28. februar 2012

Fossefall(39) Dystre spådommer - gode, gamle Fossefall er endelig tilbake igjen!

Ola trodde han skulle falle av hesten da Amalie
trykket seg inntil mannen og kysset kinnet hans.
Hva fanden var dette? Hadde Amalie funnet seg en annen?
Nei, det kunne han ikke tro! Han orket kke tenke tanken.
Hadde han likevel kommet for sent?
Livet er som fiction. Det går opp og ned.

Skumle ting skjer for Fossefall-gjengen og godt er det. Spenningen er til å ta og føle på. I alle fall for min del. (Har livlig fantasi når jeg leser bøker). Og her er det snakk om svartekunster, forbannelser og flere dystre skjebner. Amalie savner fremdeles en viss person i livet, og hun får seg sitt livs sjokk når hun får vite om en hemmelighet som har blitt holdt i flere år. Søsteren hennes, Sofia, havner i en stygg ulykke. Kommer hun til å bli den samme igjen? Og hva slags onde planer har Fru Vinge og den blinde trollmannen?

Hadde nettopp en Fossefall-helg. Leste ferdig Bror mot bror og leste ut Dystre Spådommer på bare to dager. Ja, de fleste leser ut slike bøker på to timer, men jeg leser ikke så fort som jeg skulle ønske og har andre hobbyer ved siden av, og jeg må innrømme at jeg slet med å legge i fra meg Dystre spådommer fordi det var så fryktelig spennende. Boka minte meg om gode, gamle Fossefall. Den gnisten som er vanskelig å forklare og den fant jeg igjen i helga. Jeg bare leste og leste og leste. Jeg måtte bare vite hva som ville skje. Om jeg fikk rett og hvordan alt ville gå til slutt. Hadde så mange spørsmål.

Nå angrer jeg meg på at jeg leste boka så tidlig. Som regel venter jeg med å lese en Fossefall - bok slik at ventetiden ikke blir så lang, så nå får jeg litt av en utfordring. Vurderer nesten å hacke meg inn på pc'n til Jorunn Johansen i håp om å finne mange utdrag fra de neste bøkene. Men ta det med ro Jorunn. Jeg kan ikke noe om hacking. Så jeg får kose meg med andre bøker i mellomtiden istedet for å tvinne tommeltotter. Jeg tåler ikke venting og må alltid holde meg opptatt med noe. Så, får håpe at tiden vil gå fort.


Bakpå

Sofia har blitt utsatt for en ulykke på prestegården, og Amalie drar dit for å finne ut hva som har skjedd.
Kan noen ha skadet søsteren med vilje? Amalie får brev fra Ola, 
og blir uendelig trist da hun skjønner at ektemannen allerede er på vei hjem til
Tangen, og idet Ola ankommer gården, ser han noe
som setter sinnet i kok ...
Originaltittel:  Dystre spådommer
 Forfatter(e): Jorunn Johansen
Sjanger: Romanserie spenning, overtro, kjærlighet
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 254
Forlag:
Cappelen Damm/ Norske Serier
Utgitt: 2012
Min utgave:
2012 (Pocket)
Lest:
25. - 26. februar (2012)
Kilde:
Kjøpt
Plot:
5
Tittel:
5
Omslag: 4 (beskrivende, men litt lik et annet omslag fra tidligere Fossefall-bok)
Baksidetekst:
4 (for mye tekst)
Persongalleri :
5 (blir bedre kjent med nye karakterer og får bedre sans for de jeg ikke likte helt tidligere)
Skrivemåte:
5 (innlevelse og fantasi til de grader)
Favorittkarakter:
Fremdeles Mikkel. Ond og feig. Men en morsom skrue.
Slutten:
5 (selvpining å vente til neste bok)
Høydepunkt:
Her er det snakk om onde krefter igjen som jeg har savnet litt, spennende karakterer og mange spenningskurver.
Lavpunkt:
At det skjer veldig mye triste ting. Men sånn er det også i det virkelige liv og det må man bare regne med.
Terningkast:
5
Leseutfordring:
100 + Books In A Year (2012)

4 kommentarer:

  1. Anonym18:59

    Så hyggelig at du likte boka! Tusen takk. Jeg har fått meg blogg - ta gjerne en titt ved anledning :-)

    http://jorunnjohansen.blogg.no/?c=1330533753

    Klem fra Jorunn

    SvarSlett
  2. Ingen årsak:) Tipper du ble glad nå:) Og tusen takk for linken. Jeg skal selvfølgelig stikke innom! God kveld og klem tilbake:)

    SvarSlett
  3. Vet du, jeg liker også Mikkel...lol

    SvarSlett
  4. Nice! Jeg syns han er en herlig karakter!

    SvarSlett