27. september 2017

Guden av Jørgen Jæger - harde utfordringer, men lite spenning


    "Så du sjekker dine ofre grundig på forhånd?"
    "Det er jobben min", sa han med dyp brumlerøst.
    "Hvorfor hyrer Guden deg til å skremme folk, eller bearbeide, som du sier?"
    "Fordi de har en astronomisk spillegjeld. Når de somler med å betale, hjelper jeg dem på gli."
    "Så du truer folk til å betale store summer?"

Ole Vik møter på harde utfordringer både på jobb og privat ...

Mye å holde styr på
Det fiktive stedet, Fjellberghavn er rammet av terrorlignende hendelser. Under en spesiell feiring, roper noen plutselig Allahu akbar. Folk på scenen blir skutt,og publikum legger på sprang. Ikke lenge etter blir noen minibanker ramponerte. Har alt dette en sammenheng eller er alt tilfeldig? Ole Viks samboer er et av ofrene og hun kjemper for å overleve. Samtidig som Fjellberghavn ikke består av annet enn kaos, må Ole Vik være sterk, og passe på samboerens barn. Hvordan skal han hanskes med alt sammnen, og hvem står bak alt kaoset?

Grådig med spenningsmomentene
Guden er bok nummer ti i rekken om lensmann Ole Vik. Jeg har lest to bøker av Jæger tidligere, og det er; Monster og Fortielsen. Jeg må innrømme at jeg likte begge de bøkene noen hakk bedre. Jægers bøker er stort sett morsomme, lette og har sine spenningsmomenter, men syntes at denne boka var noe slappere i forhold til de andre bøkene jeg har lest av ham. Den mangler rett og slett spenst og energi. Noen synes det er kjedelig å lese om politiarbeid, men det synes jeg er kjempeinteressant. Av og til når jeg ser dokumentarer eller leser krim, synes jeg at politiarbeidet er mer interessant enn selve saken. Hvordan politiet jobber er en interessant prosess. Så det var ikke det som var kjedelig i denne boka. Syntes bare at det var lite driv generelt, noe som er på en måte sjokkerende siden hans tidligere bøker stort sett har hatt et godt driv og virkelig engasjert. Her var det på en måte motsatt virkning Ikke alle aspektene av boka engasjerte eller vekket interesse.

Håper at Jostein får en større rolle etter hvert
Hvorfor Guden var så uengasjerende å lese, er ikke godt å si. Syntes at selve saken var uinteressant i grunn. Selv om det er mye som skjer på en gang var fremgangsmåten  i det hele veldig saktegående og lite motiverende. Det hjelper ikke å plotte inn mange hendelser i ulike retninger. Det bidro ikke til høyere tempo eller større engasjement. Det ble istedet enda mer uengasjerende. Men Jæger skal ha ros for at han fremdeles skriver veldig realistisk. Persongalleriet er troverdig og består av forskjellige mennesketyper, og ved siden av Ole Vik har jeg også fått mer sansen for en av hans medarbeider, Jostein som er noe annerledes og som kjører sin egen stil. Man blir godt kjent med ham og man blir stadig nysgjerrig på ham som person. Så håper vi får "se" mer til ham fremover for han er veldig interessant å lese om. Han får folk til å åpne seg opp, enten om de vil det eller ikke.

Det er mye jeg kunne ha skrevet om Guden, men det meste er allerede nevnt. Skulle gjerne ha kommet med en bedre vurdering enn dette og jeg bruker ikke å ha forventninger til bøker for det har en tendenes til å ødelegge. Av og til blir man skuffet uansett. Det er ikke noe man kan gjøre noe med. Guden hadde et godt utgangspunkt, men følte ikke at den hadde den samme energien som i de tidligere bøkene hans. Den var høyst fraværende. Kjekt gensyn med Ole Vik og gjengen, men dette var dessverre skuffende lesing. Håper neste bok i rekka om Ole Vik kommer sterkere tilbake.

Bakpå:

DEN 10. ROMANEN OM
LENSMANN OLE VIK & CO

Det er fullt av folk på torget i Fjellberghavn når ordfører Janne Wold går på talerstolen fult av politistasjonssjef Marte Mellingen. Midt i folkemengden roper en skingrende stemme: "Allahu akbar!" etterfulgt av tre skudd. På scenen står ingen oppreist, og samtidig starter en serie med godt planlagte bankran.

Det blir noen svært dramatiske døgn for politioverbetjent Cecilie Hopen der hun jakter på gjerningsmenn med begjær som vanskelig kan kontrolleres. I de mørkeste skygger trekker en anonym person i trådene. Hun er Guden.

Og Ole Vik? I denne romanen får han helt nye utfordringer privat. Dette er en kriminalroman med dramatiske hendelser og sarte menneskelige relasjoner.

GUDEN ER JÆGER PÅ SITT BESTE

Originaltittel: Guden
Forfatter(e): Jørgen Jæger
Sjanger: krim
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
494
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 12.09. - 20.09. 2017
Kilde:
forhåndseksemplar
Plot
: 3 Grei plot, men ikke noe spesielt og ga heller ikke den store lesemotivasjonen.
Tittel: 4
Vekker nysgjerrigheten og man får lyst til å lese boka.
Omslag: 5 Tøft.
Baksidetekst: 4 Enkel og grei, og heller ikke for lang og avslørende som baksidetekster har lett for å være enkelte ganger.
Skrivemåte: 2 Veldig tamt i forhold til de tidligere bøkene av Jæger. Hadde ikke samme spensten som tidligere.
Favorittkarakter: Ole Vik, som gjør så godt han kan i enhver situasjon. Begynner også å få sansen for Jostein. Han er litt annerledes og stilig.
Slutten: 3 Som forventet og ingen slutt som skiller seg ut.
Høydepunkt: Lettlest til tross for at boka er litt stor. og gledelig gjensyn med denne gjengen igjen.
Lavpunkt: Denne boka har dessverre ikke den samme spensten som de andre bøkene hans som jeg har lest. Denne engasjerte ikke like mye. 
Terningkast: 2
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2017


4 kommentarer:

  1. Synd at du ikke likte boken bedre. Har selv ikke lest noen av bøkene hans, men jeg vil gjerne gi disse bøkene en sjanse. Har lest flere positive omtaler av denne boken, men jeg kommer nok i så fall til å starte med den første boken i serien først. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte Monster og Fortielsen av ham, så forfatterskapet hans er helt verdt å sjekke ut, men denne boka ble dessverre en nedtur for meg. Den ble for slapp i forhold til de andre bøkene jeg har lest av ham. Har sett svært forskjellige meninger om denne boka, og denne gang ble det dessverre ikke feststemning for min del. :/ Kommer likevel til å lese neste bok av ham selv om denne ikke falt i smak.

      Foretrekker å lese bøker i kronologisk rekkefølge jeg også, men i politikrimserier synes jeg det er greit om man ikke begynner helt fra begynnelsen fordi det er altltid en rød tråd, og man blir stort sett godt kjent med bakgrunnen til persongalleriet. :) Er mer nøye på å lese i kronologisk rekkefølge når det gjelder fantasy og horror bokserier.

      Slett
  2. Ja, vi får håpe på mer driv og effektivt drama neste gang. Denne ble for langtekkelig, burde vært strammet inn med hjelp av redaktøren..

    SvarSlett
    Svar
    1. Er enig med deg der. :) Selv om det var mye som skjedde på alle kanter, ble det aldri spennende og ble for fomlete. Jeg klarte ikke å bli dradd inn i historien fordi den engasjerte ikke så voldsomt. Så vi får krysse fingrene for at neste bok i Ole Vik serien kommer på rett kjøl igjen. :) Ikke alle bøker i en serie kan være like sterke.

      Slett