She sighed, dissatisfied.
"Not what you wanted to hear?" he asked, mouth curved in a wistful smile, sadness lurking in the shadow beneath his eyes.
"It's not that. It's just - it's hard."
He nodded. "I know," he said. "But you are a scientist. You understand how this works. We study the universe in order to know; yet in the end the only thing we truly know is that all things end - all but death and time. It's difficult to be reminded of that." - he patted her hand where it lay on the table - "but it's harder to forget."
Science fiction er avanserte greier ...Jeg liker science fiction, men det er dessverre ikke en sjanger jeg leser mest av, så der er jeg litt utrent. Tidligere science fiction bøker jeg har lest er blant annet Darlah (172 timer på månen) av Johan Harstad, Across the Universe av Beth Revis og I Am Number Four av Pittacus Lore, bare for å nevne noen. Som sagt så liker jeg science ficiton, men samtidig har jeg litt anstrengt forhold til sjangeren med redsel for at det kan bli for avansert, i hvert fall hvis det blir for mye tekniske forklaringer og slike ting. Da blir jeg uengasjert.
Her er det ikke det tekniske som er avansert med boka, men selve handlingen. Det er vrient å forklare den på en forståelig og rettferdig måte, fordi den er veldig kompleks. Den er lettere å forstå når man leser den selv, men å beskrive den forandre, er noe annet. Noen bøker er sånn, og noen bøker er enklere å forklare enn andre. Det varierer så veldig.
Velger man å være alene?
Dette er ingen bok som er lett å forklare. Det er heller en bok som må leses og oppleves. Det er bare da man får en ordentlig forståelse av boka. Det er en slik type bok. I bunn i grunn er boka hovedsaklig om to personer og en bikarakter. Først møter man Augustine som begynner å bli en gammel mann som lever og ånder for jobben. Han er forsker, og hans base er Arctic. Noe skjer som gjør til at alle kollegaene evakueres, men siden Augustine ikke har noen nære og kjære, bestemmer han seg for å bli værende. Han tror han er alene inntil han oppdager at en jente, Iris, som er blitt etterlatt i evakueringen. En annen person man blir kjent med er Sully. Hun har også ofret livet sitt til jobben. Hjemme har hun eksmann og en datter. Hun er på vei tilbake tilbake fra Jupiter etter flere års oppdrag, men på vei tilbake fra Jupiter svikter kommunikasjonssystemet. Mens hun sitter i romfartøyet Aether, får hun rikelig tid til å tenke over sitt liv, ting som har skjedd og forskjellige valg hun har tatt. Dette er virkelig en bok om filosofi, tid og sted, noe som er interessant med boka.
Hadde så vidt hørt om boka tidligere, men ikke så mye. Hadde så vidt på forhånd hørt om denne på YouTube. Hun jeg samleste den med og som jeg har samlest flere andre bøker med, foreslo denne og jeg ble med. Noe jeg er glad jeg gjorde for selv om dette er en noe treg bok, stiller den mange viktige spørsmål og får deg til å tenke. Det er nesten som å sitte i samme rom med disse hovedpersonene og filosofere sammen med dem. Jeg likte spesielt godt den stille atmosfæren fra handlingen i boka. Her er det ikke snakk om actionfylte scener eller dramatikk sådan, til tross for at det karakterene blir utsatt for, er veldig tragisk. De tar det hele med knusende ro og det er forfriskende i en slik sjanger.
Dårlig sammenligning
Denne boka sammenlignes med Fordi overlevelse ikke er nok (Station Eleven) av Emily St. John Mandel, noe jeg ikke skjønner noe av, for personlig synes jeg ikke bøkene er like i det hele tatt. Bøkene er fra sjamme sjanger, men synes at akkurat den sammenligningen er rar, så ser ikke helt den.
Good Morning, Midnight er en komplisert og avansert bok å komme seg inn i med det første. Det tar litt tid før man kommer seg helt inn i konseptet, så man må smøre seg på litt med tålmodighet i de første kapitlene, men det blir lettere etter hvert. Karakterene er fascinerende å lese om, spesielt om stabeiste Augustine som ikke gir opp jobben sin til enhver pris, og jeg liker hvordan boka reflekterer våre egne liv om at ingen vet hva som skjer i fremtiden, og det evige spørsmålet om livene våre egentlig betyr noe, og i så fall hva? Jeg liker at boka får leseren til å stille spørsmål agående seg selv og hva som venter. Den får deg til å filosofere over store og små ting, noe jeg har sansen for.
En ting er sikkert; denne boka gir deg noe å gruble på. Boka tar også opp et viktig tema nemlig ensomhet og hva man kunne ha gjort annerledes her i livet, og ikke ...
Jeg har samlest Good Morning, Midnight med Birthe og her er andre bøker vi har samlest:
The Ocean at the end of the Lane - Neil Gaiman
Good Omens - Terry Pratchett & Neil Gaiman
The Jungle Book - Rudyard Kipling
Rosemary's Baby - Ira Levin
The Gunslinger (The Dark Tower, #1) - Stephen King
The Drawing of the Three (The Dark Tower, #2) - Stephen King
The Waste Lands (The Dark Tower, bok 3) - Stephen King
The Dark Tower 4 (Wizard and Glass) - Stephen King
The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) - Stephen King
The Dark Tower 6 (Song of Susannah) - Stephen King
The Dark Tower 7 (The Dark Tower) - Stephen King
Atonement - Ian McEwan
Single White Female - John Lutz
Bakpå:
'A truly original novel, otherwordly and profoundly human'
Keith Scribner, author of The Oregon Experiment
Augustine, a brilliant, agening scientist, is consumed by the stars. He has spent his entire life searching for the origins of time itself. He has now been left alone on a remote research base in the Arctic circle, all communication with the outside world is broken down. But then he discovers a mysterious child, Iris, who must have hidden herself away when the last of his colleagues departet.
Sully is a divorced mother. She is also an astronaut, currently aboard the Aether on a return flight from Jupiter. This is the culmination of her career, the very reason for all the sacrifices she has made - the daughter she left behind, the marriage she couldn't save. But the something goes wrong with the ship's communication system.
Marooned in the vast silence of space and the achingly beautiful sweep of the Arctic, both Augustine and Sully must find a way to make peace with the choices they have made and find a path to redemption.
Fans of Emily St. John Mandel's Station Eleven and Kim Stanley Robinson's Aurora will appreciate Brooks-Dalton exquisite exploration of relationships.
Washington Post
Originaltittel: Good Morning, Midnight
Norsk tittel: Kunne ikke finne norsk oversettelse
Forfatter(e): Lily Brooks-Dalton
Sjanger: science ficton
Målgruppe: voksen
Antall sider: 256
Forlag: W&N
Norsk forlag: Tror ikke den er oversatt til norsk
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 20.04. - 24.05. 2018
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 4 Annerledes og kreativt plot. Litt vanskelig å sette seg inn i med det første, men det går bedre etter hvert.
Omslag: 5 Vakkert. Midnattsblå er min favorittfarge, og dette bokomslaget har mange fine blånyanser. Et omslag å drømme seg bort i. Synes også at dette omslaget er finere enn originalomslaget.
Baksidetekst: 4 Man blir nysgjerrig og det virker som et spesielt konsept.
Skrivemåte: 4 Vakkert og noen ganger poetisk. Liker måten hun beskriver Augustine på. En sær og saklig karakter som fremstår litt småsur av og til. Kanskje trist?
Favorittkarakter: Augustine. Han er litt morsom på en sær måte og man blir mer nysgjerrig på ham.
Slutten: 3 Ikke den beste slutten. Ble litt skuffa og vanskelig å avsløre hvorfor uten å avsløre noe.
Høydepunkt: Et litt annerledes og flytende konsept, og får leseren til å filosofere underveis i lesingen og etterpå.
Lavpunkt: Vanskelig å komme seg inn i konseptet i begynnelsen for det er litt forvirrende, men det går over og det blir lettere å lese etter hvert. Likte heller ikke helt når handling og replikker går stort sett i ett med hverandre, istedet for en større markering av det man er vant til ellers. Det er ikke mange replikker i boka.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Dette var svært godt skrevet, Ina! Jeg må si at du har fått med det aller viktigste, uten å røpe noe vesentlig. Det er en bok man må lese selv. Jeg er helt enig i at det er en komplisert og avansert bok, spesielt med tanke på at det er handlingen i seg selv som er avansert og ikke det tekniske. Og det tok litt tid å komme inn i handlingen. Men slutten...den likte jeg :)
SvarSlettJeg ser at listen over samleste bøker begynner å bli lang :)) Vi får se gjennom bokhyllene våre og se om det er noe der å lese sammen igjen.
SvarSlettTakk for det. =) Hadde skikkelig prestasjonsangst da jeg leverte i fra meg denne, for science fiction er avansert på sin måte. =) Synes at du beskrev boka bedre enn det jeg gjorde. Fikk litt blandede meninger om slutten. Litt usikker på hvorfor, egentlig. Men vanskelig å bli fornøyd når det gjelder avslutninger i bøker generelt.
SlettDet skal være sikkert, men samlesing er bare hyggelig og noe jeg gjerne vil fortsette med. Skal se over boksamlingen i helga og så får vi bli enige om en ny bok å lese sammen igjen. =) Det er morsomt å lese den samme boka og se hvor annerledes anmeldelsene våre blir. Det er spennende! =)