15. desember 2022

Harry Hole 13: Blodmåne av Jo Nesbø - mørk og ubehagelig krimverden

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
  Harry så på ham.

    "Vi sørget for at verden ble kvitt en ond, ond mann," sa

Krohn. "Han var riktignok min klient ..."

    "Og uskyldig," snøvlet Harry.

    "I drapet på din kone, kanskje. Men han var skyldig i å ha

ødelagt livene til så mange andre. Så altfor mange. Unge. Uskyldige."

Jeg og forfatterskapet til Jo Nesbø har vært noe hanglete. Jeg har blant annet gitt terningkast fem til Snømannen og terningkast 1 til Flaggermusmannen. Jeg hatt litt av og på forhold til bøkene hans. 

Har lest noen av Harry Hole bøkene, men ikke i kronologisk rekkefølge og noen av Nesbøs enkelstående bøker. Selv om jeg ikke har lest Harry Hole bøkene i kronologisk rekkefølge og ikke fått med meg hele serien, så får jeg likevel med meg hva som har skjedd i Harrys privatliv. Det er jo også en ny sak i hver bok. Jeg er ikke nøye på å lese krimserier i riktig rekkefølge, men lesere er jo forskjellige.

En seriemorder eller tilfeldigheter?
I Blodmåne møter man en mulig seriemorder. En eiendomsbaron er veldig opptatt av å renvaske seg etter at to jenter som var på samme fest hjemme hos ham, og deretter funnet døde senere på forskjellige steder. Er det samme person som står bak de mulige drapene, eller er det tilfeldig? Harry Hole selv er et helt annet sted i verden, nemlig i Los Angeles for å drukne seg i sorger. Han føler seg på mange måter ferdig. Han får oppdrag av denne eiendomsbaronen om å sette ham på saken for å renvaske seg, men Harry er ikke spesielt interessert, men da en eldre kvinne han er glad i, blir tatt som gissel, skjønner han at han ikke har noe valg, og drar da tilbake til Norge. Men har han noe å bidra med?

Harry Hole er seg selv lik. Han gir faen, men samtidig ikke, ikke når det gjelder hans nærmeste, uansett hvor lavt han selv har sunket. Han stiller alltid opp når det gjelder. Spørsmålet er om alle han stiller opp for, ser behovet.

Forutsigbar slutt, men spennende sak
Som den skeptikeren jeg er når det gjelder Harry Hole bøkene, innrømmer jeg at jeg har sansen for ham, fordi han er laidback og gjør ting på sin egen måte. Jeg likte også selve boka ganske godt fordi temaet er av interesse og man lærte mye nytt. Det er ingen tvil om at Nesbø skriver godt og drivende, så skjønner hypen. Synes bare ikke at bøkene er så unike. Jeg liker deler av verdenen Nesbø har skapt, spesielt karakterene og noen ganger sakene han skaper. Likte denne saken veldig godt som både er dyster og fengslende. Selv om den mulige synderen var noe forutsigbar for min del, var det likevel spennende å se hvordan avslutningen ble flettet sammen. Syntes også at kulissene ga god stemning til det som skjedde mot slutten. 

Er fremdeles ingen blodfan av Nesbø/Hole bøkene, men jeg er interessert og jeg leser mer enn gjerne neste bok, for likte godt stemningen i Blodmåne som var dyster, grov og brutal. Ingredienser en krimbok skal ha etter min oppskrift. Synes fremdeles at Snømannen er hans beste. Med tanke på at jeg ennå ikke er en blodfan, har jeg i det minste sluttet å himle med øynene hver gang jeg ser en Nesbøbok, og det må vel være et godt tegn?


(Bakpå):

Harry har reist til Los Angeles for å drikke seg i hjel etter at livet hans er gått i stykker. Langt på vei har han greid det, men ikke helt. Han har hjulpet den eldre filmskuespilleren Lucille unna et narkotikakartell hun skylder én million dollar. Hun har gitt ham husly, selskap og en skreddersydd dress.

I Oslo er to jenter forsvunnet og drept. Én av de mistenkte er en kjent eiendomsbaron. Katrine Bratt vil kontakte landets fremste spesialist på seriemord, men for sjefene i Politiet er et samarbeid med Harry Hole uaktuelt. Den mistenkte eiendomsbaronen vil derimot hyre ham som privatetterforsker. Harry takker nei, men det er før kartellet tar Lucille som gissel. Løser han saken, skal han få en bonus som dekker Lucilles gjeld.

Hjemme i Norge samler Harry et lag bestående av en kokainselgende barndomsvenn, en korrupt politimann og en kreftsyk psykolog. Kartellet har gitt dem ti dager. Klokka tikker, og det er varslet blodmåne over Oslo.


Originaltittel: Blodmåne
Forfatter(e):
Jo Nesbø
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
487
Forlag: Aschehoug
Utgitt
:
2022
Min utgave:
2022 (Innbundet)
Lest:
06.09. - 30.09. 2022
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot: 4
Kreativt, spennende tema og ingredienser. Godt driv. Likte verdenen Nesbø skapte i denne.
Tittel
: 3
Ikke akkurat kreativt, for har sett flere krimbøker med denne tittelen, men den har en mening med i handlingen.
Omslag: 5
Liker stemningen og at det er noe illevarslende. Også morsomt at skyggen ser ut som et halvt ansikt, nesten som om noen glefser.
Baksidetekst: 4
Litt i tvil om at det var noe for meg, men glad jeg tok sjansen for innholdet var mer spennende enn baksideteksten.
Skrivemåte: 5
Ingen tvil om at Nesbø kan å skrive. Han skaper stemning, liker at ting blir gravalvorlig og mange diskusjoner var fascinerende å lese.
Favorittkarakter:
Harry. Han er noe for seg selv uansett hvilken tilstand han er i.
Persongalleri: 5
Sterkt persongalleri og liker at alle har noen særheter og de fleste er spennende å bli kjent med.
Slutten: 4
Noe forutsigbart for min del, men likte oppbyggingen. Litt Saw aktig.
Høydepunkt:
Mørkt og dystert, likte krimverdenen Nesbø har skapt denne gang og man bare forventer det verste.
Lavpunkt:
Avslutningen, men det er en del av en bok som er alltid vanskelig å gå overens med, men ingen dårlig slutt av den grunn. Hadde bare håpet på noe sjokkaktig.
Terningkast: 5

Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2022 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar