Det er grusomt, sa Inga lavt.
Nei, det er instinkt. I Norge har de sauene i løsdrift,
og da kan ulven bare ta ett dyr, for de andre sprer seg
raskt.
Var det ulv?
Ja, det var ulvespor i blodet under bakparten på
søya.
Fotograferte du det?
Nei.
Jeg har ikke leste mange bøker av Kerstin Ekman, men Løpe ulv var en av bøkene som fristet mest i høst.
Magisk øyeblikkTidligere har jeg bare lest Hunden for noen år siden som jeg likte godt. Løpe ulv er også om dyr, men ikke fortalt fra et dyreperspektiv denne gang, men fra en jeger. En jeger som har vært det i hele sitt liv, men etter synet av en ulv, er han nå er i tvil om han skal fortsette å jakte eller ikke, om det går an å skifte mening etter så mange år. Han har lyst til å dele opplevelsen med sin bedre havldel, men noe gjør til at han holder den hemmeligheten for seg selv. Han har lyst til å holde hemmelig synet av ulven for seg selv en liten stund til, som om det var noe magisk, noe som er forståelig.
Etter noen helseproblemer og med tanke på at han nettopp har fylt 70 år, er han nødt til å gi seg som jaktleder og la noen andre overta. Det er ikke alltid enighet da det er litt intriger i jaktmiljøet, også. I handlingen ligger spenningen om ulven kommer til å bli fredet, eller om en eller annen jeger har et annet syn enn det Ulf har fått etter det mektige synet av ulven.
Kampen om å overleve
En bok som er noe vanskelig å forklare da det er en svært kort roman på 176 sider, og man kan ikke si så mye uten å røpe noe. Det er en utfordring. Men Ekman skriver godt og det er det ingen tvil om. Hun er veldig god på naturskildringer og beskrivelsen av båndet mellom mennesker og dyr, hva som er rett og galt når det gjelder hvilke ville dyr som får leve og ikke. Hvem har rett til å bestemme det?
Synes også det var fint å lese om eldre mennesker som har vært sammen svært lenge, som også tar vare på hverandre i godt voksen alder. De bor noe avsideliggende til, omgitt av natur og noen få venner. De har en voksen sønn sammen, som bor langt unna. De har vanligvis hverandre og hunden. Det er mye ensomhet og stillhet i deres hverdag. Noe som beskrives godt.
Spenningen i boka er om denne ulven som Ulf så, kommer til å få leve eller ikke, og om en jeger kan skifte mening om jakt eller ikke, er en spennende tanke. Boka er god på mange måter, både karakterskildringene og at man kanskje kjemper en ensom kamp om noe, men følte at romanen manglet noe. Ikke nødvendigvis klimaks, for jeg liker Ekmans lavmælte tone, men et eller annet. En større intensitet eller noe. Men det var interessant å lese om knivingen i jaktmiljøet og syntes det var mer interessant å lese om hovedpersonens jaktsyn som eldre mann og jaktlaget, fremfor ekteskapet.
Men for all del en bok som er vel verdt å lese, spesielt hvis man er glad i dyr og natur.
Jeg leste denne sammen med Birthe, og vi har lest mange bøker oppgjennom åra.
(Bakpå):
Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale
jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to
trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både
bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser
seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige
innbyggere i den svenske bygda.
Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker
kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi
behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli
stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap.
"Et lite mesterverk."
SINDRE HOVDENAKK, VG
"En makeløs roman."
CARINA ELISABETH BEDDARI, MORGENBLADET
"Løpe ulv bekrefter et i alle stort
forfatterskap.
VIGDIS MOE SKARSTEIN, ADRESSEAVISEN
Originaltittel: Löpa varg
Norsk tittel: Løpe ulv
Forfatter(e): Kerstin Ekman
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 176
Forlag: Albert Bonniers Förlag
Norsk forlag: Ascheoug
Utgitt: 2021
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 12.11 - 11.12. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Trist, vemodig og spennende. Tar opp et interessant tema.
Tittel: 4 Mystisk og man vil vite historien bak.
Omslag: 5 Nydelig. Liker at det er lagt på folie eller noe på øynene slik at de skinner ekstra.
Baksidetekst: 4 Kort og enkel, og høres ut som nesten en poetisk roman om menneskehold og natur.
Skrivemåte: 5 Nesten poetisk, og Ekman er god på naturskildringen og båndet mellom mennesket og dyr, på godt og vondt.
Favorittkarakter: Ulf. Det er ham man blir best kjent med og håper at han klarer å redde ulven fra de andre jaktmennene.
Persongalleri: 4 Interessant å lese om eldre generasjon og som kjenner hverandre godt fordi de har bodd på samme sted lenge, og hvordan de tar vare på hverandre.
Slutten: 4 Ikke den sterkeste delen av boka, men kunne heller ikke ha blitt avsluttet på en annerledes måte.
Høydepunkt: Temaene, samholdet på godt og vondt i småstedet de bor i, og naturskildringene.
Lavpunkt: Noe monotont å lese om ekteskapet til Ulf og samtidig som det er fint, men ville heller lese om jaktlaget, og Ulf sin del i det.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Denne har jeg nettopp lest også, men den ble for rolig for min del. Artig at du fant roen med den, og likte den så godt.
SvarSlettGod jul Ina, her i Bergen bøtter det ned med regn, så det er ikke mye til julestemning :)
Leste den ut tidlig i desember, men ikke skrevet om den før nå. Leser en del bøker med tempo, så det var fint med en bok med en annen type tempo for min del, og så er jeg jo dyrevenn. =)
SlettTakk og i lige måde. Håper jula har vært fint så langt. Her i Trøndelag har det vært snø siden november og i i dag har det vært mye vind. Så jeg misunner ikke de som skal kjøre. =) Har ikke mye til julestemning jeg heller. Har ikke hatt det på flere år.
Da har jeg også fått lagt ut innlegget om boken :)
SvarSlettSer vi er svært enige om boken, og fint at du tar opp det med makten til å bestemme. Når dyr og menneskers livsvilkår kolliderer, blir det oss mennesker som ser på oss selv som overlegne og den arten som har forrang. Sånn sett er det mange aspekter i denne lille romanen.
Skal se på den etterpå for har ikke vært på nettet før nå på grunn av juleselskap. Er ikke fan av selskap, men sier ikke nei til julemat. =)
SvarSlettEr enig i det du sier. Mange påstår at rovdyr er i veien, men så er det vi menneskene som ødelegger hjemmene deres, da fancy hus og hytter skal bygges så langt unna mennesker som mulig for å unngå naboer.
Synes også at rovdyr har rett i å leve fordi en bonde har også ansvar for sine dyr når de er ute. Men meg om det. =)
Julemat er jo aldri feil, men i år har jeg spist lite av det egentlig. Pinnekjøtt julaften er tradisjon, men ellers har det blitt mer kylling og laks :D
SlettHelt enig i det du sier om rovdyrene, og at bøndene har ansvar for sine dyr. Mange steder praktiseres gjetere, kanskje noe vi skulle gjeninnført også her!
Her spiser vi kalkun, waldorfsalat, surkål med poteter tpå julaften. Og det har vært mye steik og ribbe. Liker kylling, det er en av mine favoritter, men spiser mye av det ellers i året, men blir nok litt kylling i løpet av jula også. =)
SlettDet var vanlig med gjetere før i tiden, og sier ikke nei til det. Noen må jo passe på dyrene mens de er ute, spesielt når man vet hvilke rovdyr som befinner seg i nærområdet.
Fin omtale; grundig, sakleg og personleg. Eg likte nok boka betre enn både deg og Birthe. Dette sjølv om eg eigentleg likar bøker med meir tempo og framdrift. Men eg set veldig pris på Ekman sin forteljarstil.
SvarSlettFortsatt god romjul og kos deg med lesing og julemat :-)
Hei, og tusen takk. Liker hennes fortellerstemme jeg også og det var fint med en forandring siden jeg leser mange bøker med tempo. Men savnet noe spenst eller et eller annet. Også morsomt at man leser lik bok og har forskjellige tanker om den. Det er interessant.
SlettTusen takk og i lige måde. Overlever jula med julemat og sjakk på Tv. =)