Vi fikk et sete ved vinduet. Alva kløv opp på fanget mitt,
og ved siden av oss satte det seg en eldre mann, som
sovnet før bussen hadde begynt å kjøre. Bussen fulgte
bakken opp fra havnen, ut av byen og nordover mot
flyktningleiren.
I motsetning retning av pappa og Fair Isle.
Oppfølgeren til Udyr som ble utgitt i 2023, som jeg aldri leste, men det gjorde ikke noe, da boka inneholdt mye bakgrunnshistorie.
Mange farerSøskenparet Abdi og Alva holder sammen etter at verden er blitt til et grusomt sted. Moren deres er nettopp drept, og de må flykte for å redde seg selv. Målet er å komme seg frem til faren som visstnok skal være i Shetland - hvis han fremdeles er i live. Men underveis møter de mye motstand. I stedet for retning mot Shetland, blir de tatt med til motstatt vei og havner i en leir sammen med andre fremmede. Det er nesten ingen mat og penger har de ikke. De må holde sammen i enhver situasjon. Det er ikke det eneste problemet. Udyr har ankommet og de er blodtørstige. Hva er de og hvor kommer de fra? Vil de noen gang få se faren deres igjen?
Dette er horror eller skrekk som man sier på godt norsk, som er blandet med en dose dystopi. For unge lesere er nok dette en spennende bok, men for lesere som har lest en god del skrekk og dystopi tidligere, tilføyer ikke boka mye nytt. Det jeg likte best med boka, er at det på en måte representerer vår verden slik den er i dag, minus de blodtørstige udyrene. Syns at forfatteren gjør det på en forståelig og god måte. Hvordan det er å være fremmed for hverandre, fremmed i et nytt sted og kampen for å overleve. Men bortsett fra det, ble det veldig typisk og underveis en smule kjedelig.
Modig søskenpar
Ble heller ikke godt nok kjent med søskenparet Abdi og Alva, og det er muligens på grunn av at jeg ikke har lest den første boka og oppfølgeren er svært kort. Det er ikke nok tid til å bli ordentlig kjent med dem. Ikke annet enn de er modige, men man blir ikke så godt kjent med personlighetene deres. Kunne også tenkt meg at disse mystiske udyrene dukket opp oftere. For det ble litt mye om det samme. Også litt skuffet over avslutningen som kom noe brått på og som ikke ga noen minneverdig slutt. I hvert fall ikke for min del. Men ville lese den da jeg leser horror for alle målgrupper. Foretrekker horror for voksne, men liker å sjekke ut horrorsjangeren for alle målgrupper. Syns at det er spennende.
(Fra forlagets nettside):
I Udyr fulgte vi Abdi og Alva gjennom skogen og ut til kysten med udyrene i hælene. Det siste vi så til dem, var at de fikk være med i en liten gummibåt – på vei over havet. I Ingen steder å gjemme segfølger vi dem videre til Shetland – i jakten på trygghet og på leting etter faren, som jobber der. De kommer seg over havet og havner i en flyktningeleir sammen med flere hundre andre. De er trygge for udyrene, men det er ikke lett å være to barn alene i en ødelagt verden. Så viser det seg at Shetland ikke er så langt unna fastlands-Europa som man skulle tro …
Originaltittel: Udyr: Ingen sted å gjemme seg
Forfatter(e): Ingvild Bjerkeland
Sjanger: Skrekk/dystopi
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 118
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Min utgave: 2025 (Hardcover)
Lest: 20.08. - 25.08. 2025
Kilde:Biblioteket
Plot: 3 Sterk åpning og plot.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese den. Mystisk og uhyggelig, for hva er et udyr?
Omslag: 5 Stilig og forseggjort.
Baksidetekst: 3 Kort og enkelt. Man trenger ikke lange baksidetekster.
Skrivemåte: 3 Det ble lit tamt og gjentagende underveis. Noe langtekkelig.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 3 Ingen sterke personligheter, men de har gode kvaliter.
Slutten: 2 Ble for typisk og en smule skuffende. Det ble kanskje for enkelt?
Høydepunkt: Lettlest, udyrene og at det reflekterer vår verden på et vis.
Lavpunkt: For typisk både innenfor skrekk og dystopi sjangeren, men vil nok fryde unge lesere.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar