Freyja begynte å lese og sluttet ikke før hun hadde lest hvert eneste avsnitt, hvert ord og hver bokstav. Da klappet hun forundret sammen datamaskinen uten å vite hvordan hun skulle tolke det som sto der. Denne jentungen var annerledes enn de andre på hjemmet, både når det gjaldt problemene hun slet med og svarene på spørsmålene hun ble stilt. Men hun hadde likevel det til felles med de andre at historien hennes, og grunnene til at hun havnet på hjemmet, ikke kom tydelig fram noe sted. Men ut fra det lille som tross alt var registret, kunne man lese at bakgrunnen hennes var like uvanlig som jentungen selv. Freyja klødde i fingrene etter å komme inn i det generelle registeret og gjøre seg kjent med historien hennes.
Rósas historie.
Svært tam krim fra Island denne gang. Jeg har lest to bøker av henne før og det er: Den som graver en grav, og Jeg vet hvem du er. Jeg liker Den som graver en grav best. Jeg har også noen bøker til av henne i hylla som jeg ikke har lest ennå. Så, jeg har riktignok ikke lest serien i kronologisk rekkefølge, men synes ikke at det gjør noe. Noen serier vil jeg gjerne lese i kronologisk rekkefølge, men det spørs litt hvem som har skrevet det og hvilken sjanger. Men ellers opplever jeg at mange serier kan man lese på en litt "uryddig" måte, spesielt hvis bakgrunnshistoriene er gode.
Dette er femte bok om politimannen Huldar og psykologen Freyja. Denne gangen samarbeider de med hverandre siden noen av sakene går litt på tvers. Huldar er på en måte hemmelig forelsket i henne, men vet ikke om det er noen lur idé å avsløre det. Freyja bor sammen med en slange som kom sammen med leiligheten hun flyttet i. Hun mater den selv om hun ikke liker den, og den får et rom for seg selv. Imellomtiden må hun holde seg i skinnet i nærheten av Erla. En nær kollega av Huldar. Erla liker kke Freyja noe særlig. Får vi vite hvorfor hun er så kald og kort mot henne? Det gjør til at Freyja må bevise at hun er god nok i jobben hun gjør og hun lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Det er en liten maktkamp som foregår, tydeligvis.
Demotivert arbeidsplass
Ting går tregt og trått for Huldar og resten av arbeidsplassen. Det er ikke det at de har lite å gjøre. En tenåringsjente er forsvunnet som kan ha vært et viktig vitne i flere saker. Hun har for vane å stikke av og komme tilbake senere. Vil hun komme tilbake denne gang? En uteligger er funnet brutalt myrdet og Huldar prøver å få folk i området til å snakke, noe som er enklere sagt enn gjort. Tenåringsjenta Rósa har levd et hardt liv. Jenta de er på leting etter. Da hun var liten fant hun en falleferdig dukke under en båttur, som virker veldig råtten på et vis, men likevel vil hun ha den med seg hjem. Siden da har ting gått feil i livet hennes, og som ung påstår hun at alt er dukkens feil. Er dukken virkelig besatt eller noe, eller er det jenta som tenker naivt? Saken går tregt og det gjør Huldar og resten av gjengen på arbeidsplassen noe demotivert, men vil de komme på rett spor som vil inspirere dem til å finne ut av alt sammen?
Lesingen gikk for min del nesten like tregt som jobbprosessen til Huldar & co. Samspillet mellom ham og Erla er morsomt å lese om. De er på en måte både venner og fiender. De har hverandre og av og til må de sette hverandre på plass. Selv brukte jeg nesten en halv måned på å lese ferdig boka. Jeg har ikke noe i mot å bruke lang tid på bøker. Det gjør jeg ofte, men denne var vel treg og langdryg. Forventer ikke tempo og at noe skal skje på hver side i krimbøker, men for min del ble det altfor mye prating og lange beskrivelser. Skjønner at det er krim og man må gjennom flere avhør i en slik prosess, men det blir noe kjedelig i lengden da mange av karakterene ikke er spesielt interessante å lese om.
For liten rolle
Det er litt overraskende at boka får tittelen Dukken og dukken får en veldig liten rolle i det hele. Den dukker opp underveis i forskjellige partier og man får vite litt om den, men kunne ha tenkt meg at den fikk en større rolle for å sprite opp uhyggen litt, som dessverre var altfor fraværende. Jeg liker krim blandet med grøss, og syntes denne boka hadde ypperlig mulighet til denne kombinasjonen, men det ble for lite utnyttet. Det kunne ha bidratt til å løfte opp både spenning og uhygge for min del.
Yrsa Sigurðardóttir skriver fremdeles godt. Hun er flink til å beskrive karakterer, følelser og landskap, men hun er nødt til å kvesse blyanten (ops, jeg mener tastaturet) for å få mer fart på ting og suge leseren inn i historien. Dette var tamme greier.
(Bakpå):
En gammel dukke, dekket av rur, følger med fangsten i et
fiskenett. Samme kveld blir kvinnen som tok med dukken
hjem, funnet død. Fem år senere flyter rester av kroppsdeler
til havets overflate.
Identifiseringen av kroppsdelene er vanskeligere enn
antatt, og samtidig blir politimannen Huldar involert i
etterforskningen av drapet på en uteligger. Psykologen
Freyja dras inn i undersøkelsene etter anklager om over-
grep på en barneverninstitusjon. Sakene viser seg å være
knyttet sammen av et vitne, som ingen kan finne: jenta som
fikk moren sin til å plukke opp dukken fra havet.
"Sigurðardóttir er like
god som Stephen King til å skape frykt."
The Independent
"Yrsa er en av de mest spennende nye
stemmene i krim-verdenen."
"Yrsa er en strålende forfatter (...)
Personene hennes blir voldsomt levende.
Karin Slaughter
Originaltittel: Brúðan
Norsk tittel: Dukken
Forfatter: Yrsa Sigurðardóttir
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 435
Forlag: Salomonsson Agency
Norsk forlag: Kagge
Utgitt: 2018
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 01.03. - 19.03. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Godt utgangspunkt for fine skrekkelementer, men det går for lang tid før det skjer noe. For mange dødpartier.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese den og dukken er et typisk skrekkelement. Jeg er svak for horror.
Omslag: 5 Også en av grunnene til at jeg ville lese boka. Har aldri likt dukker og dukker har alltid noe creepy over seg. Det vekket nysgjerrigheten med en gang.
Baksidetekst: 3 Litt å ta i å sammenligne henne med Stephen King.
Skrivemåte: 3 Noe langdrygt og tungt over det hele. Hun er god på landskapsbeskrivelser og går i dybden av karakterene, men savner tempo og mer intensitet. Det blir veldig fraværende med tanke på at det er en stor bok.
Favorittkarakter:
Persongalleri: 3 Som sagt gode karakterbeskrivelser som går i dybden, men ingen av dem var særlig spennende å lese om.
Slutten: 2 Kanskje noe av det svakeste med boka og ikke spesielt overraskende.
Høydepunkt: God på å beskrive karakterer og landskap. Det er nesten som å være der, men synes både krimsakene og karakterene var noe tamme denne gang.
Lavpunkt: Noe kjedelig med tanke på hvem som har skrevet boka, og kunne ha tenkt meg mer bruk av skrekkelementer, siden det var såpass godt utgangspunkt for nettopp det. Ble litt skuffet over at det hele ble lite grøssende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Flirer av overskriften..en evighetsbok.
SvarSlettJeg skrev vel at dette var slappe greier i mitt innlegg om boka.
Enige her:)
Haha, kanskje en stygg beskrivelse, men det var slik den oppplevdes. En bok man aldri ble ferdig med. =) Enig. Slapp er et beskrivende ord. I hvert fall til krim å være. :/
SlettEr helt enig med deg (og Anita) dette var tamme greier. Nå husker jeg ikke rekkefølgen på bøkene men flere av spørsmålene du stiller ang. forholdet til Huldar og Erla (og forsåvidt Freya) får du svar på i bøkene som kommer tidlig i serien. Hvor slangen kommer fra også forsåvidt :)
SvarSlettDu kan glede deg til å lese de andre bøkene, for de er mye mer spennende enn denne her. God påske Ina!
Tror vi er veldig samstemte angående denne. =)
SlettJeg liker Den som graver en grav, for der hadde hun mer spenning og undertoner enn denne. Syntes denne var utrolig seig og kanskje ensformig?
Det er sant det. Har ikke lest bøkene i kronologisk rekkefølge når det gjelder denne serien, men ofte er jeg ikke nøye på det. Det spørs litt hvem som har skrevet bøkene og hvilken sjanger. Men man får i hvert fall et lite innblikk i bakgrunnshistoriene deres og skjønner hvem som har hatt et forhold til hvem og ikke, osv. Man får bare ikke den samme helheten som når man begynner med den første boka i en serie. =)
Tusen takk og det samme. God påske og hold dere friske. =)