Det han nå ønsket var å skrive slik de gjorde, skrive om livet sitt og kommentere de andres skriverier. Spesielt Angelicas historie, men også Julie. Han var usikker på hvor mye han burde fortelle om seg selv, kanskje var de overhodet ikke interessert i å vite noe om ham.
Han bestemte seg for å bruke helgen til å tenke og til å lese hele dagboken gjennom en gang til, for å se om det hjalp på tankene.
Noen ganger leser man bøker man vanligvis ikke ville ha lest, men som man vil lese på grunn av et aktuelt tema. Noen å høre til er en sånn bok.Det er ikke ofte jeg leser romaner, men det hender seg. Synes ikke at romaner er kjedelige eller tørre, men det er vanskelig å finne romaner man liker i forhold til andre sjangre. Det er vanskeligere å treffe på.
Dette er en dyp roman om det å komme seg ut av komfortsonen og det å involvere seg selv mer med andre før ensomheten tar fullstendig overhånd, eller er det for sent?
Aldri for sent å bli bedre kjent med seg selv ...
Oscar er en godt voksen mann som har en kollega som nærmeste venn. Stort sett er han alene med seg og sitt, konsentrerer seg med å telle skrittene han tar for å ha litt kontroll, og han er en mann som utfører rutinene sine med stor alvor. Noe skjer som gjør til at han får valget mellom å ta ferie, eller jobbe et annet sted i noen måneder. Etter litt grubling velger han å jobbe et annet sted, og i mellomtiden leier han ut leiligheten sin til noen få personer som bytter på å bo der, mot at de skriver i en dagbok som Oscar legger frem, klar til bruk. I dagboken dukker det opp litt av hvert, både humor, personangrep, sterke livshistorier og støtte. De helgene Oscar er innom leiligheten leser han i dagboka og blir fullstendig oppslukt av det leietakerne skriver. Han er også overrasket over hvor godt han trives med sin nye jobb, der han møter Carla og mange andre fantastiske kolleger. Han blir kjent med dem på en helt annen måte enn med andre mennesker tidligere. Årsaken er vanskelig oppvekst, og sosial angst som har utviklet seg sterkt med årene. Han fikk ingen kjærlighet av moren sin, og etter at bestemoren hans døde, ble det nesten glemt hvordan det var å være en del av noe. Det var hun som tok vare på ham og aksepterte ham. Etter at hun døde, har han nærmest sluknet og druknet seg selv i rutiner. Vil det nye stedet friske ham opp, og gjøre ham til en ny mann?
Vanskelig oppvekst
Dette er en god og beskrivende bok om den spanske kulturen, og det er nesten til å ta og føle å, selv om man ikke har vært i Spania. Man blir godt kjent med persongalleriet, både på godt og vondt. Av og til føltes det nesten som om man var der sammen med dem. Man vil nesten skyve Oscar i riktig retning og be ham om å slutte med all den nølingen, selv om det ikke er lett. Etter mange år med ensomhet, er det ikke bare, bare å hive seg ut i ting. Man trenger tid til å venne seg til det meste, både omgivelsene og menneskene. Sånn er det for Oscar som har levd i samme leilighet han har oppvokst i, og underholdt seg selv mens andre, spesielt moren har skjøvet ham bort. Det kan ikke ha vært enkelt.
Noen å høre til handler bunn i grunn om det å komme seg ut av komfortsonen, enten man vil det eller ikke, og ta sjanser når man minst venter det. Hvis ikke får man aldri vite om det blir bedre eller ikke. Boka er både lettlest og sjarmerende. Det er ikke en roman for alle da det er vel mye om følelser og forelskelse. Det er ikke alle som liker å lese om det, og synes det kan bli klissete. Slik er det med meg som gjerne vil heller ha mørkere lesestoff. Det er også en del gjentagelser og stive partier her og der. Det vil si, ikke alles historier er like spennende å lese om, som blant annet noen av dem som skrev i den dagboken.
Alt i alt; en fin og tankevekkende roman å få med seg, selv om det ikke ble en ny favoritt.
Bakpå:
Oscar Mendoza Hermandez lever et rutinepreget liv som professor ved et universitet i Madrid og teller så og si hvert eneste skritt han tar. Mange oppfatter ham som menneskesky og usosial, men vet ikke at han har et brennende ønske om å komme i kontakt med dem. Problemet er at han ikke tør. Uheldige omstendigheter tvinger ham til å skifte jobb og han må flytte til Malaga. Der er det ingen som vet om Oscars usosiale vesen, og før han vet ordet av det blir han invitert med på barer, fjellturer og fester, og han lærer å danse.
Oscar elsker fotballaget Atletico Madrid og venter alltid tilbake til lagets hjemmekamper. Han leier ut leiligheten sin til fire personer, som har den en ukedag hver. Der kan de ha et fristed og gjenytelsen han krever fra dem er at de skriver om livene sine i en dagbok. Plutselig er Oscar i kontakt med fire nye mennesker, og dagboken begynner raskt å leve sitt eget liv.
Gjennom noen korte måneder endrer livet seg fullstendig for Oscar og han blir aldri den samme igjen.
Geir Sætre har tidligere utgitt reiseboken "Ta en spansk en" og romanen "Knuste Hjerter og Halve Sannheter", som handler om den til tider ufyselige Edgar Paasche - Eddie blant venner.
Sommeren 2019 kommer andre bok i trilogien om Eddies ville liv,
Originaltittel: Noen å høre til
Forfatter(e): Geir Sætre
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 309
Forlag: Sætre Standup and Write
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 30.04. - 09.05. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Sjarmerende og det om å ta sjanser.
Tittel: 4 Nesten poetisk og sårbar tittel.
Omslag: 2 Litt vel barnslig og enkel, men muligens meningen at det skulle være et enkelt bokomslag? Jeg liker enkle bokomslag, men dette er ikke helt min stil.
Baksidetekst: 3 Litt skeptisk om det er min type roman eller bok i det hele tatt, men har et interessant tema.
Skrivemåte: 3 Noen skrivefeil her og der som burde ha blitt sett over, men er ikke så veldig streng på det siden det er fort gjort å skrive feil. Skrevet med innlevelse og følelser, men noen partier blir litt gjentagende og stivt.
Favorittkarakter: Luis. Han virker både morsom og rar.
Slutten: 3 Mer som forventet og ikke en slutt man sitter igjen med lenge etterpå.
Høydepunkt: Veldig lettlest, man blir godt kjent med persongalleriet og det er mye om kultur og mat.
Lavpunkt: Noen gjentagende partier, spesielt om hvor mye Oscar gleder seg til å lese dagboken igjen. Er heller ikke så glad i å lese bøker om forelskelse. Det er ikke helt min stil.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar