- Ta med deg datamaskinen inn på huset når du er ferdig,
Sabrina. Jeg tror vi finner fasiten der.
- Jaha .... Hva får deg til å tro det?
- Webkameraet lyser rødt. Det kan se ut til at gamle Ågot
har filmet opptrinnet.
Det er ofte enten eller med serier. Etter en sterk førstebok, kan det lett gå nedover, men ikke i dette tilfellet.
Mørk etterforskning for FjellDenne gang er det familievold som er i fokus. En tynnkledd gutt blir funnet utendørs, og det er vanskelig for overbetjent Gabriel Fjell og resten av teamet å holde seg samlet under en slik etterforskning, med barn i bilde. De finner etter hvert ut at gutten og hans mor levde under beskyttelse og har skiftet navn, og det er mistanke om at det er faren hans som har funnet dem.
Samtidig får man innblikk i en journalists liv. Han er frilanser og er ikke den som gir seg med det første, og han blir oppmerksom på denne Ågot. Hun bor for seg selv og er dement, og hun påstår at hun har sett noen på eiendommen? Er det bare oppspinn?
Selv om Hundedager og Vargtimen fikk samme karakter, likte jeg temaet bedre i denne, enn i hans forrige bok. Ofte får man høre om familievold i media, noe som er ufattelig, men dessverre er det noe som skjer. Synes også at språket er blitt bedre i Hundedager. Renere og mer fengende. Det var også interessant å lese om kode 6: Ofre som må bytte navn og holde adressen hemmelig. Hele tiden lever de i frykt for å bli funnet av personen(e) de flykter fra. Det var også spesielt i begynnelsen i boka at det tok tid for politiet å finne ut hvem gutten var, siden ingen hadde meldt ham savnet. Det er lett å glemme at noen lever som denne gutten gjorde, under falsk identitet og hemmelig adresse.
Drahjelp fra Oslo
For å få litt drahjelp i saken, kommer Kripos inn i bildet, og Aida Ibrahim fra Oslo blir sendt til Haugesund. Hun blir gjort noe narr av siden hun har vært med på reality, men hun prøver å heve seg over andres meninger. Skjønner hvorfor Aida er der, men likevel følte jeg hun var litt i bakgrunnen.
Hele tiden veksler man å følge teamet på jobb, og hjemmelivet til Gabriel Fjell som er like kaotisk. Det er en del utfordringer med faren, og det er vanskelig for Fjell å strekke til siden han bor med faren og Makena. Så det er en del baller i luften for Fjell i denne oppfølgeren.
Temaet i forrige bok var trist, og det er også temaet i denne, men samtidig realistisk. Temaene i denne serien har så langt vært både aktuelle og såre. Selv om krim ikke er alvorlig sjanger i følge noen, er det en sjanger som tør å ta opp alvorlig tema, og sette fokus på det uten nødvendigvis å overdrive. Noe som er gjort her.
(Bakpå):
HUNDEDAGER ER ANDRE OK I GEIR TANGENS
KRIMSERIE FRA HAUGESUND MED OVERBETJTENT
GABRIEL FJELL OG KRIPOS-ETTERFORSKER
AIDA IBRAHIM I HOVEDROLLENE.
"I gamle sagn heter det seg at i 'hundedagene' på sensommeren
blir bikkjene gale, matvarene råtner, druknede dyr og mennesker
flyter opp til overflaten, og alt som har liv forderves. Hundedage-
ne er nedbryternes høytid.'
En liten gutt blir funnet drept i et turområde i Huagesund. Han er
slått i hjel med en stein og kastet nedfor en bratt skråning. Den
brutale volden mot det forsvarsløse barnet sjokkerer selv erfarne
politifolk. Overbetjent Gabriel Fjell og hans team må ha hjelp, og
Kripos-etterforskerne Aida Ibrahim kommer fra Oslo for å bistå ar-
beidet. Timer og dager går uten at noen melder gutten savnet og
til tross for at Gabriel Fjell og temaet hans arbeidet døgnet rundt,
klarer de ikke å identifisere gutten.
Samtidig vikler en lokal frilansjournalist seg inn i garnet, og velter
med det den første dominobrikken i dette dystre mysteriet.
Etter hvert avdekkes en historie, mørkere og farligere enn noen
kunne ane.
Originaltittel: Hundedager
Forfatter(e): Geir Tangen
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 345
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 26.09. - 17.10. 2023
Kilde: Anmeldelse
Plot: 5 Sterkt og realistisk tema som det er vanskelig for oss andre å sette seg inn i.
Tittel: 4 Ikke tittelen som interesserte mest denne gang, men det blir nevnt i handlingen, og det er en mening med tittelen.
Omslag: 3 Heller ikke det som gjorde at jeg ville lese boka. Litt lei av karakterer som står med ryggen til eller som løper. Synes at det er mye brukt.
Baksidetekst: 5 Fristende og ser ut til å være en mer realistisk krim i stedet for underholdende krim.
Skrivemåte: 5 Han skriver så blodet spruter, nei da. Skarpere, ryddigere, og mer fengende fortellerstemme denne gang, og ikke mange avsporinger underveis.
Favorittkarakter: Gabriel Fjell. Han prøver å være sterk til tross for sine feil og mangler.
Persongalleri: 4 Ikke alle var like interessante å lese om og som havnet noe i bakgrunnen, noe som ofte skjer i krimbøker.
Slutten: 3 Ikke den sterkeste delen av boka, men avslutninger er gjerne vanskelige.
Høydepunkt: Lettlest til tross for at temaet er vanskelig, men skriveriet hadde en fin flyt og få dødpunkter.
Lavpunkt: Ikke alt var like realistisk, noe man må regne med i krimbøker, og blir aldri helt klok på Aida.
Terningkast: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar