Disse bøkene leste jeg i oktober:
Lest i kronologisk rekkefølge:
Fryktens skitur - Nicole Davidson (Jeg har den norske utgaven)
The Tenant - Freida McFadden
Köng Kortbukse og den onde keiseren - Andy Riley
Hjemsøkt - Christoher Lamøy
Bak det vakre - Stian S. Hamre
Kjellerens hemmelighet - Norah McClintock
Heksene - Roald Dahl
Stolen Tongues - Felix Blackwell
Uzumaki - Junji Ito
Gyo - Juni Ito
Det er på tide å gå nedover den lange fjellveien fra vampyrslottet og blande seg inn med vanlige folk igjen. Erstatte kista med en vanlig seng og presse skjelettene tilbake i det triste skapet hvor de hører til. Men hvem er det jeg prøver å lure? Halloween trenger ikke å ta slutt selv om favorittmåneden oktober er over. Ingen grunn til å henge med nebbet av den grunn.👿🧛
➤ I oktober leste jeg ti bøker som er lenge siden sist. Jeg leste 5 bøker mer enn i september
➤1 av 6 bøker ble lest i oktober
➤Den planlagte boka jeg leste, var: Kjellerens hemmelighet av Norah McClintock
➤Bøkene som jeg begynte å lese før oktober: Fryktens skitur av Nicole Davidson, The Tenant av Freida McFadden, Bak det vakre av Stian S. Hamre og Stolen Tongues av Felix Blackwell.
➤Det ble også litt smuglesing. Bøker jeg leste som ikke ble oppført på denne siden mens jeg leste dem: Fryktens skitur av Nicole Davidson, Köng Kortbukse og den onde keiseren av Andy Riley, Hjemsøkt av Christpoher Lamøy, Kjellerens hemmelighet av Norah McClintock, Heksene av Roald Dahl, Stolen Tongues av Felix Blackwell, Uzumaki og Gyo av Juji Ito. Nesten alle ...
➤Og hvor mange femmere ble det i oktober? Hele to stykker. Utrolig nok ...
Og hvilken bok likte jeg best i oktober?
Heksene - Roald Dahl
Heksene av Roald Dahl. Horror/fantasy utgitt på norsk i 1985.
I boka er gutten navnløs, men i filmen fra 1990 blir han kalt Luke. I boka er han som nevnt navnløs, og også foreldreløs siden foreldrene hans dør i en ulykke. Han og bestemoren skal flyttetilbake fra England til Norge siden det var foreldrenes ønske hvis det skjedde dem noe. det blir avlyst, siden bestemoren hans begynner å bli gammel, og sliter med helsa. I stedet drar de på hotellferie ved kysten. Luke tar med seg musene sin esom han kaller William og Mary.
Under hele oppveksten har gutten hørt mange historier fortalt av bestemoren, og i det siste har hun fortalt veldig mye om hekser og hvordan han skal kjenne dem igjen. Noe han får nytte av senere da han undersøker hotellet for å trene opp William og Mary. Han blir inngestengt i et konferanserom med mange andre kvinner ved et uhell. Det er en slags kvinneforening som skal ha et viktig møte, men den navnløse gutten blir vitne til en flokk med hekser som har sitt årlige møte, og han får se selveste ypperste heksa. Hun har funnet opp formelen til hvordan hun skal forandre alle barn om til mus. Han må stikke av derfra før han selv blir forandret til en mus.
Ingen tvil om at Dahl hadde mørk fantasi når det gjaldt barnebøker også. Og han hadde troa på at barn var robuste og tålte litt skrekk. Det skrives ikke så mørke barnebøker den dagen i dag. Dette var en bok jeg leste mange ganger som liten og så filmen så mange ganger at VHS kassetten begynte å lage knirkelyder.
Det er ikke ofte jeg gjenleser bøker, fordi jeg vil helst huske de slik de var. Men siden jeg leste mange dårlige bøker i begynnelsen av oktober, måtte jeg lese en gammel favoritt for at leselysta ikke skulle forsvinne helt. Jeg angrer ikke fordi boka holder seg like godt i dag.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale, er:
Uzumaki: Den andre femmeren i denne måneden, men den nådde ikke helt til topps.
Jeg var den som ikke skulle lese manga for jeg trodde ikke det var noe for meg. Men var inneom Outland for første gangpå flere år, hvor de har stor utvalg av manga, så hvorfor ikke? Det er jo en fin måte å lese, spesielt når man er drittlei av å lese bare tekst.
Boka er helhetlig, men kan også leses som en slags antologi, for hver kapittel begynner med noe nytt. Man er et sted hvor folk ser og oppdager, spiralmønster i alt mulig og blir helt sprø av det, men hva er grunnen til det? Og er det noen grunn til det i det hele tatt? Hvorfor er spiraler så skremmende?
Ingen tvil om at Junji Ito er en god historieforteller og tegner. Han forteller mye med lite tekst og små ruter. Boka er på over seks hundre sider, og det gikk som en lek. Litt skuffet over at den ikke er så skremmende, men det skal jo mye til når det gjelder manga. Likte også historien på slutten hvordan forfatteren fikk inspirasjon til denne historien.
Anmeldelse kommer.
Bøker som var helt ok:
Stolen Tongues: En bok som begynte som en tråd på Reddit før det ble til en bok. Den er om et forlovet par som drar til fjells til en hytte for å komme seg unna hverdagslivet. Men det tar ikke lang tid før noen plager dem utenfor hyttta deres og som hermer etter kjente stemmer. Det blir så intenst og skremmende, at de vet ikke om de holder ut der mer.
Boka inneholder mye om overtro, noe som er spennende og begynnelsen av boka var spennende. Men fra midten av boka og mot slutten, ble det noe repepterende og uskremmende etter hvert. Boka skulle også filmatiseres, men ser ikke ut til at det ble noe av da det er en god stund siden boka ble kjent.
Hørte denne som lydbok på YouTube.
Anmeldelse kommer.
Bak det vakre: Det er travelt for Bruno Quist. Samtidig har han sine indre demoner å
hanskes med. Han mistet datteren sin i en tragisk sak som han aldri
kommer over. Han prøver å nyte den lille landsbyen i Frankrike til
tross for det forferdelige som skjer i verden. Blant annet finner en
gjeng med turfolk en sekk med utrivelig innhold. Klarer Bruno å finne
balanse i livet mellom det gode og det onde?
Første bok med Bruno Quist og boka hadde en fin blanding med vanlig hverdag og det mørke. Men det ble litt vel mye om mat og familieliv, noe jeg ikke var helt interessert i å lese om. Derfor gikk det noe trått for min del. Syntes heller ikke at Bruno Quist var særlig minnerik.
Anmeldelse kommer.
Bøkene jeg likte minst i oktober:
The Tenant: Blake og Kirsta er forlovet, men siden Blake har mistet jobbet, trenger de å leie ut et rom til noen, hvis de skal få råd til å beholde huset. De blir kjent med Whitney som er en av søkerne som de får sansen for. Men noe skjer mellom henne og Blake, og det viser seg at hun er veldig hevnlysten. Hvordan kan Whitney være så ondsinnet mot Blake uten at hans forlevede merker noe som helst?
Morsomt plot, men det ble veldig ensporet etter hvert og McFadden har en svært enkel fortellerstemme. Så for meg at bøkene hennes var billig underholdning, og det viste seg å være det også. Men av og til trenger man lett underholdning.
Anmeldelse kommer.
Kjellerens hemmelighet: En ungdomsroman fra 90-tallet.
Tashas far eide en gang i tiden en kafé som nå er nedrivet. Noe som gjør Tasha trist siden hun har mange gode minner derfra. Moren hennes forsvant en gang da hun var liten, så nå er det bare hun og faren, og bestevennen hennes Jace. Jace er en typisk kompis som stiller opp for Tasha uansett hva som skjer. Etter at farens arbeidssted ble revet ned, er det nå blitt funnet et lik i kjelleren. Det viser seg å være Tashas mor, og faren hennes blir sett på som mistenkt. Hvordan skal hun få faren ut av knipa?
Typisk litt Nancy Drew aktig histoire, bare litt blassere og mer åpenbart. Karakterene var noe tamme, og selv om boka var veldig kort, strevde jeg med å fullføre den fordi fortellerstemmen var så tørr.
Anmeldelse kommer.
Köng Kortbukse og den unge keiseren: Hver fredag kjøper han sjokolade som han deler ut til folket, men en dag
oppdager han at han er tom for penger. Kong Edwin er ikke voksen og har
heldigvis minister Linn til å hjelpe seg med å ta forskjellige valg. I
mellomtiden planlegger en annen keiser å ta over tronen.
Tror det er første bok i en serie, og tror ikke jeg kommer til å lese resten av serien. For det første er det en barnebok og for det andre ble jeg ikke spesielt engasjert.
Hjemsøkt: Skrekkbok for ungdom som ble for min del veldig typisk. Den er om Henrik og familien hans som flytter til Naustveien 37, som er et slags gudsforlatt sted. Der ingenting skjer. Familien skal ha fått huset veldig billig, men kjenner de til bakgrunnshistorien av huset?
Etter hvert som de bor der, merker Henrik at hans bror som er litt annerledes, oppfører seg merkelig, og at foreldrene hans blir mer og mer fjerne. Hva er det som foregår? Sammen med en jente han blir kjent med, prøver de å finne ut hvordan ting skal bli normalt igjen. Kommer hun til å fortelle ham hva huset er kjent for?
Som sagt veldig typisk og litt lei av at i ungdomsbøker oppstår det kjærligjhet nesten med en gang. Syntes det ikke var helt nødvendig i denne handlingen. Syntes heller ikke at bakgrunnshistorien av huset var særlig original.
Anmeldelse kommer.
Fryktens skitur: Kelly vender tilbake til stedet hvor hennes bestevenn døde og hvor en
jente fikk skylda for hans død. Mens Kelly og de andre koser seg på
fjellet til tross for de vonde minnene, vender en skikkelse tilbake som
vekker ubehag hos Kelly. Det er nemlig jenta som er blitt beskyldt for å
ha drept bestekompisen hennes. Hva gjør hun her?
En noe tam og kjedelig skibok dette. Syntes hovedpersonen var altfor dramatisk og ble ikke godt nok kjent med de andre karakterene. Noe som godt gjøres, da boka er veldig tynn, på mange måter.
Anmeldelse kommer.
Gyo: Et kjærestepar låner et sted som onkelen eier, men kjæresten hans syter bare om at tdet stinker, både stedet og hun selv. Hvor kommer den forferdelige lukten fra? Samtidig kommer det dyr opp fra havet, og det virker som det er de som stinker og det ser ut som om de går med robotben eller ikke. Hva i all verden har skjedd og kan det skje med menneskene også?
Likte nok illustrasjonene bedre enn historien denne gang. Uzumaki var mye bedre. Denne var også mørk, men mer på en komedieaktig måte enn skremmende, så ble litt skuffet over det. Men ingen vil om at Ito kan tegne.
Anmeldelse kommer.
Lydbøker: Hjemsøkt og Stolen Tongues. Resten var fysiske bøker.
Det ble en tungtrødd start på favorittmåenden, men det løste seg litt opp etter hvert. Selv om det var noen bøker jeg ikke gikk overens med, var ikke lesemåneden fullstendig ødelagt.
Månedens Bokanbefaling for november kommer også etter hvert. Det er bare jeg som ligger etter med det meste, som vanlig, men det er ikke glemt.👿
