I november leste jeg disse bøkene:
.jpg)
Seven Deaths for Seven Songbirds - John Everson
Asteroider - Victoria Sjøholt Engelschiøn & Jacob Fløtre Eiring
Rino: Reisen til de dødes øy - Regine Toften Holst
The Apartment - S.L. Grey
Hjertepromenaden - Tore A. Øyås
Den siste keiser - Gaute Heivoll & John Kenn Mortensen
The Hunger - Alma Katsu
Store ord - Ronny Haugeland
Løgner som lyser - Tyra Teodora Tronstad
Lost Girls: An Unsolved American Mystery - Robert Kolker
Hjem til deg - Gaute Heivoll & Katrine Kalleklev
Trigger warning - Grethe Nestor
Den mest leste måneden så langt i år. Rekorden er tretten bøker på en måned, men det er flere år siden, og har andre hobbyer, også ... Er ikke en person som leser hele dagen.👿
Måneden var også litt bedre på en stund når det gjaldt godt likte bøker, men ikke voldsomt mange. På den fronten er det fremdeles litt beskjedent.
➤ I november ble 12 bøker lest. 5 bøker mer enn i oktober.
➤ 1 av 6 planlagte bøker ble lest. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i november. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.
➤ Den eneste planlagte boke som ble lest, var: Løgner som lyser av Tyra Teodora Tronstad
➤ Bøker som jeg begynte på før november: Five Deaths for Seven Songbirds av John Everson, The Apartment av S.L. Grey, Hjertepromenaden av Tore A. Øyås, The Hunger av Alma Katsu, og Lost Girls av Robert Kolker.
➤ Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Five Deaths for Seven Songbirds av John Everson, Asteroider av Victoria Sjøholt Engelschiøn, Rino: Reisen til de dødes øy av Regine Holst Toften, Den siste keiser av Gaute Heivoll, The Hunger av Alma Katsu, Store ord av Ronny Haugeland, Løgner som lyser av Tyra Teodora Tronstad, Hjem til deg av Gaute Heivoll og Trigger warning av Grethe Nestor. Nesten alle ...
➤ Det ble hele to femmere i november.
Og hvilken bok likte jeg best i november?
En bok som er blandet med giallo, horror og en dose slasher. Eve drar fra New York til Belgia for å være en del av skolens jazzgruppe, og det er heller ikke hvilken som helst skole. Hun får også studere med en veldig kjent og dyktig professor. Mens hun er student, får hun vite at hun erstatter en i gruppa som ble myrdet. Da flere blir myrdet, føler ikke Eve seg trygg, spesielt siden morderen retter seg mot jazzgruppa. Det virker som om den skyldige vil gjøre Eve til å se ut som en morder, men hvorfor og hvem?
En bok som man ikke tar altfor høytidelig. Det er ikke svart komedie, men litt på grensa. Den er litt Scream aktig. Prøver å være svart komedie uten å være det. Eneste jeg ikke likte var instalove. Syntes den delen var noe malplassert, men bortsett fra det var dette festlig, mørkt og underholdende. Vil gjerne lese mer av Everson.
Anmeldelse kommer.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
Den siste keiser: Den
tredje boka i Estragons historier som er en serie for barn, inspirert
av de syv dødssyndene. Estragon faller ned fra en luftballong og blir
reddet av en undervannsbåt. Mannen i undervannsbåten er Klepto og
omvisningen i undervannsbåten er imponerende, for Klepto har mer enn
alt. Det ligner et kjøpesenter av det beste. Det eneste han mangler er
venner, noe Estragon lover å hjelpe med. Sakte, men sikkert forandres
Klepto også til en rotte ...
Som nevnt den tredje boka i serien om de syv dødssyndene og den beste så langt. Mørkt og underholdende. Liker også illustrasjonene av John Kenn Mortensen som passer godt til handlingen.
Anmeldels kommer.
The Hunger: En bok som er veldig løst basert på Donnerselskapet. Boka begynner i 1846. En gruppe mennesker slår seg sammen og reiser fra Illinois til California av forskjellige grunner. Reisen kan være tøff på grunn av værforholdene og lite mat. De legger merke til noen skapninger som lusker. Etter noen voldsomme hendelser, finner de ut at de er glad i menneskekjøtt. Er disse skapningene smittsomme og rammet av en sykdom, eller er det noe annet?
Noe treg start, men de siste åtti sidene var ypperlige. Synd at boka ikke hadde den stemningen gjennom hele handlingen. Interessant og grotesk lesing. Men litt vel mye drama blant mennene om matrasjonering og maktkamp. Ville ha likt boka uten det dramaet.
Anmeldelse kommer.
Hjertepromenaden: En krimbok man ikke bør ta veldig seriøst. Den er mest underholdende.
Theodor Krogh blir stresset da en seriemorder er på ferde og har tatt livet av seks mennesker i løpet av én natt. Noe Trondheim ikke er vant til. Sammen med resten av teamet, må de prøve å finme ut hvorfor seriemorderen gjør som han gjør og finne ut hvem det er, før han eventuelt tar livet av flere mennesker. Men saken virker å være mer komplisert og langvarig enn først ventet ...
Morsomt at handlingen er lagt til i en by man kjenner godt til og som er like i nærheten. Litt dårlig språk da enkelte ord blir gjentatt for ofte, slik at det blir mer komisk i stedet for seriøst. Men underholdende og verdt å lese, selv om jeg foretrekker enda mørkere krim.
Hele anmeldelsen kan leses her:
Bøker som var helt ok:
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
Asteroider: En fin lærebok for barn og ungdom på få sider om asteroider/meteoritter og mye mer. Noe visste man fra før, men som var oppfriskende å lære om på nytt og lese om ting man ikke visste fra før. Verdensrommet har alltid fascinert mange, inkludert meg. Fin lærebok for nybegynnere.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Rino: Reisen til de dødes øy: En morsom og småspennende tegneseriebok om en prins som ikke vil være en prins, og heller vil leke med gatebarna. Men da noen prøver å grabbe til seg krona hans, havner han på en uventet reise som fører med seg mange farer, blant annet sjørøvere.
Noe forutsigbart og enkelt for voksne lesere, men likte historiene og tegningene. Det var kjekt å lese noe annerledes, en sjanger man ikke leser så mye av ellers. Bakerst i boka er det også med en prosess hvordan forfatteren lager tegningene.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i november:
Det var noen bøker jeg ikke gikk overens med i november, også.
Store ord: En annerledes lærebok om alfabetet og diverse ord som begynner på bokstavene i alfabetisk rekkefølge ved å følge med på hint gjennom illustrasjonene og tekstboblene. Etartig konsept i grunn, men liker ikke illustrasjone i det hele tatt. Hadde likt boka hvis noen andre hadde illustrert den, og det hadde vært morsommere å lese denne boka sammen med noen.
Anmeldelse kommer.
Hjem til deg: Leste to bøker av Heivoll i november, noe som var helt tilfeldig. Denne gangen med en en annen illustratør.
Hjem til deg er om Magda som er noe ensom og lever med de samme rutinene. Hun jobber for en sirkusdirektør, og de har fått et nytt medlem i sirkusfamilien, nemlig sjimpansen Pontus. Han skal visst kunne å spille piano og skrive. En kveld oppdager Magda at dette er bare fjusk og sladrer til alle, noe som fører til at hun mister jobben. Helt uventet vil Pontus bli med Magda hjem, og mens de bor sammen, oppdager Magda at ting kanskje ikke var helt fjusk likevel ...
Liker historien delvis selv om den er noe barnslig for en voksen leser, men liker ikke illustrasjonene i det hele tatt. Det blir noe stivt og sjeleløst over det. Likte Den siste keiser mye bedre.
Anmeldelse kommer.
The Apartment: Mark og Steph flytter fra Cape Town til Paris for noen uker for å gjøre et bytte med andre huseiere for å få et avbrekk. Etter et alvorlig innbrudd hjemme, trenger de en liten ferie og foreldrene til Steph passer datteren deres mens de er borte. Problemet er at leiligheten er ikke noe lik som den på bildene, og det er vanskelig å få tak i eierne for å få internett tilgang. Hjemme har de en venn av seg som holder øye med huset deres, og som gir beskjed om at de fra Paris ennå ikke er kommet. Hva har skjedd? Etter oppholdet i Paris, kommer Mark og Steph hjem noe rystet etter en hendelse, og i huset merker de at ting er blitt flyttet på. Har det vært noen der likevel, eller har de hatt med seg noe mystisk fra Paris?
S.L. Grey er en forfatterduo, og perspektivene veksles mellom Mark og Steph. Konseptet virket lovende i begynnelsen, men så ble det veldig mye sutring, spesielt fra Stephs side. Det drepte på en måte atmosfæren som kunne ha vært der, og begge karakterene ble bare mer og mer irriterende. Savnet mer uhygge.
Anmeldelse kommer.
Lost Girls: Denne boka ble utgitt i 2013, da saken fremdeles var uløst, men i fjor arresterte de Rex Heuermann i New York, og skal være skyldig i å ha drept minst seks av ofrene, sikkert flere også i sammenheng med denne saken.
Lost Girls er true crime, eller krim fra virkeligheten som det kan kalles på norsk. Om jenter som var prostituerte og som publiserte annonser på Craigslist, og som bare forsvant. Siden denne boka ble skrevet mens den var uløst, er ikke boka om seriemorderen, men om ofrene. Hvem de var som mennesker, deres nærmeste og hva de likte å gjøre. Å bli kjent med dem som menneske i stedet for en prostituert, var en fin tanke.
Men likevel klarte jeg ikke å like boka. Forfatter Robert Kolker er en journalist, men er en noe rotete skribent. Det er ingen a til b plan. Det er veldig tørt skrevet, og det er nesten ingenting om noe politiarbeidet. Det føltes nesten ut som en lang oppsummering.
Hørte denne på lydbok som jeg begynte på i juli, og kan trygt si at den var ikke spesielt fengende. Det hørtes ut som om lysbokinnleseren kjedet seg, også.
Anmeldelse kommer.
Trigger warning: En liten og tynn bok med noen få krimnoveller i nesten samme stil som Roald Dahl, men at denne samlingen kanskje inneholder mer sarkasme.
Likte noen av historiene som var både morbide og voldelige, noe jeg ikke har noe i mot, men det føltes ut som om det samme poenget gikk igjen i nesten alle historiene, og det mistet litt av effekten. Det ble noe monotont etter hvert.
Anmeldelse kommer.
Løgner som lyser: Jeg liker vanligvis ungdomsbøkene av Tronstad, men ikke denne. Er ikke helt fan av magisk realisme, dessverre ...
Kobe og moren hans har flyttet til en annen by og bor i en blokk. Han lyver ofte for å komme i bedre i humør og for å gjøre hverdagen mer positiv. En som heter Abby gir ham såkalte gåjobber, og en av dem er å stjele noe fra en kvinne som ligger for døden. Etter det kommer Kobe med den ene løgnen etter den andre, men hvor lenge kan han egentlig lyge?
Syntes både karakterene og handlingen var vanskelig å forstå seg på, og følte meg stort sett utenfor som leser. Så det var vanskelig å engasjere seg i denne handlingen.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Siden jeg ikke klarte de seks planlagte bøkene i november, betyr det ny strafferunde, og denne gang blir det: Alle oss av A.F. Carter. Den skulle jeg egentlig lese i mars 2022, og jeg er fremdeles interessert i å lese den. Men det tar tid før jeg kommer dit siden jeg ligger etter med strafferundene. (Fortell meg noe jeg ikke ligger etter i ...). Jeg skal begynne med strafferunden fra januar som er Snapshot av Garry Disher, som jeg skal begynne på i helga, hvis jeg får ånden over meg.👿
Ryggperspektiv av bøkene:
Lydbøker:
Lost Girls - Robert Kolker
Litt bedre lesemåned enn de siste månedene både innholdsmessig og antall, selv om jeg ikke er helt overbegeistret ennå, men kan ikke klage, heller.👿
.jpg){kind=link}