12. april 2016

Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) av Kristine S. Henningsen - underholdende start, men humoren dabber noe av


Det var en mening med dette, tenkte hun mens hun gikk forbi togstasjonen. Det var en mening med at jeg sto utenfor byrået da Tommy ringte. Jeg er en begravelsesagent. Hun rettet seg i ryggen og kjente hvordan ansiktet formet seg til et smil. Begravelsesagent Irma Dahl. Det lød skremmende godt.

Humor blandet med alvor ...

En hovedkarakter med et annerledes perspektiv på livet
Irma Dahl er ingen vanlig kvinne. Hun er morbid og søker det andre styrer unna. Hun jobber foreløpig som telefonvakt hos Kirkens SOS hvor hun prater med folk som ringer for å lufte sine problemer. Den jobben blir ikke som hun hadde håpet på og de rundt henne blir sjokkerte og vantro over hennes uttalelser. Irma vil nemlig at noen med virkelige selvmordstanker skal ringe henne, men det skjer ikke, og det kjeder henne. Ved en tilfeldighet finner hun seg en ny jobb og blir begravelsesagent hos Wulffs begravelsesbyrå, noe som er ypperlig for henne. Hun må sjonglere sin nye jobb, rollen som mor og dele på sønnen (som har lett for å skjemmes over henne) med barnefaren som ikke lenger bor sammen med henne. Hun har gått over streken med ting før, som har satt familien på prøve og hun må stadig bevise for sin tidligere mann at hun er egnet som mor, og at hun også tar ansvar for seg selv. Hennes nye jobb som bregravelsesagent byr på sine utfordringer og hun må gjøre så godt hun kan å være både mor samtidig som hun prøver å passe inn i omgivelsene uten å ødelegge for seg.Vil hun noen gang lykkes med det hun gjør og finne seg til rette i livet?

Dette er en spesiell bok på mange måter. Det har blitt gitt ut en del humorbøker tidligere, blant annet Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson, men det er ikke mange humorbøker som er blitt utgitt av den mørke sorten. Derfor er Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten), mer spesiell enn andre humorbøker fordi den er ikke bare full av sarkasme, men har også en dose av mørk humor. En mørk humor som lett kan misforstås av andre. Irma minner litt om meg. Vi har begge en mørk og noe drøy humor selv om vi ikke mener noe vondt med det. Noen har mer galgenhumor enn andre. Sånn er det bare.

Humoren blir oppbrukt
Gjennom Irmas nye jobb og fra hennes perspektiv får vi et godt innblikk i hvordan begravelsesbransjen fungerer. Ting man egentlig ikke tenker på fra før. I Irrmas jobb oppstår det også alvorlige og komiske stunder. Man vet aldri hvor man har henne og hun overrasker. De rundt henne vet ikke hva de skal tro om henne heller. Av og til gjør hun ting man ikke blir helt klok på, og ikke minst er hun impulsiv og er ikke redd for å gå nye retninger i livet. Både Irma Dahl og handlingen er småmorsom og engasjerende fra begynnelsen til halvveis i boka da ting begynner å stoppe opp. Den sære humoren som treffer noe i starten blir etter hvert monoton og gjentagende, og man blir ikke like sjokkert over Irma lenger. Man blir for vant til henne at hun hverker provoserer eller engasjerer lenger. Piffen i boka dabber etter hvert av. Hverken hovedkarakteren, humoren eller handlingen er ikke like snerten hele veien, og det er skuffende. Boka trenger mer fart og spents, også når det gjelder humoren.

Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) er en humoristisk bok med mørk undertone som kan sjokkere noen og være til glede for andre. Jeg tåler det fint for har en veldig morbid humor selv. Problemet er som sagt at humoren kan underveis bli monoton og man går etter hvert lei av både hovedkarakteren og uttalelsene hennes. Det er sjeldent at humorbøker og komedier virkelig er festlige og underholdende, og blir heller masete. Det samme skjedde det med denne boka bare at begynnelsen var noe småmorsom frem til midtveis. Denne boka ville ikke ha tatt skade av ekstra sprøhet og enda mer vågale situasjoner for det er tålelig. Ja til noe enda mer sjokkerende og en større dose "galskap" i slike bøker. De som har sansen for humorsjangeren fra før av vil nok sette pris på Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) og like denne boka bedre enn meg.

Bakpå:

Det er ikke pent å være misunnelig. Men det er akkurat det jeg er. Misunnelig på deg som ennå ikke har lest om Irma Dahl. Da jeg begynte å lese manuset, visste jeg allerede at dette var gull.

Irma Dahl er telefonvakt i Kirkens SOS. Det er ikke noe å si på iveren. Hun kommer alltid før medvakten. Hun lengter etter å få en "storfisk" på kroken - en virkelig selvmordskandidat. Når nyskilte Bjørn ringer inn, begynner snøballen å rulle. Irma får jobb i Wulffs begravelsesbyrå, og føler at hu endelig har havnet der hun hører til. Hun er Wulffs mest dedikerte medarbeider, den perfekte begravelsesagent. Underveis må flere bøte med livet, og lyden av uroen etter barndommens katastrofe blir stadig vanskeligere å overdøve.

Ja, det er morsomt. Og ja, det er tragisk. Dette er en bok det må være forfatterens drøm å krive. Den opphører aldri å få deg til å le. Den er ikke et sekund overfladisk.

Irma har slektninger fra fiksjonen. Saga i Broen er en av dem. Men mens Saga er i det godes tjeneste, finner Irma sin helt egne kurs.

Jeg er misunnelig - men unner deg samtidig av hele mitt hjerte den friske, merkelige, foruroligende og altså ubetalelig morsomme leseropplevelsen du har foran deg!

Originaltittel: Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten)
Forfatter(e): Kristine S. Henningsen
Sjanger: roman, humor
Målgruppe:
voksen
Antall sider: 330
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (pocket)
Lest: 20.01.- 31.01. 2016
Kilde: forhåndseksemplar
Plot
: 3 (Sært og godt utgangspunkt).
Tittel: 5 (Det beste med hele boka. Det vekker oppmerksomhet og nysgjerrighet).
Omslag: 4 (Beskriver innholdet veldig godt. Det er litt mørkt, men også humoristisk).
Baksidetekst: 3 (Virker som en sær bok. Har ikke helt sansen for humorbøker og komedier, men er villig til å gi den en sjanse siden den virket morbid). 
Skrivemåte: 3 (Småmorsomt i begynnelsen, men så dabber det litt av). 
Favorittkarakter: Irma. Hun er noe for seg selv og minner noe om meg selv for jeg også har ganske mørk humor som ikke alle setter pris på. 
Slutten: 4 (Noe tankevekkende, men setter ingen spor etter seg og hjemsøker heller ikke lenge etter man er ferdig med boka). 
Høydepunkt: Mørk og dyster humor. Det er en humor jeg forstår og alltid har hatt sansen for.
Lavpunkt: Noe monotont i lengden og lite overraskelser. Humoren gjentagende i lengden.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016

4 kommentarer:

  1. Flott anmeldelse! Ser at vi er helt på bølgelengde når det gjelder denne boken. Skal si du leser variert, fra Irma Dahl til Eddy Bellegueule - spent på hva du synes om den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det og godt vi er enige:) Har forstått det slik at mange har likt denne boka, men for min del vr det ikke min type bok. Småfestlig i starten, men etter hvert blir det for monotont:)Godt at noen er enige med meg for det er sjeldent:)

      Hehe, takk:) Før, i barndommen og ungdomstiden leste jeg stort sett bare grøss, men i de siste årene har jeg blitt flinkere til å lese mer variert fra alle sjangere. Så det blir mye mellom a til å. Man må jo utvide horisonten som leser og ikke lese bare det samme som jeg hadde lett for å gjøre før, og er ikke like skeptisk til å lese noe jeg ikke har lest mye av før i tiden:) Ja til variasjon;)

      Slett
  2. Litt galgenhumor er ikke å forakte og jeg kommer sikkert til å lese denne en gang, så den var inne på ebokbib så kanskje jeg skulle stilt meg i kø. Jeg har lest 3 bøker av forfatteren før og de har jeg likt veldig godt. Fin omtale, Ina :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det synes ikke jeg heller. Har en god dose galgenhumor jeg også, men dessverre faller det ikke i smak hos alle, men tror det er slik med alle type form for humor:) Dette var min første bok av henne så langt. En grei bok, men dessverre ble den mer og mer masete mot slutten. Det er sånt som skjer:)

      Tusen takk for det, Beathe:) Spent på hva du synes om den om du bestemmer deg for å lese den:)

      Slett