Olivia Henriksen 8: Damen i proseccotåken av Lene Lauritsen Kjølner - koselig og dramatisk skrivekurs

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

---

Det skulle ha tatt seg ut om noen av dem fikk øye på et viltkamera

festet med sorte blonder rett over veien for et drapsoffer. Jeg våget

ikke tenke på hva slags teorier det kunne føre til ...Og en viss

politimann kunne tenkes å kjenne igjen bh-en fra hjemlige trakter..

Jeg visste ikke helt hvordan jeg i så fall skulle forklare det.

---

Ikke mange damer er privatdetektiv.

Et lite snev av Mikke Mus
Men det er Oilvia Henriksen og samboeren hennes Torstein er politi. De jobber dog jobbe ikke sammen, da Olivia ofte får beskjed om å holde seg unna drapssaker. Det er bare det at Olivia har sin egen måte å jobbe på, og hun har for vane å være der det skjer, litt som Mikke Mus.

Noen beinrester blir funnet i hagen til en venninne av Olivia, og en ring med navnet Gro på. Hvem er denne Gro og er hun fra nærområdet? Da Olivia går i nabolaget for å spørre folk om noen kjenner noen som heter Gro, kommer Olivia over et mulig åsted. Inne i et av husene, finner hun noen livløs på gulvet og det er den berømte forfatteren Fie Frantzen. Er det virkelig et åsted eller var det bare en ulykke? Forfatteren var kjent for å sine venner og fiender. Olivia blir invitert til skrivekurs, og det gir henne en ypperlig mulighet til å snoke litt i miljøet, finne ut mer om den døde og den mulig skyldige.

Dette er bok nummer åtte i Olivia Henriksen og det er feelgood/kosekrim. Det er ikke en sjanger jeg leser mest av, så er ingen "ekspert" på det området. Olivia er noe for seg selv. Hun, som nevnt tidligere, har sin egen måte å jobbe på, og det er ikke bestandig hun klarer å gjøre som førstebetjent Evert Karlsen sier, om å holde seg unna alvorlige drapssaker. Hun liker også å spille litt skuespill på politistasjonen og ellers for å å få viljen sin og når hun fisker etter spor.

Skrivekurset er mer spennende å lese om enn samboerskapet
Syntes skrivekurset var det mest interessante med boka selv om det var fiksjon, for det var interessant å lese om forfattermiljøet. Mange forskjellige personligheter samlet på et sted. Så likte å være en del av det, og man bare forventer det verste. Olivia Henriksen er ikke spesielt troverdig som privatdetektiv, men hun har personlighet og vet hva hun står for. Men brydde meg ikke mye om samboerskapet hennes med Torstein som er noe trøblete, som det kan være i fleste forhold. Likte bedre å lese om jobben hennes og båndet til Evert fremfor privatlivet.

Lauritsen Kjølner skriver med god humor, glimt i øyet og Olivia Henriksen er noe for seg selv. Selv om dette ikke er troverdig krim, var det underholdende og det er en feelgood krim med sjarm.

---

(Bakpå):

 

Krimmens boblende prosecco - åttende bok om Olivia Henriksen.

Olivia snuser i mystiske beinrester og finner en vielsesring under hekken

til Vigdis Svingen. Er det menneskebein? Og hvem er ringens "Gro"?

Mens Olivia går dørbank i nabolaget, dukker det mest mystiske opp:

kioskromanforfatteren Fie Frantzen, Ankerholmens Barbara Cartland,

blir funnet død under sine egne bokhyller og antikke skrivemaskiner.

Mange sørger over  henne. Elskeren, datteren, naboer, kolleger... Eller gjør

de egentlig det? Fie hadde fiender, noe Olivia finner ut i snushøne-stil.

Det blir litt komplisert mens hun henger i stroppen under et viltkamera,

deltar på skrivekurs på Havnehotellet og kveiler seg i mindful-yoga,

for tankene kretser rundt Gro, beinrester og spørsmålet om hvem som

drepte Fie.

Etter å ha møtt bransjefolk, lokal litteraturelite og "wannabees",

stiger løsningen sakte fram. For Olivia snoker i saken, mer eller mindre i

samarbeid med Mona, Ulla, førstebetjent Evert Karlsen og sin egen,

noe skeptiske elskede, Torstein Krohn.

 

Kjølners første roman, Høyt  henger de, vant Maurits Hansen-prisen

"Nytt blod" for beste krimdebut i 2014.

"Man stapper bøkene om Olivia i seg som sukkertøy! Forfatteren har klart det igjen."

Bokbloggeren Hverdagsnett, Anne Lise Johannessen

"Finurlig, fengende, spennende, morsom, med elegant avslutning...

Terningkast 12 herfra! Øivin Fjeld, gitarguru og krimkonsument

---

Originaltittel: Damen i proseccotåken
Forfatter(e): Lene Lauritsen Kjølner
Sjanger: Feelgood/kosekrim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 253
Forlag: Fagervik forlag
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 06.12. - 17.12. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Fargerike personligheter, god humor og spennende plot.
Tittel: 3 Ikke det som fristet mest med boka eller det som avgjorde om jeg ville lese den eller ikke.
Omslag: 4 Fargerikt og sprekt. Forklarer boka på en god måte.
Baksidetekst: 4 Usikker på om det er min type krim, men velger å prøve for er jo svak for mordgåter.
Skrivemåte: 4 Mye humor, sjarm, småspennende og likte måten hun beskrev forfattermiljøet, selv om det var ment som fiksjon.
Favorittkarakter: Evert. Bare synd han ikke hadde større rolle.
Persongalleri: 5 Mange forskjellige personligheter man blir godt kjent med, likte båndet til de fleste og vennskapet.
Slutten: 3 Kanskje litt lettvint og forutsgibart. Ikke like sterkt som resten av boka.
Høydepunkt: Lettlest, liker blandingen av det mørke og humor,
Lavpunkt: Noe åpenbar slutt og ikke like interessert i å lese om Olivia og samboeren.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022

---