"Ja, da kan du lese aviser og finne ut om det er noe der
vi kan følge opp, så skal jeg ringe en kontakt som har sendt
meg en e-post. Egentlig er disse nyhetsmøtene bare tull. Et
spill for galleriet for fagfolkene og en mulighet for nyhets-
redaktøren til å si til oss at vi stinker, alle sammen. Velkom-
men til journalistikkens verden."
Ofte kjøper jeg bøker i matbutikker og noen ganger har de en plukk og mix kampanje der man kan kjøpe to bøker for 149. Man kan ikke bare gå forbi, da. Noen ganger vil man ha lett underholding, og noen ganger blir man overrasket over slike bøker, og andre ganger skuffet. Denne gangen ble jeg skuffet.
Kan leses som frittståendeFiona Barton er ikke et ukjent navn. Jeg har bare ikke lest noe av henne før og dette er andre bok om journalist Kate Waters. Denne kan fint leses som frittstående, for boka dreier seg veldig lite om familielivet hennes, og mest om saken. Det eneste man får vite om familien hennes er at hennes mann Steve er irritert, sønnen hennes vil avbryte studiene og heller reise, mens Kate selv er nesten aldri hjemme. Det er alltid noen hun må intervjue eller undersøke et eller annet.
Saken hun er interessert i er om et spedbarn som er blitt funnet på en byggeplass, og det skal ha vært begravet der i flere tiår. Hvem er barnet og hvordan havnet det der? I tillegg må hun samarbeide med Joe, noe hun ikke er begeistret for siden han er under opplæring. Vil de gå overens?
Falske intervjuobjekter?
I handlingen blir man kjent med karakterer som har en slags forbindelse til dette mystiske barnet, men hvor mye av det er troverdig? Kate som er journalist er vant til å sortere mennesker om de er oppriktig ærlige, elle om de gjør alt de kan for å bli synlig i media.
Kapitlene er svært korte, hopper litt i nåtid og fortid, men handlingen foregår i det meste fra 2012 til 2013. Det skiftes ofte perspektiv, noe jeg har sansen for da det gjør en handling mer realistisk. Man blir godt kjent med karakterene på godt og vondt, men ikke alle var like spennende å bli kjent med. Det som ødela for meg, er at det var noe damete krim. Det er både kvinner og menn med i boka, selvfølgelig, men det blir for mye om følelser. Noe som er forståelig med tanke på saken, men selv foretrekker jeg mer hardbarket krim. Synes også at slutten og prosessen ble alt for forutsigbart og da blir det noe kjedelig, spesielt når boka er på over fire hundre sider.
Interessante perspektiv underveis og tidssprang, men bortsett fra det var det for monotont for min del. Hadde heller ikke spesielt sansen for Kate Waters som fremsto som kald. Skjønner at hun er journalist, men likevel ... Så hiver meg ikke over andre bøker om Kate Waters med det første.
(Bakpå):
DU KAN BEGRAVE
FORTIDEN, MEN
SANNHETEN LEVER VIDERE
"En oppslukende, uimotståelig
historie om en gammel hemmelighet
som sakte, men sikkert ser dagens lys.
Helt fantastisk lesning!"
SHARI LAPENA
Da et gammelt hus rives i et boligområde i London, oppdager en
av bygningsarbeiderne et barneskjelett, begravet mange år tidligere.
Hendelsen nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som
aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne
er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd
henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste
hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters,
er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde?
Kate finner forbindelser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår
tidligere. Bit for bit avdekkes en spektakulær historie.Originaltittel: The Child
Norsk tittel: Barnet
Forfatter(e): Fiona Barton
Sjanger: Krim
Målgruppe:Voksen
Antall sider: 429
Forlag: Corgi
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2017
Min utgave: 2019 (Pocket)
Lest: 31.05. - 11.06. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 3 Har lest lignende forsvinningssaker før. Det blir litt for damete med mye følelser.
Tittel: 3 Enkelt og greit. Det er en viss mystikk i det.
Omslag: 4 Liker hvordan tittelen er plassert på bakken og fargekombinasjonene. Men ikke spesielt spennende cover.
Baksidetekst: 3 Litt langt, men heldigvis avslører det ikke noe, og man blir noe nysgjerrig siden saken angår flere personer.
Skrivemåte: 3 Det er veldig monotont i lengden. Likte ofte skifting av perspektiv, korte kapitler, men det blir for mye om følelser og synes ikke saken var så veldig interessant.
Favorittkarakter: Emma, både underlig og mystisk.
Persongalleri: 3 Noen var spennende å bli kjent med, men de fleste ble noe livløse å lese om.
Slutten: 3 Ikke spesielt overraskende for har lest lignende avslutninger før. En helt grei slutt.
Høydepunkt: Skifting av perspektiv som skjedde i hvert kapitel, og britisk krim.
Lavpunkt: Det blir for mye om følelser og saken engasjerte ikke så mye.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ser vi er ganske enig om denne boken. Jeg hadde lest Enken først, og kan bekrefte at det ikke har noe å si om en ikke leser i rekkefølge. Det var småting jeg irriterte meg over da jeg lyttet meg gjennom bøkene, hun stampet lenge på samme sted, og de familiære utfordringene til hovedpersonen kjedet meg.
SvarSlettKjekt å lese omtalen din Ina, god sommer!
Så ikke kommentaren din før nå.
SlettJa, det gikk for trått og ikke alle karakterene var interessante å lese om. Fikk heller ikke helt sansen for Waters. Vet hun er journalist, men syntes hun var vel kald og ueangasjerende å lese om. Det var ikke helt krimmen for meg.
Kjekt å høre, og godt vi er enige om boka. Takk og i lige måde. Etter noen intense soldager, har det endelig blitt regn. Ypperlig lesevær. =)