Julehefter 2018 - del 1

Før i tiden anmeldte jeg julehefter hver for seg, men siden det er såpass mange av dem, har jeg tenkt å skrive om flere i kortere anmeldelser for å bli mer effektiv, og for å få med meg så mange som mulig. 

Tommy og Tigern er det første julehefte jeg leste i år, og det er kompiser jeg liker veldig godt. Leste en god del av dem som liten, både i hefter og som striper i avisen. Det har blitt mindre av det i voksen alder, men det er alltid et gledelig gjensyn.

De er fremdeles like filosofiske og utfyller hverrandre som de pleier å gjøre. I denne utgaven nærmer det seg jul, og Tommy strever med å være ekstra snill og god de dagene som kommer. Samtidig elsker han å terge barnevakten Iselin, bare for å provosere. Foreldrene må smøre seg på med ekstra tålmodighet når Tommy bygger en snømann, og hevder at den ble levende og skapte flere groteske snømenn. Vil de tro ham?

I heftet er det med to gjesteroller; Perler for svin, og Bar Bikkje, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med. Skjønner det er vanlig med gjesteroller i kjente tegneseriehefter, men likte ingen av gjesterollene, og ville heller lese mer av Tommy og Tigern for å være helt ærlig.

Tommy og Tigern er seg selv lik med god hveragshumor, filosofering, og ekte vennskap.

Terningkast: 4
Antall sider: 34

Carl Bark's jul er et must i juleheftesamlingen, men synes denne kanskje var litt tam i forhold til de tidligere heftene? Heftet består av flere historier. Historier på noen få sider, og helside historier. Historiene er i kjent og kjær Donald Duck & Co stil. Donald blir som vanlig sendt ut på oppdrag av Onkel Skrue, og noe forferdelig skjer. Han har uflaks med det meste, og han og nevøene Ole, Dole og Doffen prøver å  få verden til å gå rundt, uten å gjøre for mye galt. Donald får også blant annet jobb som postbud og et av oppdragene hans er å sende et hastebrev fra fetter Anton til Dolly i en snøstorm. Er han villig til å gjøre det?

Syntes ikke at noen av disse historiene var spesielt minneverdige, til tross for at Carl Bark's jul er et must. Men syntes denne samlingen av historier var litt tamme til Donald å være. Litt småskuffende utgave. Denne utgaven var ikke så morsom og spennende som den bruker å være.

Terningkast: 2
Antall sider: 34

(Måtte ta eget bilde siden jeg ikke fant noen på nettet)

Snøfte Smith er kanskje en av de eldste figurene i juleheftesamlingen. Han har eksistert siden 1919 (!). Selv har jeg aldri hatt noen forhold til Snøfte Smith. Har lest noen av juleheftene, men aldri ellers.

Denne tegneseriefiguren er veldig sær og speiler enn annen tid enn vår, da det var hardere kår. Eller et "enklere" liv som vi kaller det. Han har mye å stri med når det gjelder familielivet, og han er god til å komme med forslag og unnskyldninger, men bortsett fra det er det ikke spesielt morsomt. Jeg liker det gammeldagse, men likevel får jeg ikke noe bånd til noen av karakterene av en eller annen grunn. Veldig lettlest er det også da alle julehefter med Snøfte Smith består av en ny historie på ny side.

Småmorsomt der og da, men fort glemt.

Terningkast: 2
Antall sider: 34

Det morsomme med julehefter er at det er ikke mange julehefter som inneholder selve jula. Av disse tre jeg har lest hittil er det bare Tommy og Tigern som inneholder jul, Tommy prøver å være snill i håp om at nissen kommer. 😊

Kilde: Anmeldereksemplar

---