10. mars 2024

Det spøker på fjellet av Sidsel Jøranlid - fin bok for barn som vil prøve en skummel sjanger

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

For ved brønnhuset er det noe som beveger seg.

Han kan tydelig skimte et par øyne som lyser mot dem.

Et øyeblikk ser det ut som det er flere der også.

Så skummelt!


Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene. 

Simon og Sanne møter en dag andre barni området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

 

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med  persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om det søskenparet de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.


(Baksidetekst):

 

Simon og familien har arvet en hytte på fjellet.

De har vært der noen få ganger.


Nå er det påskeferie og endelig møter

Simon og søsteren Sanne noen andre barn.

Men hva er det egentlig som foregår på

den forlatte fjellstua over veien?

Hvorfor går Simon rundt med en 

dårlig følelse hele tiden?


Originaltittel: Det spøker på fjellet
Forfatter(e):
Sidsel Jøranlid & Cathrine Sandmæl (illustratør)
Sjanger:
Horror, spenning
Målgruppe:
Barn
Antall sider:
109
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt
:
2023
Min utgave:
2023 (Hardcover)
Lest:
10.02. - 14-02. 2024
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot:
4 Endelig litt horror for unge lesere som kanskje vil lese mer fra denne sjangeren. Selve plottet blir noe forutsigbart for oss voksne, men likevel har det sin sjarm.
Tittel
:
5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Liker handling med kaldt vær og som vekker isolasjonsfølelsen.
Omslag:
3 Det er noe stivt og er ikke glad i  karakterer på covere.
Baksidetekst:
4 Også en av grunnene til at jeg ville lese boka. Baksideteksten er også passe lang uten å fortelle for mye om innholdet.
Skrivemåte:
4 Det er jo en handling som er fortalt på en veldig rett frem aktig måte. Grunnen er vel at det er justert etter unge lesere og at boka er veldig kort. Så det blir ikke mye plass til stemning eller undertoner.
Favorittkarakter:
Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri:
3 Som nevnt blir det ikke mye tid til å bli kjent med persongalleriet. Man får bare et visst inntrykk. Det er ikke alltid nok.
Slutten:
3 Det ble altfor lettvint og som voksen er det lett å skjønne hva som foregår, men yngre lesere vil nok elske det.
Høydepunkt:
Endelig horror for unge lesere og på norsk. Det gis ut alfor lite bøker i denne sjangeren av norske forlag. Det er på tide. Likte også at handlingen var lagt til et sted hvor karakterene kunne føle på isolasjon.
Lavpunkt: For lett å skjønne sammenhengen som voksen leser, og handlingen tilfører ikke noe nytt i sjangeren, men tror heller ikke det var meningen at den skulle gjøre.
Terningkast: 4

Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2024

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar