Fossefall: Avskjedens time, Bok 13 av Jorunn Johansen - en skikkelig pangslutt. Venter spent på neste bok!

"Vil du virkelig dette, Amalie?" spurte han og så på henne med et blikk fylt av begjær. "Ja, jeg vil det," hvisket hun og sank ned ved siden av ham. "Jeg har lengtet etter deg, og jeg ha vært så ensom." "Nå glemmer vi alt det triste og nyter øyeblikket," sa han inn i håret hennes. "Ja, Mitti. Det gjør vi."





Originaltittel: Avskjedens time

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet

Antall sider: 253

Utgitt: 2010

Lesetid: 5 dager



Bakpå: Amalie fortviler fordi Sofia er bortført av sigøynerne. Trond vender hjem og får vite at sønnen er syk. Selv om Tannel har prøvd alt for å bekjempe sykdommen til den lille gutten, svinner snart det siste håpet hen...

Mitti har tatt en beslutning som vil påvirke fremtiden med Amalie. Men idet han drar for å fortelle henne om planene, er det som om flere måneders lengsel tar overhånd.



Oppsummering: Amalie har mye å stri med for tiden. Det skjer stadig triste ting og det ser ikke ut til å ta slutt. Hun er skikkelig bekymret over Sofia. Sofia som er tatt av sigøynerne og som er på vei til Russland. Hvordan skal Amalie og letemannskapet klare å finne henne? Samtidig føler ikke Amalie seg trygg på Tangen. Mindre trygg enn hun noen gang har vært. Hun føler at noen lusker rundt både innen og utendørs. Og med tanke på at Willy er på frifot, er alt så skremmende. Hun føler seg ikke trygg på gården uten en mann eller flere arbeidsfolk til stede. På Torpet er Tannel knust over at lille Tron er syk og hun er redd for at han kanskje ikke har lenge igjen.



Ettertanke: Har ligget litt etter med Fossefall - lesingen. Har hatt en del på studiet å gjøre og formen har ikke vært på topp i det siste, så jeg har ikke lest så mye  idet siste som jeg bruker. Så det er flere bøker som jeg har begynt å lese og som venter på å bli utlest, så jeg prøver så godt jeg kan å komme igang med lesingen for fullt igjen.(Ingenting er som å fylle tiden med bøker:) Men jeg er glad for at jeg drøyde litt med denne boken for at da blir det ikke lenge igjen til neste gang. For jeg må si det var litt av en dramatisk slutt. Så jeg er glad jeg slipper å vente så lenge til neste bok. Blir også litt fortvilet over Mitti av og til. Noen ganger har jeg bare lyst til å si: Ta deg sammen mann, og bli sammen med Amalie. Hva er det du venter på? Men skjønner jo også at det ikke er så lett. Og selv om det var en svært dyster slutt, håper jeg at det går bra, selv om jeg tviler sterkt på det. Amalie har opplevd nok av vonde ting nå.



Høydepunkt: Dramatisk slutt og mye som skjer på en gang. Lite med dødpunkt for å si det sånn og det er jo bra!



Lavpunkt: Håper at Amalie får det godt igjen, men tviler på det akkurat nå. Men det er jo alltids lov til å håpe for vi vil jo Amalie og de andre alt godt!



Terningkast: 5