Jeg skal ta vare på deg av Gunn Marit Nisja, Stjålet fokus av Johann Hari, Fra du så meg av Eldrid Johansen, Den blå villaen av Eva Frantz, Tender is the Flesh av Agustina Bazterrica, Den vesle vampyren av Angela Sommer-Bodenburg og The Nothing Man av Cathterine Ryan Howard. Det ble visst en del ...
➤ I juni ble det en femmer.
Og hvilken bok likte jeg best i juni?
Den første boka i Den vele vampyren serien og den ble opprinnelig utgitt i 1979. Det er sjelden jeg leser bøker om igjen (med unntak av De dødes tjern av André Bjerke som jeg leser hver påske). Jeg foretrekker å huske på bøkene slik de var. Men i fjor utga Cappelen Damm de to første bøkene på nytt, og håper at hele serien blir utgitt på ny, for jeg mangler noen. Jeg fikk ikke tak i alle da jeg selv var liten siden det var en populær bokserie. Hadde heller ikke Internett, så det var ikke bare å bestille bøker som man gjør nå.
Den er om enstøingen Anton som er hjemme alene en lørdagskveld fordi foreldrene hans skal på date. Men denne lørdagskvelden blir litt annerledes da Anton får uventet bsøk. Da han kommer tilbake på rommet, ser han noen sitte på vinduskarmen og det viser seg å være en ekte vampyr. Han heter Rydiger von Schlotterstein, og selv om han virker litt skremmende blir de raskt venner. Herretter får Anton ofte besøk av Rydiger, og siden foreldrene hans merker at det er noe rart som foregår, og merker at Anton har begynt å snakke om vampyer, insisterer de på å få møte den nye vennen hans. Dagene til Anton blir alt annet en normale fremover.
Vittig serie og mørk nok som barnebokserie. Likte denne like godt som første gang jeg leste den, som må være over tretti år siden ... Har sansen for humoren og det snåle vennskapet mellom Anton og Rydiger. Man kan visst være venner selv om man kommer fra forskjellige verdener.
Anmeldelse kommer.
Ander bøker jeg gjerne vil anbefale, er:
The Silent Companions: Elsie har vært maks uheldig. Mannen hennes døde ikke mange uker etter at de giftet seg og hun venter barn. Derfor drar hun tilbake til hjemmet hans, og det virker ikke som om alle tjenestefolkene liker henne. Om natten hører hun en merkelig lyd som hun ikke kan identifisere, og hun finner noen companions som er trefigurer eller noe. Vet ikke det riktige begrepet på norsk. Noen er veldig livvaktige og hun sverger på at hun kan se ansiktsuttrykket til en av dem forandre seg. Det føles også ut som om de flytter på seg. Senere skjer det dødsfall ogdet mistenkes at det er disse trefigurene som står bak. Eller er det noe mer ondt som styrer disse trefigurene?
Vet at handlingen kan høres noe dum ut, men er ikke det, altså. Purcell er god på å få frem de gotiske elementene, og alle tidslinjene var interessant å lese om. For min del ble det noe typisk etter hvert siden jeg har lest en god del horror, men likevel var dette underholdende og stemningsfullt. Jeg likte bare The Shape of Darkness av henne bedre.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Stjålet fokus: Jeg mister ikke konsentrasjonen på grunn av mobilbruk. Kan fint legge den i fra meg, men har lav konsentrasjon uansett hva jeg gjør. Har lett for å kjede meg. Derfor ville jeg lese denne litt på måfå. Det er ikke en selvhjelpsbok som forfatteren hevder, men eksperiment og informatikk.
Syntes noen av partiene var litt interessante. Spesielt om hvordan forfatteren jobbet med denne boka, og snakket med en del eksperter fra forskjellige kanter av verden. Hvor viktig det er å dagdrømme og koble ut av og til for å finne rett fokus. Men det var også lange partier om barn med ADHD og det var ikke helt relevant for meg, og et lite slit å komme seg gjennom. Likevel lærte jeg noe nytt underveis selv om jeg selv kanskje ikke får bruk for alt.
Anmeldelse kommer.
Fra du så meg: Etter at bestevenninen flyttet, har Karen følt seg noe rådvill og moren hennes har fått henne inn på en folkehøgskole selv etter fristen. Karen drar selv om hun ikke har lyst. Hjemmelivet har blitt slitsom etter at faren hennes har vært utro, og er nå sammen med en annen kvinne. Men da hun ankommer folkehøgskolen, møter hun noen som viser seg å være læreren hennes. Han er også en kjent artist. Hun får fort følelser for ham og er det gjensidig?
Dette er stemplet som metoo ungdomsroman og det føles slik ut også. Språket er typisk ungdomsskoleaktig og dette er et skrekkeksempel om en forelsket elev som blir groomet av læreren hennes. Kommer hun selv til å innse tabben hun er i ferd med å gjøre?
Likte ikke fortellerstemmen helt som føltes noe opphakket og enkelt. Men forfatteren er god til å beskrive Karens usikkerhet. Likevel var det ikke helt en bok for meg. Selv om jeg ikke er helt fan av temaet, likte jeg Min mørke Vanessa bedre som har litt av samme temaet.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i juni:
Det ble dessverre en del bøker jeg ikke likte i juni også, og sånn er det bare av og til.
Friends Like These: Jonathan og Peter skal gifte seg, og venner fra Jonathans collegetid kommer på besøk i deres nye hus på grunn av utdrikningslag. Samtidig skal de prøve å få en venn på rehab før det er for sent, siden han sliter med narkotikaproblemer.
Stemningen forandrer seg da en bil er funnet med en død person og en som er forsvunnet. Derfor blir vennene avhørt av politiet. De har også en mørk hemmelighet fra før, om noe som skjedde for ti år siden. Er de helt til å stole på?
Dette er min andre bok av McCreight og tror det også blir min siste. Liker ikke fortellerstemmen hennes som føles både tung og opphakket. Vennene føltes ikke ut som venner i det hele tatt. Det var en rar dynamikk i gruppa som gjorde til at de aldri føltes som helt nære venner. Syntes heller ikke handlingen var særlig spennende. Også billig å bruke podcastelementer i bøker, bare fordi de er i vinden for tiden. Har ikke hørt på podcaster selv, og det har heller ikke vært av interesse.
Anmeldelse kommer.
Jeg skal ta vare på deg: Har hørt om bøkene av denne forfatteren, men har aldri lest noe av henne tidligere. Jeg skal ta vare på deg er en roman om familiedynamikk og usikkerhet. Den er om Vilja som har flyttet til Trøndelag fordi hun er student, og hun er også travelt opptatt med et revy. Moren hennes blir alvorlig syk, og derfor blir det noe pendling da moren hennes ikke er i stand til å ta vare på seg selv på grunn av sykdommen. Hun har en søster som kan hjelpe til, men som virker noe fraværende. Viljas familie har opplevd en del vonde ting før, vil de komme over denne kneiken også? Vil morens sykdom føre disse tre nærmere sammen?
En smule lei av å lese om karakterer som enten er syke eller er gravide. De har vært gjengangere i nesten alle bøkene jeg har lest. i år. Så er en smule lei av det. Nisja er god på karakterbeskrivelser, beskrive håpløsheten og falske forhåpninger. Hun skriver godt, men syntes etter hvert det ble mye frem og tilbake med alt, og noe monotont underveis.
Anmeldelse kommer.
I morgen, og i morgen, og i morgen: En bok jeg har hørt mye om på YouTube og som mange elsker. Kan på en måte forstå hvorfor, men samtidig var det ikke en bok for meg.
Det er om Sam og Sadie om deres eviglange vennskap. De møtes tilfeldigvis på sykehuset og selv om de mister litt av kontakten oppgjennom årene, finner de alltid tilbake til hverandre. Det er ikke romantisk vennskap, men heller platonisk og begge elsker videospill. Som voksne, slår de seg sammen med Marx og danner et videospillfirma. De designer og producerer spillene selv. Underveis møter vi på trekløverets utfordringer, både som venner og kolleger. Spørsmålet er om det er lurt å slå sammen disse tingene eller ikke.
Jeg ville lese denne da det dreide seg litt om spill, noe som jeg er interessert i, men likte ikke mange av karakterene og handlingen var noe rotete. Siden det er oppvekstroman, hoppes det veldig mye frem og tilbake i tid. Jeg har ikke mot bøker som hopper i tid, men her ble det litt for mye av det, og forfatteren prøver for hardt å vekke leserens følelser og empati. Klarte ikke helt å leve meg inn i denne.
Anmeldelsen kan leses her.
Den blå villaen: Den første boka i Anna Glad serien. Den er om en ung gutt som heter Bruno som finner moren sin hardt skadet på kjøkkengulvet. Han forlater villaen i håp om å finne faren sin. Faren hans har flyttet ut på grunn av turbulens i ekteskapet. Et par finner Bruno gående helt alene langs veien, og sammen med andre prøver de å finne ut hva som har skjedd. Den skadde er Becca Stenlund, en berømt blogger som de fleste kjenner til. Hvem har skadet henne? Samtidig prøver Anna Glad å finne ut hvem trollene på Internett er. For noen har vært fæle i bloggens kommentarfelt.
En noe rolig og urealistisk krimbok. Den opplevdes også som en smule barnslig da Bruno hadde en sentral rolle. Jeg foretrekker nok mørkere krim, og resten av serien frister ikke.
Anmeldelse kommer.
Tender is the Flesh: En bok jeg har hørt mye om siden den ble utgitt. Det er ikke horror, men dystopi. Den er om Marcos Tejo som hater jobben sin på slakterhuset. Det er et slags slakterhus, i hvert fall. De slakter ikke dyr lenger, men mennesker. På grunn av et virus, er ikke dyrekjøtt trygt å spise lenger og menneskekjøtt er blitt lovlig. Menneskekjøttet skaper også stor klasseskille.
Dette var en bok jeg gjerne ville like, men fikk det ikke til. Selv om Marcos hadde mistet sønnen, og kona hans flyttet ut på ubestemt tid på grunn av sorgen, klarte jeg ikke helt å like denne Marcos. Hans handlinger minner meg om drittsekkhandlinger, så klarte ikke å synes synd på ham. Selv om dette er en kort bok, var den noe strevsom å komme seg gjennom, da fortellerstemmen var veldig flat og stemningsløs. Det var nesten som å lese en oppsummering.
Anmeldelse kommer.
The Nothing Man: Eve Black var tolv år gammel da The Nothing Man drepte resten av familien hennes, og ingenting ble det samme. Nå er hun voksen og har skrevet bok om ham, i håp om at saken gjenåpnes. Ingen vet hvem The Nothing Man er, men det gjør vi som leser. Han heter Jim Doyle, han er securitas og har sin egen familie å beskytte. Ingen må vite hvem han er eller hva han egentlig er. Han blir stresset da han oppdager boka The Nothing Man og skaffer seg et eksemplar selv, i håp om at ingen har noen ledetråd som fører til ham. Vil hans og Eves veier krysses igjen, eller kommer han til å slippe unna nok en gang?
En katt og mus thriller, men veldig tam til thriller å være Er ikke så glad i bok i en bok konseptet. Hele boka består ikke av det, men deler av det mens Jim leser i The Nothing Man boka, og jeg ville heller lese fra hans perspektiv, som man også får, men det ble lite av det i forhold til boka til Eve. Det ble aldri helt spennende, og følte jeg ikke ble godt nok kjent med karaktene.
Anmeldelse kommer.
Nok en gang klarte jeg ikke å lese alle de planlagte bøkene for måneden som var og det betyr ny strafferunde. Det blir Skyggeriket av Kim Faber og Janni Pedersen, og den skulle jeg egentlig lese i august i fjor. Men det blir en stund til jeg begynner på denne, da jeg ligger etter med strafferundene. Jeg holder på med strafferunden for november som er Økseskipet av Jens Henrik Jensen. Jeg er kommet til side 26 av 477 sider, så begynte på den for ikke lenge siden.
Ryggperspektiv av bøkene:
Ingen lydbok ble ferdig i juni, heller. Men har komme til 97% med den jeg hører på nå, så blir muligens ferdig med den i denne uka.👿
Mye ble lest i juni, men ikke mye jeg likte. Men leser fremdeles, og det er jo noe ...👿
