Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg

Yngve sto alene utenfor en av dørene da Helge og jeg gikk inn mot Kulturhuset. Jeg smilte til ham, men han så meg ikke. Han sto som han hadde stått fredagen jeg traff ham første gang. Alene, med et litt verdensfjernt uttrykk, ansiktet vendt oppover mot skyene. Han er alltid alene, tenkte jeg, alene og vakker.










Originaltittel: Mannen som elsket Yngve
Forfatter: Tore Renberg
Sjanger: drama, humor, tankevekkende, ungdom, forelskelse, vennskap, drømmer
Antall sider: 382


Jeg er medlem av Den Norske Bokklubben og husker at denne boka var månedens hovedbok
i mars. Jeg vurderte på om jeg skulle avbestille den eller ikke, for det er svært sjeldent at jeg leser ungdomsbøker, men samtidig syntes jeg at jeg hadde lest en god dose med krim i det siste, tenkte jeg kanskje at kunne prøve å lese i en sjanger som jeg ikke hadde lest noe av på kjempelenge. I og med at jeg hadde en bunke bøker som skulle leses, og som jeg også har anmeldt, var det på tide å lese Mannen som elsket Yngve, nå som det er en lysere årstid og kanskje lese noe annet enn mennesker som konstant blir myrdet og lure på hvem morderen er (selv om jeg blir aldri lei av krimsjangeren, men av og til må man jo ta et lite avbrekk likevel. det. Det er tross alt bare sunt)

Mannen som elsket Yngve begynte jeg på bussen på vei hjem fra skolen og avsluttet den i dag, nå nettopp, ute i sola og boka fikk meg til å glemme de bråkete ungene som hoppet opp og ned på trampolina som sto i hagen til naboen. Tore Renberg skriver her en fortelling som er lett å bli dratt inn i og du blir lett dratt inn i. Mange ganger hadde jeg neste glemt av å trykke på stopp knappen tidsnok da jeg skulle av på bussen mens jeg leste i den, for jeg ville jo vite hva som skjedde.

Som mange har fått med seg, er denne nå blitt filmatisert. Likevel har jeg tenkt å avsløre litt av handlingen. Jeg hater å se filmer før jeg har lest bøker de er baserte på. For boka er som regel best og det er bare masete å lese boka etter man har sett filmen. Det virker så meningsløst. Så jeg har ikke sett filmen ennå, men det har jeg tenkt å gjøre en eller annen gang i fremtiden.

Bokas handling tar seg for Jarle Klepp. Jarle Klepp er en sytten år gammel gutt, som bor sammen med hans mor etter at foreldrene hans hadde blitt skilt og har en flott jente som kjæreste. De to har vært sammen i nesten i et halvt år. Jarles bestekompis er Helge. Jarle og Helge er litt spesielle. De er to typer som nekter å følge strømmen uansett hva det måtte dreie seg om. De har sine egne meninger og elsker å høre på band som nesten ingen har hørt om. Men kompisenes største interesse holder til politikk. De oppretter et band sammen med en fyr som heter Andreas og skriver politiske tekster. De vil ha sine meninger på ting i verden og drømmer om å bli store.

Men en dag forandres hele verden til Jarle. Det meste av handlingen foregår i 1990. Og det gjør det forstsatt. En dag han kommer til skolen og låser sykkelen, får han øye på en gutt som han aldri har sett før og viser seg for å være en ny elev. Jarle blir på en merkelig nysgjerrig på ham. Han syns det er stusslig at Yngve blir stående for seg selv i et friminutt og Jarle vill at Ynvge skal føle seg velkommen. Helge er ikke så begeistret over at Jarle vil dra et nytt medlem inn i vennegjengen. Det er nok med de tre fra før, han, Jarle og Katrine. Jarle ender opp med å henge sammen med Yngve uten at Helge og Kathrine skal vite så mye om det. Jarle, som hater sport og all fysisk aktivitet, begynner å spille tennis sammen med Yngve en dag i uken og både venner og moren hans merker at Jarle forandrer seg drastisk. Etter hvert begynner Helge og Katrhine å føle at de blir tilsidesatt.

Selv skjønner ikke Jarle hva som skjer med ham selv. Han skjønner ikke hvorfor han blir så dratt mot Yngve og det stadige ønsket om å kysse ham, for han er sikker på selv at han ikke er homofil, dessuten er han jo sammen med Kathrine, men vil vare?

Dette handler altså en vennegjeng som holder til i Stavanger i 1990. Da ingen hadde mobiltelefoner. Og ting var litt annerledes enn det vi er vante til i dag. Om hvordan livet på videregående var og diverse dagligdagse intiger som oppstod mellom vennegjenger.

Ettertanke: Tore Renberg skriver fint og ikke minst levende. Selv om det er noen år siden jeg gikk ut av videregående, kjente jeg meg fremdeles igjen tankegangen til enkelte av personene. Om hvor hardt det er å møte voksenlivet. Drømmer man ønsket skulle oppnås og diverse. Det å være ung og naiv. Personene er herlig formatert. Du blir likegodt kjent med dem utenpå som innvendig. Enkelte tanker de deler med oss lesere er ganske så morsomme.

Jeg hadde ingen forventinger til denne da jeg begynte på den og det angrer jeg meg ikke noe på. For det gjør det lettere å lene seg og bare la fortellingen skje. La ordene strømme foran øynene og bare ta det som kommer.

Dette var heldigvis ikke noen typisk kjærlighetshistorie jeg hadde fryktet for. Dette handler om helt vanlige mennesker med indre "demoner" og om det å vokse opp. Ta egne valg og oppleve forandringer på diverse områder, noe som er normalt.

Boka er underholdende, lettleselig og engasjernede. Forholdene er både rått og vakkert beskrevet. Det er lenge siden jeg har blitt så kjent med karakterer som denne boka. Du trenger ikke å være ungdom selv for å lese denne og for å like den.

Mannen som elsket Yngve er en like fascinerende og underholdende bok for voksne som for ungdom. Den er lett å kjenne seg inn i uansett hvilken tidsperiode i livet du befinner deg i. Skal du bare lese en bok i sommer, og lurer på hvilken, anbefaler jeg denne! Den er rett og slett herlig og jeg overrasket selv over at jeg ville like den så mye.

Høydepunkt: Jarles tanker og hvordan han håndterer hverdagen. Helges kommentarer.
Lavpunkt: kommer ikke på noen:)


Terningkast: 6


Det kommer nok til å ta en lang stund før jeg kommer til å se filmen. Er redd den skal ødelegge boken fullstendig:)