26. mai 2012

Heksesabbat av John Dickson Carr - langdrygt og kjedelig!

Butler sto med den ene hånden i lommen og var like blid og smilende hele tiden. Han blunket ikke engang. Det hendte mange ganger i retten at behendige sakførere trodde de hadde fått klemt ham opp i et hjørne. Nå skulle han vise dem, særlig Lucia.
Trodde rettsak var spennende, men ikke i dette tilfellet ...

På under en måneds mellomrom skjer det to giftmord og advokat Patrick Butler får mye å gruble på. Men han er en selvsikker mann og en dyktig advokat i følge ham selv. Han er en bedreviter og tar aldri feil. Men vil han virkelig klare å løse denne saken?

I skrivende stund er jeg veldig umotivert til å skrive denne omtalen. Hvorfor? Jeg er i skrivemodus, men jeg husker hvor godt hvor mye Heksesabbat kjedet meg at jeg er ikke fristet til å skrive noe om den i det hele tatt. Jeg er i hvert fall ikke fristet til å skrive noe langt om den. For å være helt ærlig er det mye fra den boka som er glemt og jeg var lettet over å være endelig ferdig med den. Det lyder jo ikke godt når man har lest en bok eller hur?

Husker bare tørre beskrivelser av en rettsak. Jo, jeg liker å se rettsaker på tv og lese om det, men dette var relativt kjedelig og ingen spesielle karakterer interesserte meg. Advokat Patrick Butler syns jeg bare var fryktelig irriterende, rett og slett!

Så med dette beklager jeg for en diffus og kort omtale. Men som sagt, boka var så kjedelig at jeg orker nesten ikke å skrive om den. Jeg likte Sort messe og Stemmen som hvisket, men Heksesabbat var fryktelig, fryktelig kjedelig. Sorry! Les den på eget ansvar.
(Bokelskere.no)

I Heksesabatt hjemsøkes London av en giftmordskandale som politiet ikke klarer å løse. Advokat Butler, forsvarer for to av de mistenkte, setter i gang med egne undersøkelser og kommer opp i dramatiske situasjoner.



Original Tittel: Below Suspicion  
Norsk Tittel: Heksesabbat            
Forfatter(e): John Dickson Carr      
Sjanger: krim, klassiker, spenning, suspense
Målgruppe: Voksen    
Antall sider: Orker ikke å hente boka for å sjekke det ut.
Forlag:
International Polygonics
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 1949
Min utgave:
2007 (Innbundet) 
Lest:
29.04 - 18.05 (2012)
Kilde:
Kjøpt  
Plot:
2 (kjedelig og tørt)
Tittel: 3 (blir jo smånysgjerrig)
Omslag:
4 (enkelt og greit)
Baksidetekst:
3 (njas, ikke helt overbevist at det var noe for meg, men hvorfor ikke lese boka likevel? Man vet jo aldri.)
Persongalleri :
2 (mange kjedelige karakterer som jeg ikke ville bli bedre kjent med. Interesserte meg ikke.)
Skrivemåte:
2 (jeg vet at John Dickson Carr kan mye bedre enn dette!)
Favorittkarakter:
Ingen spesielle.
Slutten:
2 (Kunne ikke ha brydd meg mindre.)
Høydepunkt:
Enda en bok av Dickson Carr tilgjengelig.
Lavpunkt:
Stort sett hele handlingen og karakterene. Kjedelig lesestoff.
Terningkast:
2
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012) & Off the shelf (2012)

5 kommentarer:

  1. Kjipt at den ikke innfridde! Tittelen er jo så lovende...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp. Det får man si. Lovende tittel, men kjedelig innhold. Gjesp:)

      Slett
  2. Helt uenig. Den er bra. Sorry at den ikke innfrir forventningene til et moderne (adhd) publikum som må ha litt action annahvert minutt, for ikke å sovne..

    SvarSlett
  3. Der må du ha misforstått. Jeg liker eldre bøker der det ikke skjer noe hele tiden. Du kjenner meg ikke godt nok til å utdype det og jeg leser ikke bare moderne bøker. Jeg likte for eksempell Rebecca, det er en gammel bok der det ikke skjer all verdens, men den likte jeg godt.

    SvarSlett
  4. Og nei, jeg har ikke adhd, hvis du legger igjen kommentarer så skader det ikke å være hyggelig og gi konstruktiv kritikk istedet for å være frekk.... Jeg er nøye med at man behandler hverandre med respekt her inne.

    SvarSlett