Mens vi kjørte av sted - igjen var det nesten ingen andre
biler i sikte - sa William: "Jeg er lei for all dritten jeg
utsatte deg for da vi var gift, Lucy." Han så rett framfor
seg på veien, han så avslappet ut mens han kjørte, hen-
dene hans var plassert nederst på rattet.
Jeg sa: "Det går bra, William. Jeg er så lei for at jeg ble
så merkelig."
Unikt vennskap
Lucy Barton er 63 år gammel, og hun har mistet sin andre ektemann, David. Han døde av sykdom og de hadde ikke barn sammen. Hun savner ham voldsomt, og prøver å holde sorgen på avstand. Heldigvis har hun fortsatt William, hennes første ektemann som hun har to døtre med. Selv om de har vært skilt i flere år, har de god kontakt og er gode venner.
I denne romanen får Lucy Barton et spørsmål fra William om hun vil være med på tur, fordi det er noen familighemmeligheter han har funnet ut av og som han vil undersøke videre, og ferden deres går til Maine.
Jeg fryktet at dette ville bli en noe damete roman, og det er ikke mye jeg frykter, men frykter dameromaner veldig mye. Jeg er ikke den som liker å lese om følelser og intimitet. Det interesserer meg ikke, men heldigvis var dette ikke en sånn bok. Dette er mer om tap, vennskap og stille opp for hverandre selv om man ikke lenger har et romantisk bånd til hverandre lenger. Liker at de kan erte hverandre uten at det ligger noe i det.
Lett og muntlig fortellerstemme
Litt uvant at boka er ikke delt opp i kapitler. Den er delt opp noe annerledes, men det fungerte helt fint. Det ga fortellerstemnen en muntlig tone. En fortellerstemme med mye flyt. Handlingen inneholder også mange pauser, som er satt opp på en annen måte fremfor å bruke kaptiler, men det opplevdes ikke som rart.
Følte ikke jeg ble godt kjent med Lucy Barton. Bare overflatisk og litt gjennom noen av tankene hun deler med leser, men det kan jo ha med at jeg ikke har lest de andre Lucy Barton bøkene. Man får nok et større inntrykk av henne da, når man leser de andre bøkene om henne, i stedet for kun denne ene boka. Men handlingsmessig følte jeg ikke at jeg måtte lese de andre bøkene om henne for det som eventuelt har hendt tidligere, blir nevnt i stikkordsform. Dermed er det ikke nødvendig å lese bøkene slavisk. Men, det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt og hva man foretrekker. Noen kan lese midt i en serie, og andre må begynne helt fra begynnelsen. Man er forskjellig.
En fin og lett roman om godt voksne mennesker som fremdeles lærer noe nytt om seg selv og hverandre, og som opplever gode og vonde ting i livet. Man er aldri for gammel til det.
(Bakpå):
"Jeg har lyst til å fortelle noen ting
om den første mannen min, William."
Hva kan vi si om dem som står oss nærmest?
Hvordan forteller vi om dem? Da Lucy Barton
mister den andre ektemannen sin, David, kjenner
hun også på sorgen over mannen hun først var gift
med, William, William plages av søvnløshet. Det
hender han ringer Lucy for å fortelle. Til slutt spør
han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det
er en familiehemmelighet han må finne ut av.
Hva vet vi om dem vi elsker? Hva binder oss
sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra
hverandre? Elizabeth Strout har de siste tiårene
etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere
- en unik skildrer av kjærlighet, klasse, kjønn og
aldring. I Åh, William! møter vi igje Lucy Barton
fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst
er mulig, i et vakkert og stillfarent mesterverk om
ensomhet, fellesskap, familie og forandring.
"Strout arbeider med hverdagens ord,
skaper gjentakelser, nøling og tausheter
i et enkelt og åpent språk, som likevel
treffer deg med tidevannets kraft."
New York Times
"Litteraturen hennes gir intrykk av en nesten
telepatisk forståelse for andre menneskers liv.
På tross av alt sinne og all fortvilelse de avdekker,
og all den bitterheten de vitner om, insisterer
Strouts bøker på livets overflod på den urealiserte
lykken livet alltid bærer i seg."
New York Review of Books
Originaltittel: Oh William!
Norsk tittel: Åh, William!
Forfatter(e): Elizabeth Strout
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 249
Forlag: Random House
Norsk forlag: Press
Utgitt: 2021
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 12.06. - 18.06. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Ikke så damete som fryktet. Hverdagsproblemer, humor og interessante relasjoner.
Tittel: 3 Man blir nysgjerrig og noe uvanlig tittel.
Omslag: 3 Oppfriskende farger og sommerlig, men det var ikke den delen av boka som fristet mest.
Baksidetekst: 4 Det som overtalte meg til å lese boka. Virket litt eventyraktig og liker å lese om familiehemmeligheter.
Skrivemåte: 4 Veldig muntlig, medrivende og det er ikke satt opp kapitler. Det er satt opp litt annerledes enn det man er vant til.
Favorittkarakter: William. Man blir ikke helt klok på ham og han har sin sjarm.
Persongalleri: 4 Man blir ikke kjent med så mange, men likte båndet mellom Lucy og William. Til tross for at de har vært skilt i flere år, klarer de likevel å være gode venner.
Slutten: 3 Den svakeste delen med boka. Hadde nok forventet noe mer.
Høydepunkt: Lettlest, sjarmerende, og likte at også voksne mennesker kan ha gode venner.
Lavpunkt: Noe monoton i midtpartiet før ting skjer, og man blir ikke så veldig godt kjent med karakterene som man ønsker, men det er ikke så rart siden boka er på under tre hundre sider.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Denne har jeg sett på noen ganger, men aldri somlet meg til å bestille. Du skriver overbevisende om boken, så jeg har den nå på planen til etter ferien. Håper du har en fin sommer Ina!
SvarSlettBare hyggelig å være til hjelp. Spent på hva du synes om den til høsten. =) Sommeren er kjedelig og langdryg, men blir bedre når høsten kommer. Den rette årstiden. God sommer! =)
Slett