Viser innlegg med etiketten Erlend Loe. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Erlend Loe. Vis alle innlegg

27. januar 2020

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Forsvunnet av Kendra Elliot, The Blind Assassin av Margaret Atwood, The Cabin at the End of the World av Paul Tremblay, og Full spredning av Nina Lykke, er fra egen boksamling 


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Farlig farvann - Viveca Sten
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

  302 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Forsvunnet - Kendra Elliot
Helvete - Erlend Loe 

Bøker som leses nå:

* The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay
*  #Kampklar - Nina Rossing

Planlagte bøker denne uken:

* The Cabin at the End of the World - Paul Tremblay
* #Kampklar - Nina Rossing
*  Full spredning - Nina Lykke
* Definisjonen av umulig - Camilla Sandmo

 Jeg ligger litt etter leseplanene mine, men jeg leser. 😊

To bøker ble "spist opp" i forrige uke. Jeg spiser ikke opp bøkene mine så veldig fort, men i vanlig tempo, vil jeg si. Den første jeg ble ferdig med var Farlig farvann av Viveca Sten.  Den var helt ok, men noe skuffende til svensk krim å være for jeg er stort sett glad i svensk krim. Men denne ble for hverdagslig og spenningen uteble. Den er om et lik som blir funnet i et fiskegarn. Var det en ulykke eller noe mer? Thomas Andreasson blir satt på saken siden han vil jobbe, og de fleste av folkene i politiet må jobbe selv om det er ferie da flere lik dukker opp på ulike steder. Samtidig blir vi godt kjent med Nora, som er god venn av Thomas og hun er gift med en lege. Hun er advokat, men mistrives på arbeidsplassen siden sjefen er en drittsekk. Men en dag får hun tilbud om å snakke med noen om et mulig jobbtilbud. Ulempen er at de må kanskje flytte. Vil Nora møte opp på intervjuet?

Helt ok hverdagskrim, men altfor lite spenning og undertoner til å være en bok på over fire hundre sider. Det ble litt for langsomt.

 Jeg er også godt i gang med #Kampklar av Nina Rossing. Hun har tidligere gitt ut ungdomsbøker på engelsk, og #Kampklar er en ungdomsroman som foregår i Trondheim. Den tar opp et skremmende og aktuell tema om netthets. Om netthets som går altfor langt og netthets er ikke greit i det hele tatt. Anja er dommer under en guttekamp, og noen av dem føler seg urettferdig behandlet av henne, og det får konsekvenser utenfor banen. Heldigvis har Anja nære venner som er sammen henne på godt og vondt. Er de sterke nok til å takle at Anja blir gjort narr av på en grov måte på Internett?

Engasjerende og spennende bok så langt og man blir nesten stressa av å lese det. Er glad det ikke var sosiale medier eller særlig mye Internett da jeg gikk på skole. Jeg bruker ikke Internett spesielt mye nå heller. Synes Internett er stort sett kjedelig og masete.

 Forrige onsdag ble jeg ferdig medThe Blind Assassin av Margaret Atwood, og hva jeg synes om den og oppsummering, sparer jeg til anmeldelsen for syntes den var noe komplisert å komme seg gjennom. Det er ikke det enkleste konseptet å forklare heller, så sparer det til da. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger.

Har også kommet et godt stykke iThe Cabin at the End of the World av Paul Tremblay, og den skuffer ikke ennå. Den er kanskje litt langsom, men det gjør ikke noe da det bidrar til mer undertoner, intensitet og spennende karakterer å lese om. Så selv om handlingen går litt tregt, kjeder jeg meg ikke. Så er spent på hvilken retning det tar. Om det er noe apokalyptisk eller noe annet.

Hvis jeg blir ferdig med noen av bøkene jeg leser, skal jeg begynne på disse bøkene: Full spredning av Nina Lykke. Ser den har fått veldig blandede tilbakemeldinger. Og jeg skal lese ungdomsromanen Definisjonen av umulig av Camilla Sandmo. Jeg har lest en bok tidlgere av henne, og det er: Kan vi bare late som. Jeg liker å lese bøker som er ment for forskjellige målgrupper. Holde meg oppdatert om både dagens og eldre bøker.

Siden det ikke er mer sjakk på en stund ... Siste dag i Tata Steel Chess var i går, får jeg drukne meg i bøker, fargelegging og gaming mens jeg venter på Farmenkjendis eller noe annet enn sport og debatt på tv. Det er det for mye av. Venter på at Super Bowl som bruker å være i februar. Ski, håndball og fotball orker jeg ikke å se på. Synes at dagene blir veldig lange når det ikker er programmer på tv å dele opp dagene med.

26. januar 2020

Helvete av Erlend Loe - djevelsk god humor, men laber historie

Reklame: Eksemplar mottatt fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse 


    Til slutt dukket det opp et rekkehus hun ikke ville ha, men med en gang skjønte at hun kom til å kjøpe. Samme postnummer. Samme skolekrets. Riktig antall soverom. En hageflekk. Perfekt uten å være det.

Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?

4. januar 2020

Månedens Bokanbefaling (desember)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Den nye kjæresten av Michelle Frances og The Troop av Nick Cutter, er fra egen boksamling

I desember leste jeg disse bøkene:


Lest i kronologisk rekkefølge:

Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
Den nye kjæresten  - Michelle Frances
Helvete - Erlend Loe
The Troop - Nick Cutter
Apollo 11 - David Whitehouse
Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal
Hekseknuten 2: Keiserens grav - Johan Rundberg


Det ble lest litt mer enn det jeg gjorde i november og oktober, selv om bøkene jeg leste i desember var litt lunkne.

I desember leste jeg to planlagte bøker, resten var bøker jeg skulle ha lest tidligere, men som ble med inn i desember måned. Det tok litt tid før jeg kom i gang med bøkene jeg skulle lese i desember, for jeg lå litt etter med bøkene jeg skulle lese i november. Så det blir litt rot av og til. Boka av Bjørnstad hadde jeg lest helt siden september, siden det er en stor bok på over 800 sider, og store bøker tar gjerne litt tid for min del, og det gjør ikke noe. Jeg foretrekker store bøker, men konsekvensen av det er at det tar litt tid før det blir lest ut.

Og hvilken bok likte jeg best i desember?

Apollo 11: Den dramatiske historien om romkappløpet og månelandingen - David Whitehouse

En spennende bok om det historiske øyeblikket. Her får man detaljert bakgrunnstoff om forskjellige astronauter, både de kjente og mindre kjente, prosessen med alle de mislykkede forsøkene og nesten hendelsene, dødsulykker, farer, risiko, og hvor hensynsløse de var som jobbet med dette som ikke tok sikkerhet spesielt alvorlig, fordi det var såpass stor konkurranse mellom enkelte land. Etter å ha sett kommentaren Draumen om månen på NRK 1, var dette en kjekk bok å få med seg for å få et enda større helhet av historien. Også interessant var det med forskjellige avsnitt her og der med egne ord av forskjellige astronauter om diverse hendelser, slik at man kommer tettere innpå historien. Boka kan virke tørrm fordi forfatteren har en veldig saklig og rapportaktig fortellerstemme, men synes det gjorde boka mer ekte. Sværte spennende for oss som er interessert i dette temaet, men muligens også for andre.

Det ble bare en femmer i november, men jeg likte noen andre bøker også blant annet, Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. En bok som det tok tid å lese siden den var som sagt stor, og man leser flere bøker "samtidig".  Men det er en fin, varm bok med masse selvironi, om årene fra 2000-20009, og det er år som sitter friskt i minne ennå. Så mye av det Bjørnstad skriver om, huskes godt, både mye av nyhetsbilde fra innenriks og utenriks. Her er det mye om naturkatastrofer, terror, finanskrise i USA, presidentvalg og mye mer. Det skjer også mye i privatlivet til Bjørnstad siden han og hans kone søker om å bli adoptivforeldre. Mye humor og alvor i denne boka, og likte spesielt godt å lese om vennskapet til Bjørnstad og Erik Bye som var artig å lese om.

En annen bok jeg likte er Det lyser så fint fra julestjernen av May Britt Stendal, som ikke er en julebok for å understreke det, men det er en roman om hvordan det er å jobbe som sykepleier innen psykisk helse, siden hoveedkarakteren Veronica har den jobben. Vi blir kjent med henne gjennom jobben og privat. Etter at hun finner et brev, får hun mange tilbakeblikk fra en turbulent tid med en av døtrene, Thale som var veldig opprørsk da hun var ung. Det gikk utover hele familien, både Veronica og de to andre barna hennes. Deres far døde for mange år siden mens han var på jobb, så Veronica har taklet mye alene. Klarer hun å få Thale på rett spor igjen, og er hun klar for å finne en ny mann? Jeg likte godt å lese om Veronicas jobb og hennes bånd til Thale, men synes ikke det var spesielt interessant å lese om Veronicas kjærlighetsliv. Syntes det ødelea litt av både flyten og spenningen i boka.

Ellers var bøkene jeg i desember så som så, noen helt greie og andre får man ikke helt forhold til.

Den nye kjæresten av Michelle Frances var nesten grusom og traurig å komme seg gjennom. Her strevde jeg veldig med fortellerstemmen som er litt overdreven og får noe chick-lit aktig over seg, noe jeg ikke likte helt. Det eneste som redder boka litt er spesielle karakterer, men selve historien skiller seg ikke ut eller byr på særlig spenning. Syntes det ble mer drama enn spenning, og da blir det ikke en seriøs psykologisk thriller for meg, men en slags lettvekter. Helt i orden å lese det også en gang i blant, men det var ikke det jeg var ute etter denne gang. Uansett, er den om Cherry som er eiendomsmegler og gjør alt hun kan å rømme fra sin fortid. Hun drømmer om å bli suksessrik og tjene mye. Hun vil ikke bli som hennes mor som er det motsatte. En dag møter hun Daniel som er på utkikk etter en leilighet, og hun faller pladask for ham. Han er en gutt i tidlig tjueårene som kommer fra en rik familie, og har en overbeskyttende mor. Hun får møte familien hans, og Daniels mor prøver å bli kjent med Cherry, men hun holder litt tilbake, hvorfor? Etter hvert som tiden går, synes moren til Daniel at det er noe som skurrer med hans nye kjæreste. Er hun ute etter ham, eller pengene hans? Hvem kommer Daniel til å stole på? Som sagt, veldig mye drama.

Jeg har også lest den nye boka av Erlend Loe, og det er en forfatter som jeg har lest mye av, både før jeg begynte å skrive om bøker og i ettertid, og hans bøker har vært veldig varierte. Min favoritt av ham er Doppler som er veldig morsom. Helvete virket som et godt utgangspunkt og jeg liker svart humor, som det blir brukt mye av, men det var ett eller annet med selve historien som ikke fenget meg noe særlig. Den er om Rakel som er nyskilt og flytter inn i et rekkehus med barna sine. Hun og eksmannen deler omsorgen av barna. En dag kommer hun over en luke i hagen, og i luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted. Der møter hun en mann helt utenom det vanlige. Vil livet hennes forandre seg til det bedre eller det verre etter skilsmissen? I boka er det også med enkle illutrasjoner som er på grensen til det barnslige, som jeg ikke helt skjønner hvorfor er med. Syntes de virket noe malplasserte? Jeg liker sære bøker, og det virket som min kategori siden jeg liker mørke bøker, men dette ble for sært og rart.

The Troop av Nick Cutter var heller ikke noe å rope hurra over. Mange tror at siden jeg leser mye horror og ser mange horrorfilmer, så tror man at jeg liker alt innen sjangeren, men det gjør jeg ikke, og sånn er det med alle kategorier. Selv om man har en favorittsjanger, betyr det ikke at man liker alt innen sjangeren, for det er mange undersjangere også. Nick Cutter heter egentlig Craig Davidson og dette er min første bok av ham. Starten og de første hundre sidene var lovende, men så tok det en vending som ble for tullete og latterlig, istedet for skremmende.The Troop er om en speiderleder i førtiårene som tar med seg Troop 52, som består av fem gutter på fjorten år, som drar til Falstaff Island og skal være der i tre dager. De har ikke lov å ha med seg mobiltelefon, men har med seg walkie talkier og en radio som de kan kontakte fastlande med hvis uvær eller ulykker oppstår. De er der for å teste speiderkunnskapene sine og lære seg selv å kjenne. Men de blir overrasket da en mann kommer med båt. De vet ikke hvem han er og han ser syk ut. Hva er galt med ham, og er det smittsomt? Og hvorfor er han alltid sulten? Som speidere bør de være beredt på alt, men hva skal de gjøre med denne situasjonen? Klarer de å redde mannen, eller er situasjonen for farlig? Underholdende og intens start, men som sagt, det blir mest tull. Det var ikke den type horror jeg var ute etter.

En siste bok jeg skal nevne i slengen er Keiserens grav av Johan Rundberg, som er svensk forfatter. Han har kommet med en spøkelseskrimserie for unge lesere, og Keiserens grav er andre bok i Hekseknuten. Som i bok to møter vi Sebsastian og hans nye venner som han møtte i forrige bok, Manda og Max. Manda er skuespiller og har jobbet sammen med Sebastians mor som også er skuespiller. I denne boka strever moren hans med å få jobber, mens Manda er med i en julekalender. Sebastian og Max er ofte med på settet siden de er hennes gode venner. Men rare ting skjer på museet etter at deres nye utstilling Keiserens grav er i ferd med å gjøres klar. Er det en forbannelse, eller er det noe annet skremmende som foregår?
Jeg har lest begge bøkene i Hekseknuten og må si jeg likte Gjenferdets stemme hakket bedre enn Keiserens grav, for syntes at første bok hadde mer innlevelse og spennende øyeblikk. Bøkene kan leses som frittstående.

Sju bøker ble lest i desember. Ikke all verdens, men greit nok. Mener heller ikke å være en drittunge som ikke liker noen ting, men man blir mer kresen jo mer man leser, og ærlighet varer lengst, og man må samtidig være tro mot seg selv. 😊

Ryggperspektiv av bøkene:


9. desember 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances, The Blind Assassin av Margaret Atwood og Revival av Stephen King, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* Helvete - Erlend Loe 
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

 342 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen.

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Apollo 11 - David Whitehouse
* The Blind Assassin - Margaret Atwood

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Apollo 11 - David Whitehouse
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Det lyser så fint fra julestjernen - May Britt Stendal
* Revival - Stephen King

Det ble ikke så mange innlegg og anmeldelser i forrige uke, men noen innlegg ble det. De viste finaleuken av Grand Chess Tour, og det måtte jeg få med meg, og partiene har en tendens til å vare i timesvis, og jeg kan ikke multitasking. Det er ikke min greie. Så sjakken stjal mye tid, og det er verdt det, fordi det vises ikke så mye sjakk på tv, noe som er synd. Det er bare noen få ganger i året.

Men jeg har lest litt mellom, før og etter partiene. Natt til torsdag leste jeg ut Den nye kjæresten av Michelle Frances som jeg brukte en del tid på fordi den var litt seig. Den er om en mor som er veldig overbeskyttende overfor sin sønn, selv om han har passert tyve år. Han møter på Cherry som han fallar pladask for. I begynnelsen prøver moren hennes å bli kjent med og bli venn med Cherry, men det er noe med henne som skurrer, og hun føler at hun ikke er helt ærlig. Elsker hun Daniel, eller er hun bare ute etter pengene hans? Klarer hun å overbevise Daniel at Cherry ikke er den rette for ham? Dette er en psykologisk thriller som fullstendig drukner i drama og følelser at spenningen ble nesten borte. Et godt utgangspunkt, men likte ikke utførelsen helt, og ikke alle i persongalleriet var spesielt troverdige.

Samme natt begynte jeg å lese en ny bok og det var Helvete av Erlend Loe. Jeg har lest en del av Loe både før jeg begynte å blogge og i ettertid. Nå er det en stund siden, og Helvete er et spenstig tittel som vekket oppmerksomhet og nysgjerrighet med en gang. Dessverre ble jeg ikke begeistret denne gang. Jeg liker sære bøker, men denne ble litt for sær. Den har god og rar humor, men likte ikke selve historien spesielt godt. Boka er om Rakel som er nyskilt og flytter inn i et grønt rekkehus. Ved en tilfeldighet finner hun en luke i hagen, og i luka er det en trapp. Hun bestemmer seg for å følge den trappen for å se hvor den ender, og hun ender opp i helvete. Der møter hun en mann som er noe for seg selv og en verden utenom det vanlige. Vil hun få det bedre etter at eksmannen forlot henne?

Helvete av Erlend Loe brukte jeg ikke så lang tid på siden den er veldig kort. Samme natt begynte jeg å lese Apollo 11 av David Whitehouse. Har alltid vært interessert i astronautyrket og verdensrommet. Det er et tema som alltid fascinerer. NRK1 sendte i sommer en dokumentarserie på flere deler som het Draumen om månen som viste oppturer, nedturer, ulykker, tragedier og en den evige opptimismen om å få månelandingen til å skje, samme hva de måtte ofre. Det var spennende og fascinerende å se. Denne boka er om det samme, bare mer detaljert og byr på mer bakgrunnstoff. Jeg har ikke kommet så langt i den siden den er veldig informativ, men jeg synes den er interessant så langt.

Jeg leser også fremdelesThe Troop av Nick Cutter. Boka er om en speiderleder som har ansvaret av noen få gutter som drar til en øy for noen dager uten mobiltelefoner for å teste seg selv og omgivelsene. Det eneste av kommunikasjonsutstyr de har med seg, er en slags radio som de kan kommunisere med fastlandet hvis uvær eller annet alvorlig oppstår. Men turen tar en skrekkelig vending da en ukjent mann ankommer med båt, og han ser forferdelig syk ut. Hva er det som feiler ham. Er det noe smittsomt? Kan de gjøre noe for å hjelpe til? Og kan de stole på hverandre? Dette ble ikke turen de hadde planlagt på forhånd. Jeg er litt usikker på hvordan jeg liker boka for likte ikke helt vendingen historien tok etter rundt hundre sider. Horror er min favorittsjanger, men den sjangeren har også forskjellige undersjangre som andre sjangre, og er ikke helt sikker på om jeg liker akkurat denne kategorien. Jeg kommer nok til å bruke en liten uke til på denne boka.

Usikker på om jeg blir ferdig med noen av bøkene i denne uka siden jeg leser tregt på engelsk og Apollo 11, som jeg leser på norsk, er litt avansert, men skal prøve å bli ferdig med minst en av dem.

Sammen med en annen bokblogger leser jeg The Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg har kommet et godt stykke i. Den blir lest litt stykkevis og delt siden den er litt avansert, og det er noen vanskelige partier her og der, så dette er en bok man må lese nøye, så man ikke faller av. Leser alle bøker nøye, men noen bøker er det lett å falle av fra handlingen hvis man ikke er ekstra oppmerksom. Det er bare det jeg mener.

De neste bøkene på leselista mi er Revival av Stephen King, og Det lyser så fint fra julestjernen av May Britt Stendal. Jeg vet ikke så mye om bøkene, men vil helst ikke vite så mye om bøkene på forhånd. Stephen King er og blir min favorittforfatter, og han har fått mye kritikk, og skuffende tilbakemeldinger angående de nyeste bøkene han har utgitt de siste årene, men Revival har fått mye skryt og blandede meninger. Derfor jeg er så nysgjerrig på den. Jeg ble også interessert i å lese Det lyser så fint fra julestjernen, fordi konseptet virket interessant. Jeg skal lese Det lyser så fint fra julestjernen før jeg begynner med Revival.

Det er da disse bøkene jeg skal konsentrere meg om i denne uka, og er spent på om jeg blir ferdig med noen i det hele tatt, og hva jeg rekker.

2. desember 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances og The Blind Assassin av Margaret Atwood, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

427 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Tatovøren i Auschwitz - Heather Morris

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* The Blind Assassin - Margaret Atwood

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Helvete - Erlend Loe
* Apollo 11 - David Whitehouse

I går ble jeg ferdig med Verden som var min:Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Den har jeg lest siden 17. september, eh, så det har tatt sin tid. Ikke fordi den er kjedelig. Langt i fra, men dette er en stor bok på over 800 sider med mye informasjons fra hans eget privatliv og et stort jafs fra nyhetsbilde. Det er interessant og jeg likte måten han flettet privatlivet og nyhetsbilde sammen på. Siden jeg leser i flere bøker "samtidig" så blir det lest litt her og der, og da får man ikke den samme flyten som når man leser en bok av gangen. Men at jeg brukte så langt tid på å fullføre boka, gjorde heller ikke noe fordi det var verdt det, og jeg liker Bjørnstads skrivestil godt. En sterk firer fra meg. Når det blir anmeldelse vet jeg ikke for jeg ligger etter med det meste. Det blir når det blir, men skal prøve å få det til i løpet av desember.

Tyvetallet er om årene 2000 til 2009. Bjørnstad forteller om alderdom, sykdom og foreldreroller. Han føler at både han selv og foreldrene sine begynner å bli gamle, og han og hans kone er i en spennende tid hvor de søker om å få adoptere et barn. Samtidig blir vi kjent med både de små og store nyhetssakene fra årene Bjørnstad tar for seg i denne boka. Synes kanskje at 2009, det siste året som blir nevnt, ble litt kortere oppsummert enn de andre. Men fin og vemodig bok å få med seg. Selv har jeg ikke lest de tidligere bøkene i serien i hans og følte at det ikke var noe problem, så de kan fint leses som frittstående.

Jeg leser fremdelesThe Troop av Nick Cutter. Jeg leser veldig tregt på engelsk synes jeg, men samtidig foretrekker jeg å lese bøker fra den sjangeren på engelsk, fordi det føles mer "ekte". Å lese horror på norsk har lett for å bli litt komisk.

En annen bok jeg har lest en stund i er Den nye kjæresten av Michelle Frances, og det er først nå, til man har lest et godt stykke,  at ting begynner å skje. Cherry, som er Daniels kjæreste, kniver med hans mor om å få beholde ham, fordi hun føler at hans mor ikke synes at Cherry er bra nok som hans kjæreste. Moren hans har en følelse av at Cherry er ute etter mer enn å bare være kjæresten hans, men vil Daniel høre på sin egen mor?

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som er min første bok av henne. I flere år har jeg hatt lyst til å utforske forfatterskapet hennes ogThe Blind Assassin ble førstevalget. Jeg liker den godt så langt. Det morsomme med den er at den er treg, men likevel skjer det noe hele tiden. Det er vanskelig å forklare.

Jeg kommer nok til å bli ferdig med Den nye kjæresten først siden jeg ikke har mange sider igjen av den. Men mer usikker på om jeg blir ferdig medThe Troop før uka er over, eller om jeg trenger mer tid på den. Uansett er neste bok på leselisten Helvete av Erlend Loe, og den har muligens den korteste baksideteksten jeg noen gang har lest. Jeg foretrekker korte baksidetekster fremfor de lange og avslørende. Det er lenge siden jeg har lest noe av Loe, så det blir artig å lese noe av ham igjen,

Senere skal jeg lese Apollo 11 av David Whitehouse. Jeg vil gjerne få med meg den boka i år siden det er jubileumsår av hendelsen. I sommer så jeg dokumentaren Draumen om månen som var fascinerende å følge med på. Mange tragedier og omveier før målet ble nådd. Tror det blir interessant å lese om prosessen.

Senere i dag blir det sjakk på tv å følge med på og det er på tide. Orker ikke fotball, ski og håndball. Det eneste jeg følger med på er amerikansk fotball og sjakk.😊

25. november 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Whisper Man av Alex North, The Troop av Nick Cutter, Den nye kjæresten av Michelle Frances, og The Blind Assassin av Margaret Atwood, er fra egen boksamling


  Bøker jeg leste i forrige uke:

* The Whisper Man - Alex North
* Ingen tid å miste - Tore Renberg
 
 Antall leste sider i forrige uke: 

  362 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen, men det ble noen få andre bokrelaterte innlegg istedet.

Bøker som leses nå:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
 

Planlagte bøker denne uken:

* The Troop - Nick Cutter
* Den nye kjæresten - Michelle Frances
* Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad
* The Blind Assassin - Margaret Atwood
* Helvete - Erlend Loe
* Apollo 11 - David Whitehouse

Det har blitt både litt lesing og skriving i det siste. Natt til onsdag leste jeg utThe Whisper Man av Alex North, som jeg ble noe skuffet over. Mest på grunn av språket som var vel barnslig til å være en psykologisk thriller for voksne. Forskjellige sammentreff og retninger ble litt vel tilfeldige og forutsigbare, så det er ikke den mest troverdige, eller den meste spennende boka jeg har lest i år. Det er om far og sønn forhold som anstrenger seg for å knytte et tettere bånd når Toms kone dør og han må ta seg av sønnen, Jake som er syv år, alene. De er glade i hverandre, men har det litt vanskelig med kommuniseringen. De flytter i håp om en bedre start, men en gutt i området de flytter til er forsvunnet, og nifse ting skjer. Boka inneholder noen uhyggelige scener, men det redder ikke resten av boka som er veldig repetiv. Boka handler veldig mye om at selv om de krangler mye, er de glade i hverandre. Man blir litt lei av å høre om det underveis. We get it.

Søndagskvelden etter å ha sett ferdig Farmen, leste jeg ut de få sidene jeg hadde igjen av Ingen tid å miste, skrevet av Tore Renberg. Han skriver godt, og språket er elegant, men strevde litt med å engasjere meg i historien. Boka skal ha pluss for å ta opp et viktig og sårbart tem,a som er ensomhet, og hvordan man lever med det. Ensomhet er et tema som er blitt tatt opp i media veldig ofte. Det er aktuelt siden det ikke rammer bare de gamle, men også unge mennesker. Boka er om Edel som nettopp har mistet sin mann som har vært syk de siste leveårene. Hun og datteren Tove blir enige om å møtes og finne på noe hver onsdag, siden Edel må gjennom noen lange dager alene. Godt tema og språk, men jeg ble ikke helt begeistret over hverken handling eller persongalleriet. Jeg fikk dessverre ikke noe bånd til hovedpersonene.

Jeg leser fremdeles Den nye kjæresten av Michelle Frances som er en underlig psykologisk thriller. Jeg har lest over hundre sider nå, og for det meste har det vært mye om bakgrunnshistorier på enkelte, så selve handlingen har ikke kommet ordentlig i gang ennå. Litt usikker på hvor godt jeg liker den. Det er for tidlig å si. Men så langt er den litt merkelig. Boka er om Cherry (!), som gjør alt for å kvitte seg med sin egen bakgrunn, fordi moren hennes måtte jobbe hardt for å tjene til livets opphold. Cherry jobber som eiendomsmegler i håp om å få et enklere liv med fordeler. Hun forelsker seg i Daniel, som kommer fra en rik familie. Hun har et håp om å bli en del av familien og få et liv med fine vaner, men vil hun klare det?

Senere i kveld skal jeg begynne å lese en horrorbok av Nick Cutter som heterThe Troop. Horror er og blir min sjanger, men prøver å lese litt variert ved siden av, så det skal bli godt å lese noe mørkt igjen. Jeg vet ikke så mye om den, kun det som står på baksideteksten, så det blir for tynt å oppsummere om den nå, så det venter jeg med til senere.

Ved siden av disse bøkene leser jeg ogsåThe Blind Assassin av Margaret Atwood, som jeg har kommet litt videre i helga som var. Den leser jeg sammen med en annen bokblogger, og skal også lese videre i Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Jeg har ikke mange sider igjen, og blir kanskje ferdig med den i løpet av uka.

Bøker jeg håper å få startet på før uka er over er; Helvete av Erlend Loe. Jeg har lest mange bøker av ham oppgjennom årene, men nå er det en god stund siden sist, så det blir gøy å lese noe av ham igjen. Og jeg skal også prøve å få med meg Apollo 11 av David Whitehouse. Jeg så en dokumentar i sommer, som ble sendt på NRK1 på flere deler som het: Draumen om månen, og håper boka blir like spennende å lese om den store begivenheten.

Det blir mye variert lesestoff i denne uka også, og jeg er spent på hva jeg rekker å komme over til slutt.

7. november 2019

Bøker jeg skal lese i november

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Season of the Witch av Troy Taylor, The Whisper Man av Alex North, Den nye kjæresten av Michelle Frances, The Troop av Nick Cutter og Våkent mareritt av Liz Lawler er fra egen boksamling


Ingen tid å miste - Tore Renberg 
Den nye kjæresten - Michelle Frances
The Troop - Nick Cutter
Helvete - Erlend Loe
Apollo 11 - David Whitehouse
Våkent mareritt - Liz Lawler

Første uka i november er nesten forbi. Jeg er litt forsinket med dette innlegget, men rekker forhåpentligvis å lese noen av disse bøkene før november er over.

Jeg har valgt noen bøker fra noen forskjellige sjangere for november, men velger å beholde halloweentiden litt til, og horror er en sjanger jeg prøver å lese året rundt, selv om det er bøker fra en sjanger som er litt vanskelig å få tak i enn andre sjangre, synes jeg. Det er mange ukjente forfattere jeg har valgt meg ut for november. Det er bare Erlend Loe og Tore Renberg jeg har lest noe av tidligere.

Bøkene Season of the Witch av Troy Taylor, ogThe Whisper Man av Alex North skulle jeg egentlig lese i oktober, men det rakk jeg ikke. Som sagt gjør det ikke noe å fortsette med halloweenlesingen nå i mørketiden. 👻



Ingen tid å miste: Jeg kjenner ikke til boka så godt, men har hørt mye om forfatteren. Selv har jeg lest Mannen som elsket Yngve av ham for mange år siden, som jeg likte godt, og har alltid hatt lyst til å lese noe mer av Renberg. Ser ingen grunn til å utsette det mer nå.


(Bakpå): 

Hun het Edel og ble født det året første 
verdenskrig brøt ut.

I 1998 gikk mannen hennes bort,
og en ny hverdag åpnet seg.

Tomme dager, savn.

Sammen med datteren Tove stelte hun
i stand et enkelt arrangement:

De skulle møtes hver onsdag.
De skulle tilbringe litt tid sammen.

For de hadde ingen tid å miste.

Dette er den femtende romanen 
i Tore Renbergs uforlignelige og
mangslungne forfatterskap.



Den nye kjæresten: Ofte finner jeg bøker jeg vil lese når jeg er innom dagligvarebutikker. Der finner jeg bøker når jeg vil ha lett underholdning, og det er ikke noe galt å finne noen lette bøker å lese innimellom. Der finner man mye mørk litteratur også. Denne boka ville jeg lese fordi det var noe fresht med omslaget og konseptet virket spesielt.

(Bakpå): 

"Ondskapen får det til å gå 
kaldt nedover ryggen på deg."
Karen Rose, New York Times bestselgende forfatter

Hun elsker din sønn. Nå vil hun ha ditt liv ...

Laura har alt. Karriere, et langt ekteskap sammen med en velstående mann, og en 23 år gammel sønn, Daniel, som er snill, kjekk og vellykket. Så får han en ny kjæreste, Cherry. Hun er ung, vakker og smart, men hun kommer fra en lite glamorøs bakgrunn, og nå har hun bestemt seg for at hun vil ha det livet Laura lever.

Da tragedien plutselig rammer, blir det tatt en beslutning om å lyve. En løgn som kommer til å forandre livene deres for alltid ...

"Imponerende overbevisende thriller, spenningen oser fra sidene ... holder leseren ytters på stolkanten fra begynnelse til slutt."
The Press Association

"En av de beste bøkene jeg har lest på veldig lenge.
Jeg elsket Den nye kjæresten."
Lisa Jackson,
New York Times bestselgende forfatter



The Troop: Ukjent bok og forfatter som jeg kom tilfeldigvis over da jeg trengte noen horrorbøker til høsten og mørketiden ellers. Selv om jeg leser mye horror og fra kjente forfattere fra den sjangeren, er det også spennende å utforske noen forfattere som man ikke har hørt om før, og denne boka virker både annerledes og creepy.

(Bakpå):

'LEAN AND CRISP...
DISQUIETING, DISTURBING'
Scott Smith, author of The Ruins and A Simple Plan

HE FELT SOMETHING TOUCH HIS HAND.
WHICH IS WHEN HE LOOKED DOWN-

For the scouts of Troop 52, three days of camping, hiking and survival lessons on Falstaff Island is as close as they'll get to a proper holiday.

WHICH WAS WHEN HE SAW IT.

But when an emaciated figure stumbles into their camp asking
for food, the trip takes a horrifying turn. The man is not just hungry, 
he's sick. Sick in a way they have never seen before.

 WHICH WAS WHEN HE SCREAMED.

Cut off from the mainland, the troop face a terror far worse
than anything they could have made up around a campfire.
To survive they will have to fight their fears, the elements ...
and eventually each other.

AS UNSETTLING AS LORD OF THE FLIES, 
AS SHOCKING AS THE THING, THE TROOP 
WILL GET UNDER YOUR SKIN.



Helvete: Jeg har lest en del av Erlend Loe oppgjennom årene. De fleste av dem for mange, mange år siden da jeg ikke hadde noe blogg. Og min favoritt av ham så langt er Doppler. Helvete er hans nye roman og den har den korteste baksideteksten jeg husker å ha sett.

(Bakpå): 

Nyskilte Rakel graver i hagen sin og finner en trapp.
Til helvete. 
  


Apollo 11: I sommer så jeg en dokumentarserie på NRK1 som var delt opp i flere deler, og som het:  Draumen om månen som var veldig interessant å få med seg.

(Bakpå): 

"FANTASTISK OG FENGSLENDE"
New Scientist

Da Apollo 11 ble skutt opp 16.juli 1969 satt 6-700 millioner mennesker klistret til TV-skjermene. Raketten nådde en hastighet på 11 kilometer i sekundet (ca.40 000 km/t), og etter fire dager i rommet kunne Neil Armstrong og Edwin "Buzz" Aldrin styre månelandingsfartøyet Eagle ned til en vellykket landing, mens Michael Collins passet hovedfartøyet som gikk i bane rundt månen.
    Sovjetunionen hadde i lang tid ledet romkappløpet. De hadde sendt opp den første satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var jubelen stor i USA da Neil Armstrong tok det første steget på månen.
     I denne unike og oppsiktsvekkende boken avdekker David Whitehouse dramet bak romkappløpet og månelandingen, en thriller om storpolitisk rivalisering, visjonære ledere, fatale feilgrep, store ingeniørbragder, dramatiske ulykker, imponerende heltemot og tragiske dødsfall. Forfattereh har hatt tilgang til eksklusivt kildemateriale og har snakket med besetningen i Apollo 11 og de mange astronautene som banet vei, men også ingeniører, politikere, NASA - tjenestemenn og sovetiske rivaler. Til sammen gir de oss den virkelige historien om et av de støre øyeblikkene i menneskehetens historie.



Våkent mareritt: Ukjent forfatter og bok, men det er bare spennende og man må få med seg noen thrillere, siden det er horror og psykologiske thrillere jeg leser mest av.

(Bakpå):
 ⭐⭐⭐⭐⭐
 "Kanskje den beste thrilleren jeg har lest i hele år.
Denne boken må du lese!"
madbooklove.wordpress.com

Da Alex Taylor våkner og oppdager at hun ligger på et operasjonsbord, innser hun fortumlet at hun må ha vært med i en ulykke. Så oppdager hun at hendene hennes er bundet fast, og litt etter litt går det opp for henne at mannen i operasjonsfrakk slett ikke er lege. Så doper han henne ned ...

Neste gang hun våkner, er hun uskadd, og derfor er det ingen som tror henne da hun forteller hva som har skjedd. Jo mer kjæresten, kollegene og politiet tviler på henne, desto mer begynner Alex å tvile på sin egen psyke. Kan hun ha innbilt seg alt sammen?

Så møter hun det neste offeret ...


Dette er da bøkene jeg håper å få med meg nå i november, men det spørs siden jeg kommer til å velge andre bøker også underveis. Jeg liker å ha noe planlagt og noe tilfeldig.

6. mars 2013

Tematips #2: Terningkast 6!


Det var bare så vidt jeg nettopp husket på at det er onsdag. Hadde tirsdagsfølelse i dag. Aner ikke hvorfor. Men det er onsdag og jeg har lyst til å bli med på ukens tematips som Bokbloggeir arrangerer. Denne gangen lyder temaet som følger: Terningkast 6.

Poenget med Bokbloggeirs tematips er å dele gamle eller nye omtaler under tematipset som han foreslår.

I år har jeg ikke gitt en eneste sekser til noen av bøkene jeg har lest. Jeg har vel vært strengere, men jeg har alltid vært en ærlig bokblogger. Jeg gir ikke høye terningkast bare for å være snill. Det blir for dumt. Jeg er meget direkte i mine omtaler. Det er sånn jeg liker å ha det.

Så jeg tenkte å dra frem noen gamle omtaler fra i fjor som fikk seksere og det var ikke mange det heller. Kun 5 stykker av 47 leste bøker.

Bøkene som fikk seksere fra meg i fjor er: Jakthundene av Jørn Lier Horst, Before I go to sleep av SJ Watson, Stemmen som hvisket av John Dickson Carr, De Dødes Tjern av André Bjerke, og Doppler av Erlend Loe.

Har ikke tenkt å si så mye om de nevnte bøkene i dette innlegget. Dere får heller klikke på linkene for å lese hele omtaler. Så slipper jeg å gjenta meg selv.

Ha en fin kveld videre!

2. mars 2012

Månedens Bokanbefaling (Februar)

Lest i februar:

 Scary Mary - S.A. Hunter
 If I stay - Gayle Forman
 Doppler - Erlend Loe
 Fossefall(38) Bror mot bror - Jorunn Johansen
 Fossefall(39) Dystre spådommer - Jorunn Johansen

5. bøker. Like mange som i januar. Passe fornøyd, og det er ingen spøk å stå opp halv seks man-fre.

Boka jeg anbefaler er en bok jeg likte utrolig godt:


Bakpå

"Med Doppler gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Jeg liker ikke folk
Jeg liker ikke det de gjør.
Jeg liker ikke det de er.
Jeg liker ikke det de sier.

Jeg likte boka mye bedre enn forventet. Det er jo en spinkel bok å se til, men den har mye innhold. Det kan jeg love dere. Det er heller ikke ofte jeg humrer eller drar på smilebåndet. Da jeg leste denne hadde jeg ikke annet valg enn å gjøre det ofte. Boka er så sær og humoristisk. Festlig! Og Doppler, hovedpersonen minner mye om meg selv. Jeg er veldig A-sosal og er ikke så veldig glad i mennesker generelt. Aner ikke hvorfor. Jeg sier jeg liker dyr bedre enn mennesker. Lettere å ha med å gjøre. Så det var lett å kjenne seg igjen i lesestoffet, noe som var både litt skremmende og morsomt. Det var lenge siden sist jeg hadde lest en Loe bok og det var godt å lese en igjen. Det var på tide!

18. februar 2012

Doppler av Erlend Loe - skogen kan gi en familiemann mange rare og sære tanker

Jeg var på alle de vanlige stedene og gjorde de vanlige tingene som mennesker i Oslo gjør, og så med ett åpnet skogen seg og tok meg til seg. Den adopterte meg. Og det var på høy tid. Det ser jeg nå. Jeg var i ferd med å bli hatefull og plagsom for mine omgivelser.
 Noen ganger er det bare sunt å trekke seg unna sivilasjonen!