2. desember 2018

Månedens Bokanbefaling (november)

I november leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:

All the Things You Are - Declan Hughes
The Small Hand - Susan Hill
Last Time I Lied - Riley Sager
Rockestreker - Bård Ose & Frode Øverli
De dødes byrå - Gareth P. Jones
Hels nidinger - John Olav Oldertrøen
Everything Under - Daisy Johnson
Unge muslimske stemmer (Om tro og ekstremisme) - forskjellige forfattere
Den gåtefulle Oberon Qvist - Knut Nærum

Julemåneden er her *grøss og gru*. Det er bare å grue seg for oss som ikke er julemennesker. Feirer det på grunn av tradisjon, men that's it. Har bare ikke forhold til jula lenger. Det var mye mer stas da man var liten. Kunne ha gått ha hoppet over til neste år allerede. 😊

Men nok om jul som ikke har startet helt ennå. November er over og jeg fikk lest litt da også, og leselysten har endelig begynt å komme i sjakk igjen etter noen ukers med fravær. Leste litt da også, selv om det blir noe stykkevis og delt. Det ble også en real blanding av bøker i november også, og fra forskjellige målgrupper.

Og hvilken bok likte jeg best i november?

The Small Hand - Susan Hill

Jeg leste den ganske tidlig i november og det er en gotisk spøkelsesfortelling. For noen år siden leste jeg en annen bok av henne, og det er den kjente The Woman in Black som har blitt filmatisert to ganger. The Small Hand er om en mann som er på vei til et ærend, men så viser det seg for at han har kjørt seg vill. Han finner et bortgjemt, mystisk hus. Han føler seg dratt mot det i håp om å finne noen å spørre om veien, men skjønner fort at huset er forlatt. Likevel føler han seg dratt mot det, og han føler en liten hånd i hans. Helt siden den mystiske, skremmende og tankefulle opplevelsen er han nysgjerrig på huset, og vil gjerne finne ut så mye om det som mulig.  Boka er ikke spesielt grøssende, men den har mye atmosfære og hun klarer å fore nysgjerrigheten min hele veien. Har ikke skrevet anmeldelse av boka ennå, men det er ikke glemt. Det kommer etter hvert.

Det ble ingen femmere eller seksere i november. Det sitter langt inne. Det skal mye til for å spytte ut noen av en eller annen grunn. Litt kresen må man være. Andre bøker som jeg likte å lese var Unge musliske stemmmer (Om tro og ekstremisme). Trodde egentlig ikke det var noen bok for meg, men samtidig hadde jeg kjempelyst til å lese den. Veldig informativ, oversiktelig og fin bok å få med seg. Litt tungt å lese pensumaktige tekster, men er vant til det fra før, så det gikk fint. Man blir vant til det etter hvert. Jeg likte også De dødes byrå av Gareth P. Jones. Den er småsær og underholdende. Har også lest andre bøker av samme forfatter: Arvingene og Familieforbannelsen.

Ellers har det vært litt slapp lesemåned egentlig .... Det var en god del som var "halvveis", og de jeg ikke likte i det hele tat. For eksempel likte jeg ikke Rockestreker. Jeg liker black metal og heavy rock, men synes fortellerstemmen var fryktelig ensformig og historiene veldig korte. Klarte ikke helt å bli underholdt. Jeg likte heller ikke Everything Under av Daisy Johnson som jeg leste sammen med en annen bokblogger. Hadde litt problemer med språket. Ikke at jeg ikke forsto det jeg leste. Det er ikke det jeg mente, men ble ikke helt fan av formidlingen, og tror heller ikke det var min type bok. Hun jeg leste den sammen med likte den mye bedre, og jeg synes at delte meninger er spennende. Jeg likte heller ikke All the Things You are for forfatteren er veldig glad i å utfylle ting i parantes, nesten som man trenger overflarkinger, og det ødelegger handling veldig mye, synes jeg og det ble i lengden plagsomt. Den type skrivestil har jeg ikke helt sansen for.

Andre bøker var helt greie å lese, hverken mer eller mindre, både Den gåtefulle Oberon Qvist av Knut Nærum, Last Time I Lied av Riley Sager (som egentlig heter Todd Ritter), og Hels Nidinger av John Olav Oldertrøen. Har lest noen bøker av Nærum tidligere; Døde menn går på ski og De dødes båt. Den gåtefulle Oberon Qvist er en oppfølger, som kan leses frittstående, og føler jeg likte de andre bøkene hans bedre. Synes den jeg nettopp leste ble vel tørr. 

Last Time I Lied er en horrorbok skrevet av en forfatter som er kjent for boka Final Girls som jeg nesten ble forelsket i. Den leste jeg i fjor. Det var ikke forventing som ødela for meg denne gang, for skyver forventinger til side, for det har en tendens til å ødelegge så mye. Likevel klarte jeg ikke helt å like boka. Den ble litt for underlig og klarte ikke helt å leve meg inn i den. Hels nidinger er en bok for de som er tidlig i ungdomsårene. Siste bok i en trilogi, men kan leses som frittstående. Det gjorde jeg. Her er det både fantasy og kjærlighet. Men her var det kjærlighetsdelen som ødela for min del, og synes den overtok mye av spenningsdelen, som kunne ha vært veldig bra, men kjærlighet og følelser er jo standard i ungdomsbøker generelt. I hvert fall de fleste. Men den er stemningsfull, det skal den ha.

November har vært en helt grei lesemåned, men ikke helt det store. Savner at en bok tar meg med storm, for det er en god stund siden sist. 😊 Det ble ikke mange anmeldelser av bøkene jeg leste i november, men jeg jobber med saken.

Ryggperspektiv av bøkene:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar