| ”Det er en klubb.” ”Dere leker at salt er gift, og scorer et poeng om dere får puttet det i kaffen uten at noen merker det? All right, bli ikke såret. Jeg må av gårde nå.” |
Ingen mordsak er uløselige eller? ...
En gammel og uoppklart mordsak blir drøftet i en engelsk mordklubb hvor få har tatt turen innom. De snakker om en mordsak som skjedde for flere år siden. Om en mann som falt ut av et tårn, og visstnok ingen skal ha vært i nærheten da det skjedde. Ikke før like etterpå da mannen ble funnet død på bakken i nærheten av tårnet. En ting tyderr på at det ikke er en vanlig mordsak. Et bevis som viser at noe usannsynlig skal ha skjedd, men er det mulig?
Dette er min andre Carr bok. Etter store forhåpminger til Sort Messe, skuffet den meg et hakk og til min store overraskelse likte jeg Stemmen som hvisket mye bedre. Tenkte å gi Carr en sjanse til ved å lese i alle fall en bok til, og jeg likte Stemmen som hvisket mye bedre. Den har en herlig atmosfære som skaper uhygge. Jeg savnet det litt i Sort messe. Og handlingen er uten tvil superspennende. Stemmen som hvisket hadde faktisk noen scener som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og det har jeg savnet lengen når jeg koser meg med en god krim/horror bok. Dessuten måtte jeg hele tiden få vite hva som ville skje videre for boka gjorde meg så ekstremt nysgjerrig. Den var vanskelig å legge i fra seg! Dessuten er det jo gøy å prøve å løse mysteriene selv og sjekke om man har rett. Leke at man er detektiv mens man leser. Og Carr fikk i alle fall detektiven i meg i Stemmen somhvisket! Jeg måtte vite om mordet hadde noe med det overnaturlige å gjøre eller om detvar et menneske som sto bak. I kriminalbøker så vet man jo aldri.
Stemmen som hvisket er en uhyggelig kriminalroman som fortjener større publikum enn det den har fått. Boka er et godt eksempel på god, gammeldags grøss om du er på jakt etter det! En av mine favoritter i hvert fall!
Stemmen som hvisket er en uhyggelig kriminalroman som fortjener større publikum enn det den har fått. Boka er et godt eksempel på god, gammeldags grøss om du er på jakt etter det! En av mine favoritter i hvert fall!
| Bakpå Stemmen som hvisket: I en noe spesiell engelsk klubb beskjeftiger medlemmene seg med uløste mordsaker. Nå konsentrerer de seg om et mystisk, gammelt mord som fant sted i et middelaldersk tårn i Frankrike og som det tilsynelatende ikke er noen naturlig forklaring på. Alt tyder nemlig på at ingen var i nærheten av den myrdede da drapet måtte ha funnet sted … |
Forfatter(e): John Dickson Carr
Sjanger: krim, klassiker, spenning, suspense
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 185
Forlag: International Polygonics
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 1946
Min utgave: 2007 (Innbundet)
Lest: 22.04 - 29.04 (2012)
Kilde: Kjøpt
Plot: 6 (glimrende atmosfære og herlig uhygge)
Tittel: 5 (creepy)
Omslag: 4 (enkelt og greit)
Baksidetekst: 4 (kort og greit, hverken mer eller mindre)
Persongalleri : 4 (mange herlige, og interessante karakterer)
Skrivemåte: 6 (her var det virkelig skriveglød! Fengende skrivemåte som ga meg skikkelig leseglede!)
Favorittkarakter: Ingen spesielle.
Slutten: 6 (kunne ikke ha vært annerledes)
Høydepunkt: Herlig, grøssende atmosfære og uhyggelige scener.
Lavpunkt: Kan ikke komme på noen.
Terningkast: 6
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012) & Off the shelf (2012)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar