17. februar 2016

Om høsten av Karl Ove Knausgård - en annerledes roman som leker med perspektiv ...


Når jeg skriver dette, skumrer det ute. Det går ikke lenger an å se hvilken farge gresset har, eller treveggen på huset på den andre siden, bare den kalkede muren reflekterer fortsatt litt lys og er gråhvit. Himmelen over takene er lysere; det er her nede på bunnen det mørkner først.

En uvanlig roman som minner om et leksikon bestående av essays.

Gledelig "gjensyn"
Knausgård har jeg lenge vært fan av (selv om jeg er større fan av Stephen King). Jeg utsatte å lese Min kamp bøkene hans lenge for jeg var lei av å høre om dem hele tiden og bestemte meg til slutt å lese dem etter at stormen hadde lagt seg, og jeg angrer ikke et sekund. Jeg likte Min kamp bøkene hans mye bedre enn forventet, og jeg har stor sans for hans brutale ærlighet. Skuffelsen var stor da han etter Min kamp bøkene var utgitt påsto at han ikke skulle skrive mer, men heldigvis ombestemte han seg.

Dette er helt annerledes enn Min kamp bøkene. Om høsten er et slags leksikon da han ventet på at et av barna hans skulle komme til verden, og forberedte barnet verden ved å forklare hva diverse ting er i enkle kapitler. Han beskriver blant annet solen, skumring, tenner, frosker, piss, blod, lyn, senger, løv og mye annet. I hvert kapittel beskriver han noe nytt alt fra kroppsdeler, til dyr og været og skriver det på essayaktig vis, og hvert kapittel er på bare to-tre sider. Så han forklarer ting presist og effektivt. Dette er altså en lett bok å komme seg gjennom.

Like personlig, men viser mer sentimentalitet
Knausgård skriver igjen personlig innhold og gir perspektiv på ting. Min kamp og Om høsten er to helt forskjellige sjangre. Virkelighet bærer preg på begge, men på forskjellig måte. Om høsten er som en blanding av personlig brev og leksikon hvor han forklarer sin ufødte datter hva som venter henne når hun kommer til verden. En fin tanke i grunn, men er det noe jeg misliker å lese om så er det graviditet. Sentimentale bøker og filmer inneholder gjerne graviditet og det er så klisjeaktig som det går an å bli, og å lese om graviditet er et tema ikke alle er interessert i å lese om, i hvert fall ikke jeg. Bøker og filmer der graviditet er i fokus er ofte ubehagelig fordi bøker og filmer der graviditet er i fokus ofte fisker etter sympati. Det er ikke alle som er interessert i graviditet eller er glade i barn, og kan da oppleve dette som "masete" eller typisk.

Så dette er en helt annerledes bok enn det Knausgård har skrevet tidligere. Her skriver han med mer sympati, og er heller ikke ute etter å sjokkere på noen måte. Noe som er litt uvant fra hans side. Forfattere har jo selvfølgelig flere sider av seg selv de også som alle andre.

Om høsten er den første boka i en serie på fire der alle titlene refererer til de fire årstidene. Om høsten er lettlest, gir litt perspektiv på det hverdagslige man vanligvis ikke tenker over og innholdet har noe poetisk over seg. Selv om denne første boka i en ny serie er temmelig ulik enn Min kamp serien, så kommer jeg selvfølgelig til å få med meg de andre bøkene i denne serien også, for de er jo tross alt skrevet av Knausgård. Det er en god grunn nok i seg selv.

Bakpå:

OM HØSTEN er første bind av fire i en personlig encylopedi om den nære virkeligheten, skrevet av en far til hans ufødte barn.

Originaltittel: Om høsten
Forfatter(e): Karl Ove Knausgård
Sjanger: roman
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
236
Forlag: Forlaget Oktober
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest:
07.11.2015. - 08.11.2015
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot
: 3 (Ikke helt som forventet. Et fint plot, men kanskje ikke noe for alle).
Tittel:
5 (Vakkert og høsten er min favorittårstid).
Omslag: 5 (Surrealistisk vri av et landskap og fin fargekombinasjon).
Baksidetekst: 2 (Kort og greit. Ikke mer enn det).
Skrivemåte
:
5 (Til tider poetisk og han kan kunsten å beskrive).
Favorittkarakter:
Kan ikke dømmes i en slik bok. 
Slutten: 3 (Savner å lese avslutninger som setter spor etter seg). 
Høydepunkt: Korte kapitler og er det noe han er det god observasjonsevne. Det hadde han også i Min kamp serien.
Lavpunkt: Et tema som jeg og ikke alle er helt interessert i. Og uvant at Knausgård kom med en kort bok. 
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2015

8 kommentarer:

  1. Jeg tenker at det nå er ganske så naturlig at han skriver om graviditet, all den tid det nok sikkert var en stor påvirkningskraft. Uten graviditeten hadde vel ikke denne nye serien blitt noe av ;) Jeg forstår ellers hva du mener, men ut i fra beskrivelsen av boken oppfattet jeg det som en naturlig del å ta med.

    Jeg har enda ikke latt meg overknause, men kanskje dette er en fin inngangsport til hans forfatterskap?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er jo fullstendig klar over det, men det er ikke alle som er interessert i det temaet. Det er bare sånn det er. Skjønner jo at det er utgangspunktet i boka, men ikke alle er interessert i det temaet likevel uansett hvor stor del av utgangspunktet det er;)

      Det tok tid for meg også å bli overknauset. Jeg ventet i flere år med å lese Min kamp bøkene fordi jeg ble så lei av å se dem overalt og høre om dem bestandig så jeg gjorde det lurt i å gi det forfatterskapet en sjanse for han kan virkelig å skrive. Så det er bare å undersøke forfatterskapet hans, Mari. Det er vel verdt det:)

      Slett
  2. Jeg ventet også lenge med å lese Knausgård, ble vel mye fokus på Min kamp-bøkene da det sto på som verst. Har lest MK 1-3, liker veldig godt måten han skriver på. Fikk lyst til å lese denne du skriver om her - og enig med deg; høsten er en vakker årstid :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Der har vi noe til felles. Jeg også ble veldig lei av alt snakket om Min kamp bøkene fordi det var så mye i media og overalt at jeg ble lei av å se bøkene overalt og hele tiden høre om dem og nektet først å lese dem. Men flere år senere klarte jeg ikke å glemme dem og i redsel for at det var gubbelitteratur valgte jeg å gi dem en sjanse flere år etter de ble utgitt. Og jeg er glad jeg tok den sjansen for det var ikke gubbelitteratur likevel og Min kamp bøkene er veldig gode. Jeg også liker godt måten han skriver på. Han er åpen og dønn ærlig og finpusser ikke på noe som helst uansett hvor privat det blir. Derfor jeg liker skrivestilen hans så godt:)

      Må nok innrømme at jeg liker Min kamp bøkene bedre enn denne, men skal selvfølgelig lese resten av den nye serien også. Knausgård er jo Knausgård:)

      Ja, høsten er en vakker årstid og har mye atmosfære i seg. Skumringstid, masse farger, det er kaldt, mye regn og vind. Jeg liker alt det:) Så tror at høsten er den eneste årstiden jeg liker:)

      Spent på din mening hvis du bestemmer deg for å lese Om høsten:)

      Slett
  3. Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren enda. Tror han blir litt for intens for min smak, så det er slettes ikke sikkert at jeg blir å gjøre det heller.
    Det har vært litt stille fra min kant i det siste fordi det har vært mye å gjøre på jobb, men nå har det stilnet litt og det er veldig koselig å kunne besøke favorittbloggene mine igjen, deriblant din :) Håper du har en fin torsdag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner hva du mener. Det kan være intenst temaene han tar opp, men skrivemåten hans er veldig nøktern. Knausgård kan overraske, og kanskje også deg:)

      Godt at det er travelt på jobb, det er bare positivt. Selv misunner jeg alle som har en jobb å gå til. Det har vært et savn lenge for man blir lei av å trø hjemme. For tiden går alt annet enn fort:)

      Tusen takk for fin tilbakemelding. Det er hyggelig å høre. Selv skjønner jeg ikke at noen orker å lese bloggen min for jeg synes at jeg skriver så kjedelig, haha. Men det betyr mye at dere kommer tilbake, og legger igjen en hilsen:)

      Torsdagen har vært grei så langt. Mye kaffeinntak og skal nå lage meg en smoothie. Var ikke så glad i smoothie før, men jeg liker det nå av en eller annen grunn, og lager det hver dag. Men ingenting slår kaffe:)

      Ha en fin torsdag videre, og håper du ikke blir overarbeidet på jobb:) Husk å ta det med ro:)

      Slett
  4. Jeg er litt sånn usikker på hva jeg synes om Knausgård. Har lest et par av Min Kamp-bøkene, og synes han skriver bra, men jeg blir satt ut av hans idiotiske og gammeldagse syn på mannsrollen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var i mange år usikker på Knausgård jeg også før jeg valgte å lese Min kamp bøkene som jeg er glad for at jeg gjorde. Og hva er galt med å være litt gammeldags? Jeg liker at Knausgård provoserer, eller får frem noe i folk uten at han gjør det med vilje:) Det er godt forfatterskap når man får frem noe i leseren, enten det er positivt eller negativt:)

      Slett