Doppler av Erlend Loe - skogen kan gi en familiemann mange rare og sære tanker

Jeg var på alle de vanlige stedene og gjorde de vanlige tingene som mennesker i Oslo gjør, og så med ett åpnet skogen seg og tok meg til seg. Den adopterte meg. Og det var på høy tid. Det ser jeg nå. Jeg var i ferd med å bli hatefull og plagsom for mine omgivelser.

 Noen ganger er det bare sunt å trekke seg unna sivilasjonen!

Denne boka fikk meg til å tenke på en episode fra 2009 da jeg passet hunden til broren min og samboeren hans en helg. Vi gikk vår vanlige skogstur, men denne gangen ved skumringstimen. Og vi gikk ikke så langt inn i skogen, men da vi gikk til en blindvei og skulle tilbake begynte Dennis å bjeffe og knurre noe voldsomt. Jeg snur meg og ser i hans retning. Der sto det en elgkalv blant noen trær bare 10 meter fra stien vi gikk på. Gjett hvem som var redd? Jeg hadde ikke peiling på elger og visste ikke helt om jeg torde å gå forbi. Var redd Dennis skulle terge på seg elgen med bjeffingen sin. Men heldigvis var elgkalven like redd som oss og sto helt stille. Jeg bar Dennis og gikk rolig forbi. Og da elgen var ute av syne gikk turen hjemover meget fort unna. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i en slik situasjon, men det gikk heldigvis bra. Tror det var en litt småredd og forvirret elgkalv som nettopp var blitt skilt fra moren, stakkar, og ikke visste helt hvor den skulle. Hadde jo litt lyst til å klappe den (er glad i dyr), men elg er også store og elegante dyr. Så jeg torde ikke. Leste senere på nettet hva man skal gjøre når man møter på en elg og  det er å gjemme seg bak et tre. Det er jo litt vanskelig med en hund som bjeffer og knurrer. Hadde heller ikke med meg mobilen så kunne heller ikke ringe noen og spørre. Men prøvde å være så rolig som mulig og gå rolig og stille forbi elgkvalden. Og det gikk bra. Har selvfølgelig sett elg før, bare ikke så nære. Så denne episoden snurret hele tiden i bakhodet mens jeg leste boka.

Tilbake til boka.

Doppler er en mann som er lei av mennesker og samfunnet. Etter farens bortgang tar han seg en sykketur og faller av i skogen. Der blir han liggende lenge. Etter hvert bestemmer han seg for å tilbringe tid i skogen. Han praktisk talt flytter dit med telt og alt. Han vil vekk fra alt og alle. Og han blir der lengre enn han trodde. Kona skjønner seg ikke på ham, men gir ham en tidsfrist til å komme tilbake. Om han kommer tilbake til sivilasjonen igjen vil tiden vise. I mellomtiden dreper han en elg. Han er sulten og må ha mat. Men så er det samvittigheten. En stakkars elgkalv er foreldreløs og Doppler bestemmer seg for å ta vare på den. Han kaller elgkalven Bongo og de blir raskt kamerater. Elgen henger ofte ved teltet og Doppler snakker med ham om alt. Sammen løser de mange verdensproblmemer. Men å bo i skogen gir også utfordringer. Doppler kan ikke leve uten mat og ikke minst melk. Andre ting er også nødvendige å ha. Kommer han til å bli i skogen for bestenadig eller er han nødt til å dra tilbake til sivilasjonen?

Det er fryktelig lenge siden jeg har lest en bok av Erlend Loe. Jeg har lest Tatt av kvinnen, Naiv Super L og Muleum. Jeg har sansen for den sære humoren hans. Det var på tide å lese en Loe-bok igjen siden Doppler hadde stått så lenge ulest i hylla. Hadde dessuten lest mange omtaler av den også. Det er ikke lett å få med til å dra på smilebåndet eller le, men denne boka er så sjarmerende og morsom at det skjedde flere ganger. Jeg kunne ikke motstå. Jeg kunne se det hele for meg og det ble mange komiske scener av det. Hadde også lett for å kjenne meg igjen i Doppler. Blir fort lei av mennesker jeg også (det er vel en grunn til at jeg er A-sosial, i alle fall for det meste). Det er godt å være litt alene og bestemme selv hva man vil uten at andre skal bry seg.

Etter å ha lest boka fikk jeg veldig lyst til å høre lydboka. Å høre Loe lese den selv ville ha vært hysterisk morsom så jeg må få tak i den en dag. Det hadde vært konge. Doppler er en festlig bok som får deg til å le enten du vil eller ikke og kanskje løse noen verdensproblemer selv. Istedet for å liste meg forbi elgkalven, skulle jeg ha gjort som Doppler og snakket til den.

Bakpå "Med Doppler gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter." Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv Jeg liker ikke folk Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier.

Originaltittel: Doppler
Forfatter(e): Erlend Loe
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 158
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2004
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 11. - 18. februar, 2012
Kilde: Kjøpt
Plot: 6 (herlig plot på mange måter)
Tittel:  4 (sier ikke så mye, men enkelt og greit å huske på)
Omslag: 5 (søtt og forfriskende. Beskriver innholdet veldig godt!)
Baksidetekst: 3 (sa ikke så mye, men nok til å vekke nysgjerrighet)
Persongalleri : 6 (en sær og fin gjeng)
Skrivemåte: 6 (Loe har en særegen måte å skrive på)
Favorittkarakter: Bongo (elgkalven, selvfølgelig). Hadde mange sjarmerende sider.
Slutten: 5 (vil vite enda mer om Doppler og Bongo)
Høydepunkt: Vennskapet mellom Doppler og Bongo.
Lavpunkt: Boka skulle ha vært tykkere.
Terningkast: 6
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012) og Off the shelf (2012)

---