Season of the Witch av Troy Taylor, og The Whisper Man av Alex North, er fra egen boksamling
I november leste jeg disse bøkene:
Lest i kronologisk rekkefølge:Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg
The Season of the Witch - Troy Taylor
The Whisper Man - Alex North
Ingen tid å miste - Tore Renberg
Som i oktober, leste jeg fem bøker i november. Månedsskiftet oktober/november hadde jeg dårlig leselyst, noe som skjer minst tre-fire ganger i påret. Hadde dårlig leselyst i tre år for ikke lenge siden, men leste da også. Tar man pause er det vanskeligere å sette i gang igjen. Det er om å lese jevnlig.
November var heller ikke en spesiell lesemåned på noen måte, men litt bedre enn oktober, og jeg leste en planlagt bok i hele november. The Whisper Man og Season of the Witch skulle jeg egentlig lese i oktober, men jeg rakk det ikke fordi jeg ble ikke ferdig med de andre bøkene jeg skulle lese innen da, og Den nye kjæresten av Michelle Frances, The Troop av Nick Cutter, og Helvete av Erlend Loe ble ikke lest før i desember istedet for november. Det er ikke bestandig at ting går som planlagt, og det er helt greit.
De andre bøkene ble lest på etterskudd og Passasjeren av Lisa Lutz begynte jeg å lese i oktober, men ble ikke ferdig med den før måneden etter.
Og hvilken bok likte jeg best i november?
Season of the Witch - Troy Taylor
Ingen kjent bok denne, akkurat, men noen horrorelskere kjenner kanskje til historien allerede, for det har i hvert fall blitt laget en film basert på Bell witch som heter An American Haunting, som ble produsert i 2005, med skumlingen Donald Sutherland og Sissy Spacek i hovedrollene. Sissy Spacek er mest kjent fra filmen, Carrie som er basert på en bok av Stephen King. Hans første bok.
Bell witch er basert på en sann historie og av andre sett på som en folklore. Rundt 1800 - tallet, nærmere bestemt i 1817, skjedde de første overnaturlige hendelsene hjemme på gården hos Bell i Tennessee. De visste ikke hva de skulle kalle fenomenet, derfor ble det kalt heks. Hjemme hos seg selv opplever de å høre en sint stemme, krafsing på veggene, slag og mye mer. Et av barna deres, Betsy er den som får gjennomgå av heksa mest uten at noen skjønner hvorfor, men for moren i familien, opplever hun omsorg av dette ukjente fenomenet. Hvorfor er det sånn og hvem og hva er det som står bak fenomenet? Folk i bygda og ellers i landet, og de som er interessert i overnaturlige saker, strømmer til gården til John Bell, fordi de vil gjerne undersøke saken eller er nysgjerrige. Ikke alle tror på dem heller. De får til og med besøk av president Andrew Jackson (han var ikke president denne tiden, men senere), fordi han kjenner en av sønnene til John Bell, og han også vil gjerne oppleve dette fenomenet.
Bell familien flyttet fra North-Carolina til Tennessee i begynnelsen av 1800-tallet sammen med noen slaver, noe som var vanlig på den tiden, men hvorfor skulle akkurat de oppleve dette fenomenet?
Gården eksisterer ikke i dag. Det er bare igjen noen ruiner som et bevis på et det en gang har stått der og forfatteren Troy Taylor har selv besøkt stedet og stilt mange spørsmåll underveis til seg selv og oss som leser boka, noe som gjør boka mer interessant istedet for å lese en vanlig oppsummering. Også ekstra spennende var det å lese om bakgrunnshistorien til Andrew Jackson og litt om Tennessee.
Hva man tror på eller ikke er ikke så nøye, men synes bare at slike ting er sært og spennende å lese og se dokumentarer om. Noen særheter må man ha ... Selv er jeg helt syk etter slike historier fordi det er så fascinerende.
Passasjeren var den første boka jeg leste ut i desember. Den tok lang tid å lese fordi jeg slet litt med å konsentrere meg om den, fordi den var en smule rar og handlingen var litt tam i forhold til en kvinne på flukt. Forventer ikke action og thriller på hver side, men selv om dette var en kort bok, var den for meg svært langtekkelig. Så det tok litt tid å komme seg gjennom den. Den handler om en kvinne som flykter etter at hennes mann dør og mistenksomhet vokser blant andre som er på leting etter henne. Hun skifter identitet flere ganger, så fort det skjer noe,. Vil hun noen gang komme tilbake, og være seg selv igjen?
Boka har et godt utgangspunkt og baksideteksten gjorde meg nysgjerrig, men dessverre var innholdet utrolig tamt,d og jeg brydde meg ikke noe særlig om karakterene. Likte væremåten til hovekarakteren og humoren hennes, så kunne gjerne ha tenkt meg å lese om henne i et annet konsept istedet.
Hekseknuten er en ganske ny serie for yngre lesere. Det er en spøkelseskrimserie, og første bok heter Gjenferdet stemme, som jeg likte veldig godt til tross for at jeg ikke er i målgruppen. Jeg trodde den ville være for barnslig for meg, men det var den ikke. Den er ikke spesielt grøssende eller skummel, men veldig morsom fordi persongalleriet inneholdt mange spesielle og artige karakterer, spesielt moren til Sebastian. Hun er noe for seg selv. Sebastian blir tvunget til å tilbringe sommerferien på jobb sammen med henne. De tilbringer tiden i et gammelt hotell hvor filminnspillingen skal være, og Sebastian er der sammen med resten av castingen og andre som jobber med filmen. Han møter Manda, som har en av rollene og Max, som er sønn av motspiller til moren til Sebastian. En B - skuespiller som har vært med i noen Hollywoodfilmer, og ser på seg selv som en stjerne. Han også er litt morsom å lese om. På hotellet skjer det rare og mystiske ting, og Sebastian og de nye vennene hans bestemmer seg for å bli litt bedre kjent med hotellet og finne ut hva som foregår. En underholdende og spennende spøkelseskrim. Dette er en serie som kan leses frittstående og andre bok i serien heter: Keiserens grav.
The Whisper Man av Alex North hadde jeg tenkt å lese rundt Halloweentiden, men det var noen andre bøker jeg ikke var helt ferdig med da, så den ble litt forsinket. Den virker veldig mørk, men innholdet er ikke det. Syntes både språk og handling ble veldig barnslig etter hvert. Den er om Tom og hans unge sønn Jake, som sørger på hver sin måte etter at Toms kone dør plutselig. De har tidligere et anstrengt forholdt fordi de krangler mye og Tom er ikke like tålmodig som hans kone var. Men de vet de er glade i hverandre, selv om krangling oppstår. De bestemmer seg for å flytte for å begynne på et nytt og de kan ikke leve med alle minnnene hennes der de bor. De flytter il et lite sted som heter Featherbank, og flytter inn i et hus som skiller seg litt ut, men det gjør ikke noe. De får vite at en gutt er savnet fra området. Er stedet de har valgt trygt å være? Det finner de fort ut at det er det ikke, og nifse ting skjer. Konseptet og begynnelsen virker lovende, men ble dessverre ødelagt av barnslig språk og boka er veldig repetiv. Man blir lei av det evige maset om at selv om Tom og Jake krangler mye, er de likevel glade i hverandre. Noe man skjønner og man trenger ikke å nevne det hele tiden. Det blir litt slitsomt i lengden. Selv om det oppstår noen nifse scener, ble det både litt langdrygt. Jeg vil heller ha en mørk og skummel thriller istedet for en "hjertevarm" utgave. Da hadde jeg heller valgt en bok fra en annen sjanger.
Ingen tid å miste av Tore Renberg skuffet meg litt fordi den er noe stillestående, og følte jeg ikke fikk helt tak i karaktererne. Har ikke lest så mye av Renberg tidligere, men har lest Mannen som elsket Yngve for mange år siden som jeg likte veldig godt. Siden da har jeg alltid hatt lyst til å lese mer av ham, men Ingen tid å miste var ikke helt boka for meg. Den er om to kvinner, mor og datter, moren er i åttiårene og datteren i femtiårene, og de har nylig mistet mann og far, så de bærer på hver sin sorg. De bestemmer seg for å møtes hver onsdag så Edel ikke skal være så ensom etter forandringen, men de to er veldig forskjellige. Vil de gå overens og vil de få et tettere bånd? En fin bok med et fint og sårbart tema om ensomhet, men det ble ikke helt boka for meg for som sagt, følte ikke jeg kom nære nok innpå karaktererne, og da blir man en smule likegyldig.
Ikke mange bøker ble lest i november, så det ble ikke mye å skrive om denne gang, men kunsten er at man leser noe og jevnlig. Det er svært sjeldent at det går en dag at jeg ikke leser noe. Det spørs også hvor fort det går ut i fra hvor interessant og spennende boka er, også.
Ryggperspektiv av bøkene:
