| Problemet var at hun ikke greide å klamre seg fast til et "i dag" eller "i går" og heller ikke til "i forrige uke". Hun svevde istedet hjelpeløs over kalenderen som en ballong som hadde slitt seg løs. Hun fikk et bilde i hodet av en grå, overskyet himmel med rosa ballonger bundet sammen med hvitt bånd, som buketter. Ballongbuketter ble pisket vilt rundt av en rasende vind, og hun kjente en bølge av tristhet skylle over seg. Følelsen forsvant like fort som en kvalmebølge. Himmel og hav. Hva handlet det om? |
Alice våkner opp i et treningssenter og tror hun er ti år yngre enn det hun egentlig er (i virkeligheten er hun 39 år), og hun tror hun opplever sin første graviditet når hun våkner opp. At hun er bare noen uker på vei, noe som er helt feil for hun har allerede tre barn og hun husker selvfølgelig ikke hvorfor hun er i en alvorlig konflikt med sin mann og hvorfor de midlertidig ikke bor sammen. Og hva var det som var årsaken til at Alice kollapset og at hun fikk hukommelsestap? Og kommer hun noen gang til å huske de ti siste årene igjen og bli kjent med sine egne barn på samme måte som før? Er det noe hjernen hennes prøver å fortrenge? Eller vil livet hennes bli forandret for bestandig?
Jeg leste Ektemannens hemmelighet i fjor av samme forfatter og hadde da ingen høye forhåpninger (som vanlig), og likte den noen få hakk bedre selv om Ektemannens hemmelighet ikke var all verdens heller, men Det Alice glemte var katastrofalt i forhold.
Det Alice glemte er en veldig ensformig bok, og boka er på nesten 600 sider. Hele boka dreide seg nesten bare hennes første graviditet. Det var et gjentagende tema som jeg ble innmari lei av å lese om. Er det noe jeg hater så er det dagens mødre, spesielt de gravide og de nybakte. De tror de har førsteprioritering på alt og eier hele verden, og ser ned på oss som er single og barnløse. Lurer på hva vi i all verden bruker tiden til. Dessuten liker jeg ikke barn heller så denne boka var skikkelig en pine for meg å lese. Dessuten likte jeg ikke noen av karakterene heller. De ble for dramatiske, oppmerksomhetssyke og det blir som å lese om "fotballfruen". Alt skal være perfekt og strukturert, fra A til Å.
Handlingen besto heller ikke av annet enn spekulasjoner, sladder og spørsmål. Handlingen var bare vås i grunn. Ingen fremgrang og ofte føltes det ut som om "handlingen" sto fullstendig stille. Så mange sider, men ingen spenning. Er det rart man føler seg litt snytt når man endelig har lest ferdig boka og tenker; var det alt? Jeg hadde forventet meg noe stort, noe gigantisk, en rystende avsløring. Hva som helst og da jeg ble ferdig med boka satt jeg igjen med ikke noe annet enn en stor skuffelse. Selv om det er en stor murstein, brukte jeg heldigvis bare få dager på å lese den ferdig fordi den var jo veldig lettlest og ikke spesielt utfordrende på noe vis.
Det Alice glemte er noe jeg helst vil bare glemme og heldigvis er den fort glemt også. Syns skrivemåten og handlingen var bare irriterende og kjedelig. Det var mange av karakterene jeg hadde bare lyst til å riste i og klappe til. Boka ble rett og slett for masete enn underholdende. Jeg fikk helt vondt av boka og ville bare bli ferdig med den fortest mulig. Chick - lit (damelitteratur) er visst ikke noe for meg. I hvert fall ikke noe ofte.
| Bakpå:
Hva om livet ga den en
sjanse til å velge på nytt?
Alice er en 39 år gammel trebarnsmor
som er på randen av skilsmisse.
En dag hun går på trenging, faller hun stygt. Da hun våkner, husker hun ingenting fra de ti siste årene av sitt liv. Hun tror hun er 29 år gammel, vilt forelsket i mannen sin Nick, og gravid med deres første barn.
Overraskelsen blir stor da hun kommer hjem til sitt eget hus og oppdager at mannen Nick nærmest hater henne, at hun har tre barn som hun ikke kjenner og en søster som knapt snakker med henne.
Om livet ga deg en mulighet til å se alt med friske øyne
og velge på nytt, hva ville du ha gjort?
En rørende, hjertevarm bok, full av humor,
ettertanke og sterke følelser.
|
Norsk tittel: Det Alice glemte
Forfatter(e): Liane Moriarty
Sjanger: psykologisk thriller, chick - lit
Målgruppe: voksen
Antall sider: 573
Forlag: Pan Macmillan Australia
Norsk Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2009
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 01.04. - 05.04. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 1 (Kjedelig, uoriginalt og plagsomt).
Tittel: 4 (Jeg innrømmer det. Jeg ble nysgjerrig av tittelen).
Omslag: 1 (Friske farger, men hater alt som har med hjerter å gjøre av en eller annen grunn).
Baksidetekst: 2 (Tja, vil jo gi boka en sjanse. Man har jo så lyst til å bli positivt overrasket).
Persongalleri: 1 (Håpløse personligheter som er meget selvoptatte og veldig glad i drama).
Skrivemåte: 1 (Veldig kjedelig skrivemåte, lettlest, og både overraskelsesmomentene og spenningen var helt borte. Kunne ikke finne det noe sted ...)
Favorittkarakter: Ingen. Syns alle var like plagsomme.
Slutten: 1 (Var det alt? Hadde håpet på noe gigantisk. Noe originalt og kreativt, men følte meg bare snytt. Satt bare igjen med en tomhetsfølelse og en lettelse over å være ferdig med boka).
Høydepunkt: At den var veldig lettlest og boka besto av mange karakterer.
Lavpunkt: Langdrygt plott, kjedelig skrivestil og jeg ble lei av alt dramaet mellom disse voksne personene. Det blir for banalt og hysterisk.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar