Når man gikk gjennom Trondheims gater, var naturlig nok
flere butikker stengt. Jødiske, beslaglagte forretninger sto
mørke og tomme. Etter hvert skulle nye, "ariske" kjøpmenn
få overta, og med tiden ville folk glemme hvem som opprin-
hadde hatt butikkene.
Ingen hindring?
Mens familien hennes ble fraktet til Auschwitz overlevde Betzy i huset til kjæresten som bygde huset selv og som var tjueto år eldre enn henne. Han var kristen og hun jøde, men det hindret dem ikke å være sammen. Mens hun bodde hos ham, måtte de passe seg for naboene, så hun ikke ble avslørt. Når noen kom, gjemte hun seg i et rom i veggen hvor det var plass nok å sitte, og der måtte hun ofte sitte på ubestemt tid. Samtidig visste hun ikke om familien hennes levde eller ikke. Verre var det at Henry Rinnan og andre nazister ofte festet i nabohytta og det kunne høres skremselsskudd. Man visste aldri hva de kunne finne på. Det var heller ikke enkelt for Arne Haugrønning, som risikerte mye ved å skjule henne.
Litt interessant å lese krigshistorie fra nærområdet, Byneset. Bor ikke selv på Byneset, men på den andre siden av fjorden. Har lest mange krigshistorier, men da ofte fra andre land eller fra Oslo området. Det nevnes også mye om selve krigen som bakgrunnshistorie, og ikke bare om Betty. Selv syntes jeg det var litt for mye krigshistorie, i hvert fall om det opprinnelige man kjenner godt til, og litt for lite om Betzy. Så kunne ha tenkt meg at det var omvendt, og kanskje mer om Rinnanbanden. Man ble også litt kjent med familien hennes og barndommen. Men bare sånn stykkevis og delt.
Å leve i uvisshet
Spennende å lese om det sterke båndet mellom Betzy og Arne, og uvisstheten som Betzy lenge måtte leve med angående familien hennes. Og hvor lenge hun måtte holde seg skjult bare fordi hun var jøde. Men det er ikke den beste krigsboka jeg har lest. Det blir mer oppsummerende enn fortellende, hvis det gir mening?
(Fra forlagets nettside):
Ei norsk, jødisk jente, Betzy Rosenberg, greide å gjemme seg for de tyske og norske nazistene i Trondheim fra høsten 1942, da deportasjonene startet, og helt til krigen tok slutt i maidagene 1945. Hun overlevde rett foran nesa på fienden, takket være et medmenneske som risikerte livet ved å skjule henne. I nabohytta holdt nazistene fester, og selv Henry Rinnan, leder for den beryktede Rinnan-banden, kunne dukke opp uventet.
Originaltittel: Jenta i veggen: i skjul for nazistene
Forfatter(e): Lena Lindahl
Sjanger: sakprosa, historie
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 220
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Hardcover)
Lest: 02.09. - 19.09. 2025
Kilde: Biblioteket
Plot: 4 Blanding av krigshistorie og om Betzys liv. Mye man visste om fra før.
Tittel: 4 En tittel som vekker litt oppsikt fordi det høres litt uvanlig ut.
Omslag: 3 Trist cover, men det var ikke det som ga meg lyst til å lese boka.
Baksidetekst: 4 Kort og presist som jeg foretrekker det.
Skrivemåte: 3 Det blir en smule tørt på den oppsummerende måten
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok
Persongalleri: Kan heller ikke dømmes da det ikke er fiksjon
Slutten: 3 Litt brått på, men man kan vel ikke vite alt.
Høydepunkt: Lettlest, mørkt og realistisk.
Lavpunkt: Litt kjedelig fortellerstemme og mye man visste om fra før.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar