Ingen var vitne av Elizabeth George

Lynley så at en båre med hjul ble trillet inn fra motsatt ende av tunnelen, på båren øå en likpose klar til bruk. En kriminaltekniker sto klar med papirposer til den dødes hender. Alt som trengtes, var et nikk fra Lynley, så ville en del av problemet med Robsons nærvær være løst. Det ville ikke bli noe igjen han kunne se på.



Originaltittel: With no one as witness
Forfatter: Elizabeth George
Sjanger: Krim,spenning,thriller,seriemord
Antall sider: 607
Utgitt: 2005
Lesetid: 17 dager




Nå er det en god stund siden sist jeg har anmeldt en bok igjen, men det betyr ikke at jeg har vært på latsiden. Mens bloggen sto stille de siste dagene, pløyde jeg meg på en bok like stor som to mursteiner til sammen. En bok med litt av en tykkelse og skrevet av en forfatter jeg aldri før har lest noe av, nemlig Elizabeth George. Selvsagt har jeg jo hørt om henne tidligere, men har bare av en eller annen grunn ikke sjekket ut noen av hennes bøker tidligere. Har vært en smule skeptisk uten å skjønne helt hvorfor, men en dag tok jeg motet til meg. Jeg ville lese en bok av Elizabeth George og se hvordan det var. Av bøkene hennes jeg har sett i bokhyllene til bokhandlene, så har jeg lagt merke til at bøkene hennes er som regel tykke, men med fengende titler.

Husker denne var en av tre bøker jeg valgte ut til velkomstpakken da jeg meldte meg inn i Den Norske Bokklubben. Hadde bare ikke lest den ennå før nå. Har akkurat i denne skrivende øyeblikk 26 bøker, i alle mulige størrelser, stablet på nattbordet som bare venter tålmodige på å lest og jeg har ikke annet valg enn å lese disse bøkene etter tur så den ikke raser sammen. Det hadde vært kjipt...Men denne gangen var det altså Elizabeth George sin tur.

Handling: Ingen var vitne (With no one as witness), er den trettende boka i Linley og Havers serien. Om disse bøkene må leses i kronologisk rekkefølge for å skjønne alt, vet jeg ikke, men mens jeg leste, følte jeg ikke at jeg måtte det. Vi blir introdusert til en helt ny hendelse selv om de samme karakterene er med. Vet ikke hva Lynley og Havers måtte hanskes med i forrige bok, men denne gangen må de kjempe mot en seriemorder som dreper unge gutter på omtrent 12 - 14 år. Morderen legger dem naken i fra seg på planlagte steder. Det viser seg at disse guttene som blir funnet i visse mellomrom, har blitt utsatt for rituale drap. Alle har blitt markert med et symbol, smurt inn med olje og det viser seg at alle hadde inntatt et siste måltid en time før mordene. Men en dag blir en gutt funnet, som ikke ligger død på så nøye planlagt som de andre, ikke er de smurt på med olje, heller og det virker som om morderen må ha blitt forstyrret eller noe og bare slengt liket i fra seg. Men er det virkelig sånn, eller er det flere som har skylden? En organisasjon blir knyttet til drapene, for alle guttene som blir funnet døde, er ungdomskriminelle, og organisasjonen som blir knyttet til drapene, har ansvaret for de og prøver å holde dem på rett kjør. Men politiet, Lynley og Havers, tror kanskje at denne organisasjonen ikke er så skinnhellig likevel.

Ettertanke: Har egentlig gått lei av kriminalbøker med seriemordere i handlingen, for det meste er jo egentlig oppbrukt i denne kategorien, men så nysgjerrig som jeg er, kan jeg jo ikke styre meg, likevel. Det må bare leses, uansett variasjoner.
Elizabeth George skriver godt og langt.

Begynnelsen var utrolig spennende, men så dabber det av litt og det går 200-300 sider før spenningen virkelig bygger seg opp igjen. Det er ikke bare drapsmannen det går ut på, hans tanker, ritualene og politijakten, men vi blir også godt kjent med politietterforskerne på privaten. Hvordan Havers har det som singel hjemme og Lynley som er i ferd med å bli en kommende far. 600 sider kan bli litt vel for mye, i hvert fall for de fleste. Jeg tenkte bare herregud, denne kommer jeg aldri til å bli ferdig med, men jeg ble ferdig med den fortere enn jeg hadde trodd. Kriminalromanene består oftest av 400 sider og det syns jeg egentlig er nok. Men tror at Fru George er veldig opptatt av at vi skal bli godt kjent med karakterene hun skriver om og det gjør hun til tider så detaljert. Av og til syns jeg at privatdelene, utenfor seriemorderjakten, kan bli litt overflødisk og unødvendig. Det på en måte detter ut av den egentlige historien og kan bli fort litt småkjedelig. Liten sammenheng kanskje. Det blir ikke det samme trykket for å si det sånn, spenningstrykket.

Men selv om det kanskje er 100-200 unødvendige sider i boken, er det ingen bok å grue seg til. Skrivemåten er lett, det virker ikke tungt når du leser, man må bare få bort tanken tykk bok før man leser, men når man først begynner å lese den, så flyter siden avgårde og du legger ikke merke til at du blar i sidene en gang. Før du vet ordet av det, har du godt kommet over halveis. Og når du har kommet så langt, må du bare vite hva som skjer videre med follka du har blitt så glade i underveis.

Selv har jeg blitt spesielt glad i politietterforskker Barbara Havers, Thomas Lynleys kollega. Hun er ei tøff dame med bein i nesa. Hun er også den som kommer med kvikke kommentarer som man bare må le av. Et sarkastisk vesen. En slags kvinnelig utgave av Harry Hole (bare at hun ikke er alkoholiker...)

Etter denne, vet jeg at jeg kommer til å lese mer av Elizabeth George. Har hørt rykter om at hun gir bok en gang i året, men det jeg ikke fatter, er at hun klarer å skrive så feite bøker gang på gang. Jeg mener, går hun aldri tom for ord? Det er også godt gjort at hun bor i Amerika, men skriver om troverdige miljøer fra England. Jaja, det er noen som får det til.

Skal du lese en bok i sommer som du gjerne vil skal vare litt mens du er på ferie, eller bare slappe av hjemme, så gjerne nyt denne. Kanksje du ikke vil føle deg så trygg på en varm sommerdag likevel....

Ps: Ikke gru deg selv om du ser tykkelsen av boken. Jeg grudde meg litt før jeg begynte å lese den da jeg fikk se hvor mange sider det var, men det er overhodet ingenting å grue seg til. Ingen grunn til panikk:)

Terningkast: 5