I Am Number Four av Pittacus Lore - en stor skuffelse

---

    It's terrifying to know that I'm next. But we've stayed ahead of them by moving, running. Even though I'm sick of the running I know it's the only reason we're still alive. If we stop, they will find us. And now that I'm next in line, they have undoubtedly stepped up the search. Surely they must know we are growing stronger, coming into our Legacies.

---

Man forventer mer av science fiction enn dette ...

"John" og "Henri" er ofte på flyttefot. Så fort de hører noe merkelig eller mistenktsomt, må de dra et annet sted og bytte identitet fordi de ligner på helt vanlige mennesker, men det er de ikke. De kan ikke avsløre deres virkelige identitet da livene deres står i fare. Det som er greia er at en krig oppsto på planeten Lorien og noen av dem var så heldige at de klarte å flykte fra Lorien og til vår planet. Her må de holde seg skjulte fra "Mogadorians" som da gikk til angrep og er nå på jakt etter de få gjenlevende som flyktet fra planeten Lorien og søkte tilfukt hos oss.

Interessant konsept, men slapt gjennomført
Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor boka ikke falt i smak eller, helt ærlig så var det ganske mye som gjorde at en god del trakk ned. For det første var det fortellerstemmen fortalt fra hovedpersonens perspektiv. Perspektivet i seg selv var ikke problemet, men hans "stemme". Til tenåring å være virket han noe barnslig og lite selvstendig. Skjønner jo at det er mye som skjer med ham som er nytt og uforståelig, men likevel. Han virker lite rasjonell og ikke spesielt løsningsorientert. Han "lener" seg for mye på "Henri". Dessuten har "John" også veldig lite personlighet. Man blir ikke så godt kjent med ham til tross for at han er hovedpersonen i boka. Han forsvinner litt i seg selv og handlingen, selv om det er mye med, og i ham og rundt ham som skjer. Han og "Henri" må late som de er helt vanlige mennesker, til tross for at "John" samtidig må bli kjent med hans nye evner. De oppholder seg i Paradise i Ohio lenger enn andre steder de har vært hittil, så "John" har aldri hatt venner eller følt seg hjemme noe sted tidligere. Han forelsker seg i en jente ganske fort (den peneste jenta på skolen, selvfølgelig), og får for første gang venner, men selv om alt ser bra ut foreløpig, må han alltid være på vakt og hvor lenge varer denne "lykken"? For han vet at noen er ute etter ham og de kan slå til når som helst og hvor som helst.

En god åpningsscene er ikke nok når resten av boka ikke holder mål
Både baksideteksten og konseptet hadde noe mystisk og vekket oppsikt med en gang. Selv om jeg ikke leser altfor mye science fiction, så er det en sjanger jeg er noe nysgjerrig på, og sier heller ikke nei til en "utfordring". Men denne boka var hverken en utfordring eller som holdt på nysgjerrigheten, dessverre. Dette var virkelig tamt til en science fiction å være. Det starter bra med en spesiell åpning, men så blir det bare monotont og platt underveis. Man føler at hele handlingen plutselig står stille. Jeg krever ikke action hele tiden, og har heller ikke noe i mot saktegående bøker, men dette var rett og slett platt gjennomført på mange måter, både når det gjelder persongalleri og handling. Og noe jeg alltid irriterer meg over ungdomsbøker generelt er at noen forelsker seg i noen med spesielle evner og de blir sammen i løpet av kort tid. Hvor oppbrukt er ikke det? Det er på tide med noe nytt!

Pittacus Lore er selvfølgelig ikke et ekte navn. Det er James Frey og Jobie Hughes som står bak og hvordan to forfattere kan skrive en så platt og innholdsløs science fiction bok er for meg en gåte. I Am Number Four hadde en lovende start, men falt rett gjennom. Dette er første bok i Lorien Legacies serien og jeg har ikke tenkt å lese resten. Det frister ikke i det hele tatt. Beklager.

---

Bakpå:

THEY KILLED NUMBER ONE IN MALAYSIA

NUMBER TWO IN ENGLAND

AND NUMBER THREE IN KENYA

John Smith is not your average teenager.

He regularly moves from small town to small town.

He changes his name and identity. He does not put down roots.

He cannot tell anyone who or what he really is. If he stops

moving those who hunt him will find and kill him.

But you can't run for ever.

So when he stops in Paradise, Ohio, John decides to try and settle down. To fit in. And for the first time he makes some real friends. People he cares about - and who care about him. Never in John's short life has there been space for friendship, or even love.

But it's just a matter of time before John's secret is revealed.

He was once one of niine. Three of them have been kile.d.

John is Number Four. He knows that he is next ...

'SET TO ECLIPSE HARRY POTTER AND MOODY VAMPIRES.
PITTACUS LORE IS ABOUT TO BECOME ONE OF THE
HOTTEST NAMES ON THE PLANET'
BIG ISSUE

'TENSE, KEEPS YOU WONDERING'
SUNDAY TIMES

---

Originaltittel: I Am Number Four
Norsk tittel: Jeg er nummer fire
Forfatter(e): Pittacus Lore
Sjanger: science fiction, fantasy, spenning
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 391
Forlag: Penguin
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2010
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest:  21.07. - 27.07. 2016
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 2 (Lovende da jeg leste baksideteksten og starten, men så gikk det downhill).
Tittel: 3 (Virker spennende i seg selv, men en tittel er ikke nok til å løfte en bok).
Omslag: 1 (Noe småkjedelig og standaraktig til science fiction å være).
Baksidetekst: 5 (Virker unikt og spennende, men innholdet var ikke i nærheten, dessverre).
Skrivemåte: 1 (Platt, innholdsløst og karakterer som ikke består av noe, bortsett fra "Henri". Ingen intensitet eller spenning, bortsett fra i begynnelsen).
Favorittkarakter: "Henri". Likte ham litt for han virket jordnær og var den fornuftige av dem.
Slutten: 1 (Hva skal jeg si? Jeg rister bare på hodet og det er ikke et godt tegn, og det gir meg heller ingen lyst til å lese resten av serien. Det frister ikke).
Høydepunkt: Lettlest. Spennende begynnelse.
Lavpunkt: Det blir bare ikke den boka man forventer seg eller håper på fra en slik sjanger og man ender opp i skuffelse.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016

---